- Byrådets sommerjobber for ungdom er ikke reelle springbrett inn i arbeidslivet

Da vi i Jobbsøkerhjelpen forstod at kommunen ønsket å være med på å forebygge ungdomsledighet var vi svært positive.

Etter å ha sett hvordan sommerjobbprosjektene gjennomføres i de ulike bydelene har vi imidlertid bekymringer til hvordan prosjektet kan utvikle seg videre, og hvordan store midler disponeres.

Vi mener at tross alt det gode ser vi alvorlige mangler i hvordan man har tenkt. Sommerjobbprosjektene slik de er nå er ikke reelle springbrett inn i arbeidslivet.

• Les også: Omgitt av asfalt og gamle bygårder jobber ungdom i Gamle Oslo som bønder

— Vi har suksessrate på 60 prosent

I Jobbsøkerhjelpen har vi veiledet hundrevis av ungdom ut i ordinært lønna arbeid siden 2017, og vi etterlyser at kommunen samarbeider i mye større grad med aktører som har erfaring med og kompetanse på ungdom og arbeid.

Når tema ungdom og arbeid er på dagsorden lurer vi på hvorfor aktører som oss, med over 60 prosent suksessrate, ikke er en selvsagt del av planleggingen og gjennomføringen av ungdomsjobbprosjektene - dette spørsmålet ønsker vi nå å rette til arbeidsbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Sommerjobb for ungdom i regi av bydelene innebærer at ungdom får jobb i bydelen deres. Mange av jobbene er i bydelene arbeidsgiver, men det er også inngått samarbeid med lokalt næringsliv, og mange ungdom får sommerjobb på kafé, matbutikker og klesbutikker.

— Det roses fra alle kanter

Formålet er å tilrettelegge for at ungdom får et springbrett inn i arbeidslivet ved å fylle cv-en. Det roses fra alle kanter, og det virker som at det er stor konsensus blant byråkrater, politikere, arbeidsgivere og ungdom om at dette er en vinn-vinn-situasjon.

Rekrutteringsprosessen i sommerjobbprosjektet innebærer at ungdommen fyller ut et enkelt søknadsskjema, ofte får de intervjuspørsmålene på forhånd av den som er sommerjobbansvarlig og de blir geleidet gjennom jobbsøkerprosessen.

Vi i Jobbsøkerhjelpen har veiledet mange ungdommer i jobbsøking og vært med i de virkelige rekrutteringsprosessene. Det er lite i bydelenes rekrutteringsprosesser som ligner på hva virkeligheten har å by på. Det er riktig at man har bedre sjanse for å få jobb hvis man har arbeidserfaring, men ungdommene sitter igjen med lite kunnskap om hvordan man egentlig søker jobb.

— Ungdom kapable til å skaffe seg arbeid sjøl

Vi reagerer også på ordlyden når prosjektet omtales med at «bydelen gir ungdom arbeid» og hvordan sommerjobbprosjektene blir løftet frem som det som skal redde ungdom fra arbeidsledighet. I Jobbsøkerhjelpen vet vi at ungdom er kapable til å skaffe seg arbeid sjøl, med riktig veiledning og hardt arbeid.

Vi mener prosjektet kan bli mer virkelighetsnært med et reelt samarbeid med næringslivet. Dagens samarbeidet innebærer at privat næringsliv tilbyr ungdommene en arbeidsplass og vurderer muligheten for videre ansettelse, mot at bydelen betaler lønna.

I realiteten betyr det at bydelene formidler gratis arbeidskraft. Vi mener bydelene sender uheldige signaler dersom de serverer privat næringsliv ung motivert arbeidskraft gratis. Dette ligner på den kritiserte ordningen med overdreven bruk av praksisplass.

— Få etterlyser tall og resultater

Få arbeidsgivere takker nei til gratis arbeidskraft, og dermed blir det færre sommerjobbutlysninger og en hardere kamp om jobbene som er tilgjengelige for ungdom. Vi mener at ungdom fortjener lønn for deres innsats, og vi mener at det er deres arbeidssted som skal betale for jobben ungdommene gjør.

Hva med å dele lønnsutgiftene med arbeidsgiver, eller inngå avtaler som forplikter næringslivet til å ansette ungdommer på deltid utover året for å gi dem en sjanse i etterkant av sommerjobbprosjektet?

Det blir brukt enorme summer på å få ungdom ut i arbeid i bydelene. Likevel er det få som etterlyser konkrete tall og resultater. I en sentrumsbydel var det over 200 ungdommer som fikk tilbud om sommerjobb i 2019, og det ble inngått samarbeid med ti ulike matbutikker i bydelen.

Det er vanskelig å finne konkrete tall om hvor mange som fikk tilbud om jobb etter sommerjobbprosjektet i matbutikkene. Det vi har funnet hittil er formuleringer om at “noen fikk tilbud om jobb”. Dette er ikke godt nok for å evaluere kost/nytte.

— Ensidig fokus på formidling

Vi i Jobbsøkerhjelpen vet at det å forebygge arbeidsledighet er en good-fix, ikke quick-fix. Ung arbeidsledighet er en kompleks samfunnsutfordring som trenger ulike innfallsvinkler. Sommerjobb for ungdom-prosjektet er kun en av løsningene, og det er frustrerende å se at det blir behandlet som om det er det eneste svaret.

Det å gi en ungdom en jobb i to/tre uker er bra, men vi vet at lønn ikke er det eneste viktige med jobb. De midlertidige praksisplassene sommerjobbprosjektet tilbyr gir ikke nødvendigvis tilhørigheten, forutsigbarheten, eierskapsfølelsen og mestringsarenaen en fast deltidsjobb kan gi.

Og det ensidige fokuset på hjelp til formidling, ikke styrking av den enkeltes evne til å søke jobb, gjør prosjektet lite bærekraftig. Det kan også bygges opp forventninger hos deltagerne om å få jobb, og hos arbeidsgivere om gratis arbeidskraft formidlet gjennom kommunale midler.

— Vi kan bidra til flere unge i arbeid

Derfor syns vi det er viktig at kommunen planlegger hvordan sommerjobbene kan bli reelle springbrett inn i arbeidslivet. Vi vet at det utvikles ulike løsninger for å forebygge ledighet blant unge, og vi mener det er viktig at kommunen involverer flere aktører med erfaring på feltet for å finne helhetlige løsninger.

Vi håper byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og arbeidsbyråd Rina Mariann Hansen er villige til å inkludere aktører som oss i arbeidet med å styrke ungdomsjobbsatsningene fremover.

Vi har gode resultater å vise til og mener vi kan bidra til å få flere ungdommer ut i arbeid.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.