Omgitt av asfalt og gamle bygårder jobber ungdom i Gamle Oslo som bønder

I bratt terreng mellom Urtegata på Tøyen og Sørligata på Enerhaugen finnes vi den litt hemmelige hageflekken Gartnerløkka. Ryktene vil ha det til at det var en gartner som i sin tid gjorde noe ut av den lille flekken.

Park har det vært siden 1985, og nå får denne, og andre små, grønne flekker i bydel Gamle Oslo en etterlengtet oppgradering.

Det har akkurat sluttet å regne, og sola titter gjennom de knallgrønne trærne i parken. Syv-åtte ungdommer er fordelt på flere steder i parken, og ei lita, energisk dame fyker rundt og gir kjappe beskjeder.

• Les også: Ruter og Sporveien vil ikke ha trikk til Filipstad. Fraråder også trikk over Vålerenga

— Imponert over satsingen

Noen ord kommer på engelsk, andre på norsk. Noe er skryt, men ikke alt. Men hun smiler hele tiden. Fyrverkerieet i olivengrønn shorts og vinrød t-skjorte er Natalie, den relativt nyansatte bydelsbonden i Gamle Oslo.

— Jeg er så glad for at jeg fikk denne jobben. Jeg søkte med en gang jeg så annonsen. Jeg er så imponert over at bydelen gjør denne satsingen, forteller hun.

Sjefsbonden heter egentlig Natalie Keene. Hun kom i sin tid til Norge fra Australia for å ta en master i agroøkologi.

Hun forteller at det er et slags makroperspektiv på matsystemet, og ifølge bybonden er Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås den eneste utdanningsinstitusjonen som tilbyr dette studiet. Hun fullførte studiet i 2018.

• Les også: - Håp for Kværnerbyen, Høyenhall, Etterstad og Kværnerhøyden

Bratt læringskurve for ungdommene

Engasjementet varer i tre måneder. Først to ukers planlegging, så følger to ganger fire ukers praksis med ungdommer, før det hele avsluttes med en evalueringsrapport.

— Dette er et pilotprosjekt. I tillegg til at jeg vil lære ungdommene å forstå hvor maten kommer fra, håper jeg å åpne øynene deres for ulike fremtidige yrkesvalg.

— I tillegg til gartner kan man for eksempel bli landskapsarkitekt, jobbe med trepleie eller urban planner. Mulighetene er mange, forsikrer den engasjerte sjefsbonden.

— Hvordan tar ungdommene dette?

—De er helt fantastiske! Læringskurven er veldig bratt, for noen var det å stikke hendene ned i jorda en utfordring i seg selv, ler Natalie.

— Ei jente påpekte hvor møkkete hun var blitt. Nå har du blitt bonde, svarte jeg da.

I et bed som går nedover langs de ene kanten finner vi en konsentrert Chadia Talhioui (22).

— Dette er fjerde året jeg jobber med urbant landbruk. Egentlig jobber jeg på biblioteket på Tøyen, men jeg har tatt permisjon fra jobben for å være med her. Dette er så gøy! Nå har jeg ansvar for et team på fem ungdommer, forteller Chadia mens hun planter ulike kålsorter i bedet.

• Les også: Åtte måneder forsinket er trappen endelig på plass ved Sørenga bro

Skaper kontakt mellom ungdom og beboere

Hun forteller videre at ungdommene er mye mer positive til oppgavene enn hun hadde forventet og at det lover godt for de grønne lungene i Gamle Oslo.

Ungdommene kommer lett i kontakt med de nærmeste naboene, og dette er viktig for å skape lokalt engasjement. Ett av målene er å få de som bor i nærheten til å ta del i vedlikeholdet og driften av det urbane landbruket.

— Bydel Gamle Oslo hadde flere tanker i hodet da de satt igang dette prosjektet, forteller Stina Lindholm.

Hun er ansatt som miljøkonsulent i bydelen, og er dessuten prosjektleder for "unge bybønder"

Det handler i følge Stina Lindholm om å ta tilbake de grønne lungene som finnes i bydelen, og om å skape trygge byrom.

Et annet poeng er å lære ungdommene om urban dyrking. Dette handler både om miljøbevissthet og å vise ungdommen hvor maten kommer fra. "Fra jord til bord".
Til slutt handler dette om å gi ungdommene mulighetene til å forberede seg på et fremtidig arbeidsmarked.

— Mange sommerjobber forsvant i koronapandemien. Vi hadde 350 søkere på ulike stillinger i bydelen, og 100 av disse har fått jobb. Målet er at de som er med her skal få et ferdighetsbevis som viser kompetanse, forklarer miljøkonsulenten.

• Les også: Kunsten på Y-blokka fjernes i slutten av juli

Gir ungdommen kompetanse

Om Natalie Keene var interessert i denne stillingen, var bydelen minst like interessert i henne.

— Med en gang jeg så søknaden hennes og fikk snakket med henne tenkte jeg; hun må vi ansette før noen andre gjør det, ler Lindholm.

— Natalie gjør en fantastisk jobb, og for mange av ungdommene er hun det første møtet med en sjef på arbeidsplassen. Hos Natalie er de i trygge hender, forsikrer hun.

Miljøkonsulenten har klokkertro på at dette er fremtiden for bydelen. I tillegg til Gartnerløkka og Vaterlandsparken, jobber de med flere lignende prosjekter i Gamle Oslo.

Hun kan også fortelle at det er lite eller ikke noe hærverk å snakke om. I fjor ble en diger squash borte. Det er det verste som har skjedd.

— Det å ta disse små parkene tilbake er veldig viktig for de som bor i bydelen, understreker hun.

— Dette er hagene til de som bor her. Klarer vi å gjøre disse stedene mer attraktive blir det lettere for beboerne i området å føle eierskap. Vi trenger flere bybønder, smiler hun.

— Hvem er det som skal spise alle disse grønnsakene?

— De som har lyst på dem. Aller helst de som bor i området. Det er deres hager og deres grønnsaker, sier miljøkonsulenten.

Alle skal få!

Tilbake hos sjefsbonden Natalie forsøker vi å oppsummere litt hva hun tenker om prosjektet utover de få ukene det foregår. Og hva det vil ha å si for ungdommene som er med.

— I dette prosjektet oppfordrer jeg ungdommene til å snakke sammen. Ikke komme til meg hver gang de lurer på noe. Bruke luktesansen. Finn ut om planten de jobber med lukter det samme som den de finner på tallerken hjemme ved matbordet.

Om det blir urbane bønder eller ikke av disse ungdommene er ikke Natalie Keenes hovedfokus.

— Jeg håper de prøver ut så mange veier som mulig før de bestemmer seg for hvor de vil gå. Jeg vil bare hjelpe de litt på vei, avslutter den australske bybonden i Gamle Oslo.

PS: Tusen takk for at du abonnerer. Det betyr at vi kan lage gode saker om byen vår, fra der du lever.