– Vandalisering av kunstverk i Oslo stopper ikke klimakrisen

Kampen for en mer offensiv klima- og miljøpolitikk alltid vært en av mine største hjertesaker. Konsekvensene kommer til å tilta i økende grad, og saken kommer ikke til å avta i viktighet i århundret vi lever i. Derfor blir jeg skuffet over enkelte av aksjonene som nå finner sted i byen vår. Vandalisering av kunstverk stopper ikke klimakrisen.

Tilgrising av Monolitten i Vigelandsparken og forsøk på å lime seg fast til Skrik på Nasjonalmuseet er to av klimaaksjonene vi har sett i Oslo den siste tiden. Selv om jeg både deler frustrasjonen over manglende klimahandling fra politikerne og er enig i det politiske budskapet til aksjonistene, tror jeg de skader klimasaken mer enn de gagner den.

Pluss

Alnaelva har vært avløpsrør og søppelkasse for Groruddalen: - Ryddes det opp, vil tomtene langs elva stige i verdi

— Det er et kjempepotensial for Alnaelva og områdene rundt, mener NIVA-forsker Ingrid Nesheim. Forutsetningen er at det ryddes skikkelig opp langs elva gjennom Groruddalen. Alnaelvas venner har ideene. Nå vil de se resultater.

Ingen overbevises

Ikke én eneste person jeg har snakket med har endret standpunkt om oljeleting på grunn av vandalisering av kunstverk. Derimot tror jeg mange kjenner på en avsmak og skremmes bort fra miljøbevegelsen.

Hvorfor engasjerer ikke aksjonistene seg i et parti eller en organisasjon som faktisk jobber for en mer offensiv klimapolitikk? Det tror jeg har mye mer effekt. Jeg deler utålmodigheten, men vi kan ikke sette institusjonene og demokratiet til side.

Vold ødelegger tilliten

Enda mer skremmende er truslene om bruk av vold i klimakampen som blant annet klimaaktivist Joachim Skahjem fremsatte på “Debatten”. Jeg mener vold aldri er greit, uansett hvor viktig en politisk sak er.

Vold og trusler ødelegger tilliten i samfunnet vårt og polariserer debatten. Verst av alt øker det sannsynligheten for at noen kan komme til skade. Heldigvis har en samlet miljøbevegelse tatt avstand fra dette.

Klimahandling nå

Vi er mange som bruker tiden vår på å jobbe for et taktskifte i norsk klima- og miljøpolitikk, både i politiske partier og organisasjonslivet. Selv vil jeg stille til valg for Partiet Sentrum i Oslo, blant annet for nettopp å jobbe for en mer offensiv klimapolitikk. Men jeg kommer aldri til true med voldsbruk eller vandalisere kunst, selv om klimakampen er min hjertesak.

Politikerne, både i bystyret og på Stortinget, bør føre en grønnere politikk. Og klimaaktivister som enten truer med vold eller vandaliserer kunstverk bør gå i seg selv.

Denne saken er for viktig til å ødelegge med polariserte debatter og ekstremisme. Vi trenger konstruktiv klimahandling.