Reagerer på lovbrudd hos private omsorgsfirmaer: - Dette må det ryddes opp i

En ny rapport fra velferdsetaten avdekker en rekke regel- og lovbrudd ved private firmaers omsorgstjenester for psykisk syke og utviklingshemmede i Oslo.

— Kontroller avdekker uryddige forhold på flere områder, skriver etaten i rapporten om kommunens omsorgskjøp fra private firmaer.

• Les også: Lovbrudd hos private firmaer med omsorg for utviklingshemmede i Oslo: - Ulovlige vakter, manglende kontrakter og brudd på lønns-bestemmelser

— Veldig alvorlige lovbrudd

Det var den mangeårige oslopolitikeren Ivar Johansen (SV) som på sin blogg først omtalte rapporten. Nå reagerer Arbeiderpartiets helse- og sosialpolitiske talsperson i bystyret, Jon Reidar Øyan, på regel- og lovbruddene som avdekkes.

— Velferdsetaten har levert en god, men også veldig alvorlig rapport. Det er ikke sånn vi vil eller skal ha det i Oslo. Her er det avdekket både mangler ved innholdet i enkeltkontrakter og en rekke lovbrudd knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, sier Øyan til VårtOslo.

— Her er det mye å ta fatt i. I Oslo skal vi ha ryddige og gode arbeidsforhold og kontrakter. Dette må det ryddes opp i, sier Øyan.

Jon Reidar Øyan ber nå byrådet om fortgang i innføring av Oslo-modellen overfor private omsorgsaktører som selger tjenester til kommunen. Øyan har også sendt spørsmål om lovbruddene til helsebyråd Robert Steen (Ap), der han ber byrådet følge opp rapporten raskt.

Oslo-modellen er en ordning der kommunen forplikter seg til å blant annet jobbe mot sosial dumping innen byggebransjen. Av de 170 kommunene i landet som har lignende egenforpliktelser overfor byggebransjen er Oslo kommune klart strengest.

• Les også: Koronavakter fra selskap uten tariffavtale på videregående skoler. — Det bør lyse røde lamper, sier tillitsvalgt

Lang liste med regel- og lovbrudd

Her er en sammenfattet liste over funnene i rapporten:

• Høy andel midlertidig ansatte.
• Hjemmelsgrunnlag for midlertidig ansettelse fremgår ikke av arbeidsavtalene.
• Flere har vært ansatt lenger enn fristene i arbeidsmiljøloven og har krav på fast ansettelse.
• Mange vakante stillinger i grunnturnusene.
• Høy andel deltidsansatte.
• Uklare turnuser (mangler døgnskille, er ikke signert av tillitsvalgte).
• Mangler i arbeidsavtalene.
• For lange vakter.
• Uforsvarlige arbeidstidsordninger.
• Brudd på reglene om søndagsarbeid og arbeidsfri mellom vakter.
• Bakvakter som ikke er regulert.
• Avvik fra medleverforskriftens regler om arbeidstid.
• Ulovlige kombinasjonsvakter.
• Brudd på bestemmelser om lønn.
• 89 tidsubegrensede kontrakter (løpende) som er inngått mellom 2000 og 2010.
• 52 kontrakter er uten klausul om kontroll av lønns- og arbeidsvilkår.
• 55 utløpte kontrakter hvor bruker fremdeles er i tiltaket.

Bydelene betaler over 493 millioner årlig til private omsorgsfirmaer

— Denne rapporten viser gjennomgående hvor viktig det var at byrådet utvidet Oslo-modellen til å omfatte helse- og omsorgssektoren i januar 2019. Så vidt meg bekjent er denne rapporten utarbeidet med utgangspunkt i kontrakter som var inngått før Oslo-modellen trådte i kraft, sier Jon Reidar Øyan.

Samlet dreier det seg om store summer og mange ulike avtaler og kontrakter med over 70 ulike private omsorgsleverandører. Om lag 260 kontrakter med Oslo kommune er gjennomgått i velferdsetatens rapport. Totalt dreier det seg om en årlig sum på over 493 millioner kroner betalt fra kommunen og bydelene til de private omsorgsfirmaene.

— Når bydelene skal inngå nye kontrakter, forventer jeg at de følger seriøsitetskravene i Oslomodellen for helse- og omsorgssektoren til punkt og prikke. Her er det ingen unntaksregler. Bestemmelsene er også obligatorisk for enkeltkontrakter, sier Ap-politikeren.

Uklart om tilbudet er forsvarlig

I rapporten påpekes det at det kan hende at utviklingshemmede eller psykisk syke skulle hatt en tjeneste som var innrettet annerledes eller med et annet omfang. For eksempel ved at brukeren har behov for høyere eller annerledes bemanning.

— Det blir i stor grad leverandøren som utformer tjenesten og vurderer hva bruker bør og skal få innenfor avtalt pris, når kontrakten ikke regulerer dette. Vår erfaring er at bydelene ofte ikke har tilstrekkelige ressurser til å følge opp brukeren like tett som de ønsker, skriver velferdsetaten i rapporten.

Dette vanskeliggjør vurderingen av om utviklingshemmede og psykisk syke mottar riktige og forsvarlige tjenester, mener etaten.

— Jo mindre informasjon og kunnskap bydelen har om brukeren, jo vanskeligere blir det for kommunen å vurdere om bruker mottar riktig tjeneste i et riktig omfang, heter det i rapporten.