Lovbrudd hos private firmaer med omsorg for utviklingshemmede i Oslo: - Ulovlige vakter, manglende kontrakter og brudd på lønns-bestemmelser

Våren 2018 ble det bestemt at Oslo kommune skulle sette tre jurister til å gå gjennom kjøp av omsorgstjenester fra private firmaer. Det var særlig kommunens bruk av private til å ivareta omsorgen for utviklingshemmede og psykisk syke som skulle granskes.

Nå foreligger resultatet av kommunens gransking av både firmaene og bydelenes kjøp av omsorgstjenester. Velferdsetaten har samlet inn enkeltkontrakter fra bydelene og systematisert disse.

• Les også: Koronavakter fra selskap uten tariffavtale på videregående skoler. — Det bør lyse røde lamper, sier tillitsvalgt

Bydelene betaler over 493 millioner årlig til private omsorgsfirmaer

Samlet dreier det seg om store summer og mange ulike avtaler og kontrakter med over 70 ulike private omsorgsleverandører. Om lag 260 kontrakter med Oslo kommune er gjennomgått, og totalt dreier det seg om en årlig sum på 493 millioner kroner betalt fra kommunen til de private firmaene.

— Leverandørene er alt fra store konsern med flere datterselskaper, til enkeltpersonforetak. Det er både leverandører som har rammeavtale med Oslo kommune i tillegg til enkeltkontraktene, og leverandører uten rammeavtale, står det i rapporten fra velferdsetaten.

Funnene i rapporten fra velferdsetaten er graverende og det avdekkes lovbrudd, manglende kontrakter og at flere av Oslos 15 bydeler har dårlig kontroll på kjøp av tjenester fra private omsorgsfirmaer.

Manglende kommunal kontroll og lang liste regel- og lovbrudd hos firmaene

Her er en sammenfattet liste over funnene i rapporten:

• Høy andel midlertidig ansatte.
• Hjemmelsgrunnlag for midlertidig ansettelse fremgår ikke av arbeidsavtalene.
• Flere har vært ansatt lenger enn fristene i arbeidsmiljøloven og har krav på fast ansettelse.
• Mange vakante stillinger i grunnturnusene.
• Høy andel deltidsansatte.
• Uklare turnuser (mangler døgnskille, er ikke signert av tillitsvalgte).
• Mangler i arbeidsavtalene.
• For lange vakter.
• Uforsvarlige arbeidstidsordninger.
• Brudd på reglene om søndagsarbeid og arbeidsfri mellom vakter.
• Bakvakter som ikke er regulert.
• Avvik fra medleverforskriftens regler om arbeidstid.
• Ulovlige kombinasjonsvakter.
• Brudd på bestemmelser om lønn.
• 89 tidsubegrensede kontrakter (løpende) som er inngått mellom 2000 og 2010.
• 52 kontrakter er uten klausul om kontroll av lønns-og arbeidsvilkår.
• 55 utløpte kontrakter hvor bruker fremdeles er i tiltaket.

Uklart om tilbudet er forsvarlig

— Det blir i stor grad leverandøren som utformer tjenesten og vurderer hva bruker bør og skal få innenfor avtalt pris, når kontrakten ikke regulerer dette. Vår erfaring er at bydelene ofte ikke har tilstrekkelige ressurser til å følge opp brukeren like tett som de ønsker, skriver velferdsetaten i rapporten.

Dette vanskeliggjør vurderingen av om utviklingshemmede og psykisk syke mottar riktige og forsvarlige tjenester, mener etaten. I rapporten påpekes det at det kan hende at utviklingshemmede eller psykisk syke skulle hatt en tjeneste som var innrettet annerledes eller med et annet omfang. For eksempel ved at brukeren har behov for høyere eller annerledes bemanning.

— Jo mindre informasjon og kunnskap bydelen har om brukeren, jo vanskeligere blir det for kommunen å vurdere om bruker mottar riktig tjeneste i et riktig omfang, heter det i rapporten.

Kontrakter mangler klausul om kontroll

— En annen uheldig konsekvens av utydelige eller manglende krav i kontrakten, er at det blir svært vanskelig for kommunen å vurdere om det betales riktig pris for tjenesten. Risikoen for at kommunen betaler for mye er høyst reell, skriver etaten.

Mange av kontraktene bydelene i kommunen har inngått mangler klausuler om kontroll av lønns- og arbeidsforhold. Dermed vanskeliggjøres kommunens kontrollmuligheter fordi de private omsorgsfirmaene kan hevde at det ikke finnes hjemmel til å utføre kontrollene, påpekes det i rapporten.

Velferdsetatens gransking avdekker en lang rekke graverende arbeidsforhold for ansatte ved de ulike tjenestene private firmaer har solgt til kommunen. For eksempel avdekker rapporten at ansattes arbeidstid ved flere omsorgstilbud har et omfang langt utover arbeidsmiljølovgivningens grenser.

— Har regler for byggebransjen, men ikke for omsorg av utviklingshemmede

Med andre ord er det gjennom velferdsetatens rapport avdekket rene lovbrudd som står i grell kontrast til Oslo kommunes praksis overfor byggebransjen ved oppføring av kommunale bygg.

I rapporten trekkes det paralleller til Oslo-modellen, en ordning der kommunen forplikter seg til å blant annet jobbe mot sosial dumping innen byggebransjen. Av de 170 kommunene i landet som har lignende egenforpliktelser overfor byggebransjen er Oslo kommune klart strengest.

— Samfunnsansvar er et viktig område for kommunen, og et område vi svikter på når kontraktene mangler nødvendige bestemmelser for ivaretakelse av dette ansvaret, skriver velferdsetaten.

— Vurderes som uheldig og bør forbedres

Men innenfor kjøp av omsorgstjenester til kommunens utviklingshemmede eller psykisk syke innbyggere foreligger ikke noe lignende Oslo-modellen. Velferdsetatens rapport avdekker at det i stor grad er opp til hver enkelt bydel å kjøpe private omsorgstjenester til de kanskje svakest stilte innbyggerne.

— Kontrollene våre avdekker uryddige forhold på flere områder. Flere avvik gjelder forhold som er tatt inn i Oslo-modellens seriøsitetsbestemmelser, som heltidskultur, fast ansatte i størst mulig stillingsgrad og krav om lønns- og arbeidsvilkår, men som ikke er regulert i enkeltkontraktene. Dette vurderer vi som uheldig og et område som bør forbedres, konkluderer velferdsetaten i rapporten.

Den mangeårige SV-politikeren Ivar Johansen har på sin blogg lagt ut velferdsetatens rapport i sin helhet. Du kan lese rapporten ved å klikke her og gå til lenken Johansen har lagt ut.