- Hvem bryr seg om det er lov eller ikke lov å brenne Koranen? Mest av alt synes jeg synd på SIAN

Det må være fryktelig tungt og ubehagelig å bære på. Hvis man hører en hvilken som helst historie av en tidligere ekstremist, uavhengig av hvilken ideologi de tilhører, så er denne fryktelig tunge byrden av hat og forakt, det som man trekker frem som det vondeste.

Det å skulle bruke all sin energi på å hate og opprettholde et hat mot andre mennesker.

• Les også: – Vi oppfordrer oslofolk til å protestere mot anti-muslimsk rasisme. Men fredelig. Våre trygge omgivelser bør ikke invaderes av hatytringer

— Ytringsfrihet eller hatkriminalitet?

I det siste har vi alle snakket mye om koranbrenning i lys av det som har skjedd i Sverige og i lys av sirkus SIAN som igjen er på turne her i landet. Diskusjonen går hovedsakelig på om det er lov eller ikke lov å brenne religiøse bøker i Norge. Om det er ytringsfrihet, eller hatkriminalitet.

Denne diskusjonen tenker jeg er en avsporing. Hvem bryr seg om det er lov eller ikke? Det er uansett en ekstremt barnslig og infantil handling som de aller fleste av oss ikke kunne funnet på å gjøre en gang. Som majoriteten av samfunnet moralsk, etisk og verdimessig synes er helt uakseptabel.

— Ingen blir straffeforfulgt for å være drittsekk

Det er sånn man oppfører seg etter et opprivende samlivsbrudd når man insisterer på å brenne alle klærne til partneren sin, som om det liksom skal gi noen bedre selvfølelse etterpå. Det er mange ting i samfunnet vårt som er lov å gjøre, men som de færreste av oss ville nedverdiget oss til.

Det er for eksempel ingen lov som forbyr deg å sabotere for eldre på bussen, så de ikke får noe å holde seg i, eller et sted å sitte. Ingen hadde blitt straffeforfulgt for å være en beint ut drittsekk.

Det er ingen lov som hindrer meg i å la kvisten fly i trynet på turkameraten som går bak meg på skogstur. Allikevel, så blir det å ta hensyn sett på som en forventet måte å oppføre seg på.

— Å ta hensyn er en selvfølge

For vi i samfunnet har moraler og verdier som ikke er nedfelt i lover, som vi som samfunn og flokk i fellesskap har definert at skal styre vår sosiale interaksjon med hverandre. En positiv form for sosial kontroll og korreks av ekstremt avvikende handlinger og holdninger.

DEBATT

– Ja, for all del! Vi har nok å slite med i bydel Gamle Oslo, men vi har også sjukt mye bra å skilte med. Bare hør her

Vi tramper ikke inn i andres hus med skitne støvler og passer på å gni dem ekstra godt på det rådyre arveklenodiet av et indisk teppe. De fleste av oss tenker at slike ting er selvfølger. Vi behandler andre, som vi ønsker at de skal behandle oss.

Vi prøver etter beste evne å være gode kollegaer, gode medmennesker og gode eksempler for de som skal vokse opp etter oss.I dagliglivet vårt så trenger vi ikke at enhver handling er lovregulert.

Vi reiser oss for eldre på bussen. Hvis noen faller av sykkelen eller skader seg, så hjelper vi dem opp igjen og støtter dem til de klarer å stå på beina. Som medmennesker så forventer vi en viss oppdragelse, et visst moralsk kompass. Her er standarden mye strengere enn Norges lover.

— Vi burde si klart ifra

Vi burde også klart si ifra at det er uakseptabelt av en gruppe mennesker å håne, latterliggjøre, sjikanere og hetse en hel gruppe mennesker ved å trappe opp utenfor deres hellige hus og brenne deres hellige bok.

Det bryter med en hver norm og en hver oppfatning av hva som er greit og ikke i samfunnet. De hevder å sloss på vegne av Norge og på vegne av det norske folk. Kanskje det er på tide å vise enda tydeligere at de ikke snakker på andres vegne enn seg selv?

— Mest av alt synes jeg synd på dem

Det burde ikke være en eneste muslim i en motdemonstrasjon. Den bør bestå utelukkende av folk som er drittlei av SIAN som påberoper seg å snakke på deres vegne. Personlig mener jeg at hvis de har lyst til å oppføre seg som forsmådde treåringer som ikke har fått viljen sin og begå gjentagende sosiale selvmord, så bør de få lov til det.

Å være fylt av så mye hat, forakt og frykt. Det må være fryktelig tungt og ubehagelig å bære på. Hvis man hører en hvilken som helst historie av en tidligere ekstremist, uavhengig av hvilken ideologi de tilhører, så er denne fryktelig tunge byrden av hat og forakt, det som man trekker frem som det vondeste. Det å skulle bruke all sin energi på å hate og opprettholde et hat mot andre mennesker.

Mest av alt, så synes jeg synd på dem.