Koran-brenningene har skjedd uten tillatelse fra politiet og har funnet sted utenfor moskeene på Tøyen, Stovner og Mortensrud. På vei til fredagsbønn på Mortensrud en dag i mars, intervenerte noen for å slokke brannen. Da ble en person sprayet i ansiktet.
Samme måned oppsøkte SIAN Tøyen, hvor de tente på Koranen, samtidig som de sprayet forsvarsspray ut vinduene mot dem som nærmet seg. På et tidspunkt oppsto det fare for alvorlig personskade, da SIAN-lederen rygget bilen, selv om det var mennesker bak han.
Farlig forsvarsspray
Det er ikke uvanlig at SIAN tar i bruk forsvarsspray i forbindelse med aksjoner i Oslo. Det å bli påført slik spray er imidlertid ikke bare ubehagelig, det kan også forårsake fysisk skade.
Da SIAN i fjor brant Koraner utenfor Oslo rådhus, grep rådhusvektere inn. Den ene vekteren hadde synlig minoritetsbakgrunn, og ble på sjikanerende vis spurt om han var muslim. Den andre ble kalt forræder og sprayet i ansiktet, noe som førte til en smertefull netthinneskade.
Koran-brenningene er rasistiske
Mange forstår ikke hvorfor muslimer provoseres av Koran-brenning og mener det er et uttrykk for at vi er lettkrenkede og ikke tåler religionskritikk. Da er det viktig å gjøre oppmerksom på at Koran-brenningene ikke kan fortolkes som isolerte «ytringer», men må forstås i lys av hva som formidles, hvem som formidler det og med hvilken intensjon.
Koran-brenningen blir et symbol på muslimhat i en tid hvor muslimer i flere deler av verden lider under stadig mer omfattende og aggressiv islamofobi.
SIAN er tydelige på at de ønsker å fengsle og deportere muslimer, og gjennom Koran-brenning kommuniserer de at muslimer er uønskede i Norge. SIAN begynte å brenne Koraner som ledd i sine hatmarkeringer etter inspirasjon fra Rasmus Paludan fra det danske partiet Stram Kurs. Paludan er åpen om at målet er å tilintetgjøre verdens muslimer og kaste samtlige ut fra Danmark.
Politiet sier de vil legge til rette
Da Oslo-politiet avslo SIANs ønske om å brenne Koranen utenfor politistasjonen på Stovner, ble ikke avslaget begrunnet med muslimers rett til vern mot trakassering. Avslaget ble i stedet begrunnet med at markeringen blant annet kunne forstyrre uttrykninger fra stasjonen.
Politiet understreket at de ville legge rette for at SIAN kan ytre seg og brenne Koranen andre steder i Oslo. Innvandringspolitisk talsperson fra Frp, Erlend Wiborg, reagerte likevel negativt på avslaget og sa det var «politiets fordømte plikt å sørge for at folk skal kunne utøve ytringene de ønsker».
Rasisters ytringsvern ikke viktigst
Det er imidlertid ikke riktig at politiet er pliktig til å sørge for at enhver kan få ytre akkurat det vedkommende ønsker til enhver tid. Hvis det var tilfelle, kunne hvem som helst påberopt seg ytringsfriheten og politiets beskyttelse til å mobbe, hetse, rope ukvemsord, seksuelt trakassere og fremme rasistisk hatretorikk og vold.
Det er en misforståelse at det er en politioppgave å beskytte retten til å nedvurdere andre gruppers menneskeverd. Oppgaven til politiet er snarere å beskytte Oslos innbyggere fra slike hatefulle angrep.
Rasisters frihet til å hetse minoriteter bør ikke settes over minoriteters rett til vern mot slik hets. Oslos myndigheter må sørge for at alle byens beboere, uavhengig av religion, føler seg trygge fra både fysisk og psykisk vold.
Vi bør ha i mente at SIAN ikke bare fører en krigsretorikk overfor muslimer, men også mot politi, politikere, dommere og antirasister. Samtidig hyller de terroristen Breivik, og tar til orde for å slippe han fri for å fullføre der han slapp.
Frykt i nabolagene
Islamsk Råd Norge er særlig opptatt av at barn skal kunne ferdes ute uten å bli eksponert for hat. Barns verdier er under utforming, og vi voksne er rollemodeller. Når barn opplever at hatgrupper med voksnes velsignelse kan få lov til å krenke og såre, sender vi dem et farlig signal om at slik forulempende atferd er akseptabel.
Osloskolen er mangfoldig, og mange barn har klassekamerater med muslimsk bakgrunn. Oslos myndigheter har alt å tjene på å promotere en god omgangstone på tvers av trossamfunn og respekt for mangfold.
Når det gjelder muslimske barn spesifikt, er vi bekymret for deres psykiske helse og opplevelse av utenforskap i møte med den generelle islamofobien i samfunnet. Vi mener de bør få slippe den tilleggsbelastningen det er å bli møtt med sjikane når tar turen til det som bør være trygge soner; moskeen, boligområdet eller et offentlig torg.
Flere bekymrede foreldre i Oslo uttrykker nå at de vil holde sine barn hjemme fra moskeen av frykt for SIAN, andre er bekymret for økningen i høyreekstrem terror mot moskeer.
Hvordan møte hatmarkeringene?
Oslo er den mest religiøst og etnisk mangfoldige delen av landet, og spørsmålet en del nå stiller seg er hvordan Oslo-folk skal respondere på anti-muslimske hatmarkeringer. Skal man ignorere hatmarkeringer, hvor Koran-brenning inngår, eller skal man markere motstand gjennom eksempelvis motdemonstrasjoner?
På den ene siden er det nærliggende å oppfordre Oslo-folk til å ignorere SIAN, for ikke å gi rasistene den oppmerksomheten de søker. Det er imidlertid vanskelig å ignorere dem helt, all den tid de har sine markeringer der vi ferdes, for eksempel utenfor moskeer eller på offentlige samlingsplasser.
Dessuten er vi redde for at vi ved å unnlate å uttrykke motstand mot SIANs tankegods, ufarliggjør vi deres autoritære nasjonalistiske ideologi. Det er kanskje fristende å avfeie SIANs tankegods som så ubetydelig at det ikke fortjener oppmerksomhet, men sannheten er at anti-muslimsk ekstremisme er utbredt.
I Norge mener ti prosent at vold mot muslimer er akseptabelt, og 25 prosent vil ikke ha oss i nabolag eller i vennekretsen.
Vi oppfordrer derfor Oslo-folk til å protestere mot anti-muslimsk rasisme på fredelig vis. Skriv et leserinnlegg, spre kunnskap, ta til motmæle mot islamofobi blant kollegaer eller venner - eller arranger en fredelig og kreativ motdemonstrasjon.
