DEBATT

— Bruk og besittelse vil være ettertrykkelig forbudt samtidig som det ikke utløser straffereaksjoner, skriver artikkelforfatteren.
— Bruk og besittelse vil være ettertrykkelig forbudt samtidig som det ikke utløser straffereaksjoner, skriver artikkelforfatteren.

- Nei, Jan Bøhler! Vi trenger ikke straff på rusfeltet

— Jan Bøhler spilte nylig inn en video for en kampanje som vil stanse regjeringens varslede rusreform. Reformen handler om å flytte ansvaret for illegal rusmiddelbruk fra justis til helsesektoren - en avkriminalisering.

Publisert

Avkriminalisering er anbefalt av blant andre Verdens Helseorganisasjon, samtlige 31 FN-byråer og FNs Høykommissær for Menneskerettigheter. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kritiserte så sent som i 2020, Norge for at vi fortsatt straffer rusmiddelbrukere.

Det er avholdsforeningen IOGT og Norsk Narkotikapolitiforening som står bak kampanjen de har kalt ‘Foreldreoppropet’. Kampanjen fremstår som et tilfelle av "astroturfing", der politiske interessenter utgir seg for å være en grasrotbevegelse som de ikke er.

Kan ikke ettergå underskriftskampanje

Ifølge kampanjens FAQ trenger man ikke å være forelder for å signere, og den følger ikke vanlig praksis med signering med e-post eller Facebook. Konsekvensen er at alle kan signere med hva man vil så mange ganger man vil, og det finnes ingen måte noen kan ettergå underskriftene.

I løpet av noen timer natt til 29. mai, viste underskriftstelleren at kampanjen hadde mottatt 15.000 underskrifter før telleren ble tatt ned.

Flere av virksomhetene som står bak oppropet er ikke engang organisasjoner. Brave var et enkeltmannsforetak eid av en ansatt i IOGT, mens Storebarnsforeldre ikke finnes i foretaksregisteret. Og ser ut til å bestå blant andre av samme person som står bak Foreldrenettverket13+. Nordan har kontor i Tallin og en estisk generalsekretær.

I videoen kommer stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) med påstander om Rusreformutvalgets NOU. Bøhler sier at utvalget har sviktet de rusavhengige med å ikke komme med noen forslag til bedre behandling.

Gir politiet adgang til krenkende virkemidler

La oss se litt på dette sviket. I dag har 1-2 brukerdoser til eget bruk en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Anskaffelse og oppbevaring (over 1-2 brukerdoser og fortsatt til eget bruk) har en strafferamme på bøter eller fengsel inntil to år.

Disse strafferammene gir politiet adgang til integritetskrenkende straffeprosessuelle virkemidler: razzia, stripping, ransaking av kroppens hulrom (anal, kjønnsorgan osv.), og dataransaking (telefon og datamaskin).

I 2016 skrev NRK at det hadde blitt gitt 48 millioner kroner i bøter til rusavhengige i Oslo over en femårs periode. Til tross for upresist tall fra NRK, har personer med rusproblemer blitt uforholdsmessig rammet.

RIO Rusmisbrukernes interessorganisasjon kjempet nylig for at Oslo-politiet skulle stanse praksisen med dobbel straff for bruk og besittelse i det de har kalt "belastede områder" i Oslo.

Straff foreslås fjernet

Etter utvalgets forslag vil fremdeles politiet ha den avdekkende funksjonen, men bruk skal ikke straffes og anal skal ikke inspiseres. I stedet vil det pålegges et oppmøte hos en rådgivende enhet i kommunen der medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, barnevernfaglig og erfaringsfaglig personell vil gjøre individuelle vurderinger.

Den det gjelder frarådes videre bruk og får nødvendig informasjon. Deretter tilbys det kartlegging med sikte på videre oppfølging, hjelp eller behandling. Formålet er å komme i kontakt og oppnå dialog med personer som bruker illegale rusmidler og fremfor straff, gi faglig fundert hjelp.

Rusmidler forslås ikke å bli lovlig

Jan Bøhler påstår også at utvalget svikter barn og unge fordi det har blitt foreslått at de skal kunne gå rundt med en ukes forbruk med illegale rusmidler.

Her sender dessverre Bøhler et signal om at rusmidler skal gjøres lovlig. Noe som aldri har vært foreslått. Bruk og besittelse vil være ettertrykkelig forbudt samtidig som det ikke utløser straffereaksjoner.

Sårbar ungdom som er i risikosonen for å utvikle rusproblemer har ofte en komplisert traumehistorikk, utfordringer i skolen og så videre. Straff og trusler om straff er en lite hensiktsmessig måte å møte disse på.

Samtidig som Bøhler unngår å bruke ordet straff, er kampanjen han støtter kun en politisk aksjon for fortsatt straff, der straffetrusselen skal motivere ungdom til å bli rusfri.

Mindreårig trues i video

I den anledningen ønsker jeg at leserne ser denne videoen der lederen for Norsk Narkotikapolitiforening, Jan Erik Bresil, truer en mindreårig med at foreldrene skal straffes med mindre han lyver om at han er motivert for hjelp.

I noen tilfeller må det imidlertid brukes tvang. Tvangen må da være forholdsmessig, ha en klar lovhjemmel, og et klart formål. Ruskontrakter gitt under straffetrussel er ifølge Helsedirektoratet ikke en kunnskapsbasert metode. Barn og unge har også rettigheter, og de har rett på kunnskapsbasert behandling.

Bøhler overser dessuten at ungdom fra Oslo øst straffes tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest, til tross for at vestkantungdommen bruker dobbelt så mye cannabis.

Straff fører ikke til reduksjon i rus

Ungdom med foreldre med lavere utdanning løper dessuten syv ganger høyere risiko for å bli straffeforfulgt enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning.

Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger. Straff er et tiltenkt onde som er ment belastende og stigmatiserende, og som innebærer økonomiske omkostninger og et rulleblad som begrenser personer fra deltagelse i arbeidslivet.

Det foreligger ikke empirisk grunnlag for på hevde at straff fører til redusert bruk av rusmidler i befolkningen heller.

Derfor er rusreformen human, solidarisk, rettferdig og faglig begrunnet.

Jan Bøhler sin kampanje er ikke det.