Kjære lesere, hva slags avis skal VårtOslo være?

Først litt om historien vår. Vi begynte som en lokalavis i starten av 2017, etter at byen i over to år hadde stått uten en samlende lokalavis. De to avisene Aften og DittOslo var blitt lagt ned av hver sine aviseiere.

• Abonner gjerne på VårtOslo.

Dermed var det svært få medier som fortalte om de lokale tingene som skjedde rundt om i bydelene, delbydelene og nærmiljøene i byen. Om byutviklingssakene, utrullingen av sykkelveier, nye skoler, barnehager og biblioteker og om de små og store hendelsene som fargelegger livene til oslofolk.

VårtOslo ble igangsatt med et ønske om å gjøre folk klokere på det som skjer der folk bor, jobber eller har barn i barnehage. Vi ønsker å finne de gode historiene, de viktige oppdateringene folk bør vite om, de nødvendige debattene om veivalg for byen vår, de usympatiske realitetene.

Utvalget av saker er stort

Men utvalget av saker i en såpass stor by som vår, er uendelig stort.

Vi kan skrive om bystyrepolitikken, om fotball, hockey og turn, barneidrett, om kriminalsakene som går i tingretten, om macheteslagsmål og knivstikking i bydelene, det sterke engasjementet mange har for lokalmiljøet sitt, om utelivet, kulturlivet og handelsstanden, om byutviklingen, det offentlige velferdstilbudet, om den aktuelle konflikten mellom syklister og bilister eller om tilfeldige hendelser, branner og korona. Maktkritikk.

Det er ikke alltid lett å vite hvordan å prioritere. Men det vi ønsket helt fra da vi startet opp var å rette oppmerksomheten vår mot folk flest, mot dem som avgjørelsene går utover eller begunstiger. Altså mot oslofolkene vi kjenner og kan kjenne oss igjen i.

Videre er vi ikke bare interessert i å høre på de ulike sidene av en sak. Vi ønsker også å finne ut hva som er sannheten. Hva skjedde? Hva er fakta? Hvem var involvert? Selv om det å følge en sak til bunns, ofte kan kreve en del ressurser.

Av og til bommer vi

Sakene vi publiserer har ulikt opphav. Vi lager daglig reportasjer der journalistene våre er ute og snakker med folk. Men vi abonnerer også på NTB og fanger spesielt opp en del hendelsesnyheter derfra, ikke minst politisaker. Vi lager innimellom noen sitatsaker, altså klipp og lim fra saker i andre medier. Og vi publiserer en del debattinnlegg.

Siden variasjonen av saker er stort, spriker innholdet en del. Det er ikke sikkert at det er så lett å lese en helt forutsigbar profil ut av sakene våre. Av og til bommer vi også på fakta. For eksempel publiserte vi nylig en sak om masseslagsmål ved Ulvøya, som sannsynligvis ikke var et masseslagsmål. Vi presenterte politiets versjon av hendelsen, men endret tittelen dagen derpå da politiet ga oss en litt annen versjon av hendelsen.

Ikke sjelden korrigerer vi saker vi lager fordi vi har gjort en feil. Av og til legger vi oss også flate og beklager fordi vi har gjort ekstra dumme feil.

Stigmatiserer vi?

Mange lokalaviser er patriotiske på vegne av hjemstedet sitt. Det er vi også. Vi heier på Oslo og oslofolk. Men det betyr ikke at vi ikke er kritiske mot politiske beslutninger eller mot byråkratiske vedtak, som å henge opp et nytt skilt på Bislett stadion som først og fremst passer til en mal som ser fin ut på papir.

Heller ikke er det nødvendigvis særlig hyggelig å omtale gjengslagsmål eller knivstikking. Mange kan føle på at deres nabolag blir stigmatisert når vi forteller at dette skjer lokalt hos dem. Det er forståelig når noen synes vi henger oss opp i negative hendelser, heller enn alt det positive som skjer lokalt og som for de fleste føles som den sanne historien om deres nærmiljø.

Mørkerøde eller mørkeblå?

Av og til blir vi beskyldt for å være mørkeblå fordi vi lager kritiske saker om det rødgrønne byrådet, gjerne med utgangspunkt i opposisjonen i bystyret, hvor de fleste partiene er på høyresiden politisk. Eller for å være mørkerøde fordi vi gir spalteplass til antirasister eller nabolag som mobiliserer mot utbyggingsprosjekter. Men vi nøyer oss ikke med å se på samfunnet fra en høyre- eller venstreside. Vi er journalister. Det betyr at vi forsøker å finne ut av realitetene i saken og konsekvensene for folk.

VårtOslo er en politisk avis, selv om vi ikke tar partipolitisk stilling. Vi omtaler politikk og følger alle bystyremøtene tett. Vi er heller ikke frie for verdier og synes det er positivt med en mangfoldig og inkluderende by.

Vi trenger deg som abonnent

Til sist: VårtOslo har nylig begynt med abonnement for å være i stand til å dekke byen vår enda bedre. Målet vårt var opprinnelig 1000 abonnenter i løpet av året. Dette målet ser det ut til at vi sprekker allerede før sommeren. Noe som er kjempestas!

Vi har derfor oppjustert målet kraftig. Abonnementsinntektene er viktige og nødvendige for lokalavisa, og vi trenger flere tusen abonnenter. Får vi høyere inntekter, vil vi sette flere journalister i sving og dekke byen vår enda tettere. Ditt abonnement bidrar også til at vi kan få pressestøtte i 2022. Vi ber deg derfor innstendig om å støtte lokalavisa di og tegne et abonnement. Her og nå.

Den første nye journalisten vi ansetter vil få som oppgave å følge bydelspolitikken lokalt. Sakene som kommer opp i bydelsutvalgene er nære og viktige, selv om de færreste følger disse møtene. Beslutningene som fattes her handler om ungdomstiltak, om lokalisering av barnehager, om tildeling av midler til frivillige organisasjoner, om bevaring av gamle trær, om lokalisering av hundeparker, om å sjekke at sykehjemmene lokalt gjør jobben sin.

Men vi skal være så ærlig å si at også VårtOslo har vært rammet av koronakrisen. Vi trenger derfor annonsørene våre mer enn noen gang. Skal lokalavisa overleve og vokse videre, ta kontakt med oss.

Du som leser dette, bidra gjerne med dine tanker og meninger om hvordan vi kan bli bedre i kommentarfeltet under.