DEBATT
Stortingsrepresentant for Oslo, Kamzy Gunaratnam, daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Birgit van der Lans og varaordfører Abdullah Alsabeehg får omvisning i den jødiske synagogen. Vertene er Ervin Kohn og Michael Gritzman, som her taler.
Foto: Mobin Anwar / STL Oslo
– Tros- og livssynssamfunn må få en plass ved bordet i arbeidet med å bedre levekårene i Oslo
Vi mener det vil være klokt å inkludere tros- og livssynssamfunn når man skal gjøre noe med levekårene i Oslo. Vi dekker ikke bare åndelige og eksistensielle behov, men etablerer også sosiale nettverk og hjelper med bolig, arbeid og veiledning.
I skrivende stund ferdigstiller Oslo kommune sin nye folkehelsestrategi, samtidig som regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om levekår. Både på lokalt og nasjonalt nivå bør tros- og livssynssamfunn anerkjennes som ressurs i dette arbeidet.
Tros- og livssynssamfunn bidrar positivt til levekårene og folkehelsen. Innvandringen er vesentlig større i byene, ikke minst i Oslo, og trossamfunn fungerer som landingsplattformer for nyankomne migranter.
Her får de ikke bare dekket sine åndelige og eksistensielle behov, men får også meget raskt etablert et sosialt nettverk som er nyttig når man skal etablere seg på et nytt sted, skaffe seg bolig, arbeid og navigere i det nye samfunnet. Språkkurs og leksehjelp er også noe mange trossamfunn tilbyr til stor nytte for nye landsmenn.
Det er ikke bare de nyankomne som har glede av tilhørighet til et tros- eller livssynssamfunn. Trygghet, gode relasjoner og sosiale fellesskap er viktig for gode oppvekst-, bo- og nærmiljøer. Mange tros- og livssynsmiljøer tilbyr aktiviteter, arrangement og et miljø som bidrar til livskvaliteten. Vi vil trekke frem følgende punkter:
Tros- og livssynssamfunn gir fellesskap og tilhørighet og er arenaer for samtaler og refleksjon, og steder hvor man blir vist omsorg. Møter man ikke opp, blir man spurt etter og ofte besøkt eller kontaktet om man er syk. Dette gir en opplevelse av å være verdifull og ønsket.
Tros- og livssynsmiljøer bidrar blant annet med konkret omsorgsarbeid i form av eldretreff, matutdeling og transportordninger.
- Økonomisk tilgjengelige og rusfrie miljøer
Tros- og livssynssamfunn tilbyr mange steder rusfrie miljøer for ungdom. I tillegg er mange av aktivitetene som tilbys gratis eller tilnærmet gratis. Dette spiller en stadig viktigere rolle med dyrtid og økende sosiale forskjeller.
- Bevisstgjøring om borgeransvar
Medlemskap i et tros- eller livssynssamfunn bidrar til å gi en bevissthet om at man er del av noe som er større enn en selv. Både gjennom budskapene som formidles i tros- og livssynssamfunnene, penger som samles inn til gode formål, eller gjennom deltakelse i de frivillige aktivitetene som man oppmuntres til å bidra til – dyrker man frem et borgeransvar og oppmuntres til å gjøre lokalsamfunnet bedre. Det kommer alle til gode.
Mange får jobbrelevant erfaring og mulighet til både selvutfoldelse og samfunnsengasjement gjennom deltakelse i organisasjonsarbeid i et tros- eller livssynssamfunn. Her lærer de å ta ansvar, å lede grupper, å snakke i forsamlinger, motivere frivillige, styre økonomi og skrive rapporter og søknader. Det gir opplæring i demokratisk medborgerskap og aktiv samfunnsdeltakelse.
Tros- og livssynsmiljøer er mange steder opptatt av og engasjerte i dialog på tvers av ulikheter i tro, livssyn, kultur og etnisitet. Dette er virksomhet som bidrar til å motvirke polarisering og fiendebilder. Det bygger robuste uenighetsfellesskap. På Haugerud er moskeen, kirken, idrettslag og frivilligsentralen med på å mobilisere foreldre til natteravn og lokalidretten når ungdom står i fare for å falle fra. Slikt samarbeid på tvers er med på å skape trygge nabolag for alle.
Ofte fungerer guds- og forsamlingshus nærmest som samfunns- eller kulturhus. Mange steder er det mangel på egnede lokaler til ulike arrangementer og minnemarkeringer. I Søndre Nordstrand har trossamfunn ved flere anledninger stilt opp i krisesituasjoner og åpnet dørene sine for sørgende ungdom som ikke hadde noe annet sted å dra til.
Vi vil være med
Vi er naturligvis kjent med at ikke alt er like rosenrødt. Eksempelvis forekommer det negativ sosial kontroll i enkelte religiøse miljøer. Dette jobbes det målrettet mot, blant annet gjennom tros- og livssynssamfunnenes felles paraplyorganisasjon, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Det er godt å leve i Norge. Enten man, som åtte av ti nordmenn, er medlem av et tros- eller livssynssamfunn, eller ikke. Det er mange krefter som bidrar til at gode levekår, og tros- og livssynssamfunnene er blant disse.
Det finnes likevel levekårsutfordringer, og vi mener det vil være klokt å inkludere tros- og livssynssamfunn når man skal gjøre noe med dem. Det vil vi både oppfordre regjeringen til, i sitt arbeid med å bedre levekårene, og Oslo kommune, i sitt arbeid med ny folkehelsestrategi for hovedstaden.
