– I Marka bør mennesker og miljø stå i sentrum. Her får skogindustrien finne seg i å komme sist til bordet

Oslos midtpunkt er ikke Bjørvika, Grünerløkka eller Slottet. Oslos midtpunkt ligger ved det lille vannet Nedre Blanksjø, i Nordmarka.

Og det er mer enn en geografisk kuriositet. Marka ligger ikke utenfor Oslo. Marka ligger i Oslo, og i Oslofolks hjerter. Den er sentral i fritida vår, til rekreasjon, matauk, turglede og har lagt grunnlag for rekke OL-gull på ski.

Eiendomsmeglere nevner nærhet til marka nærmest før alt annet i annonsene, og til tross for stadig press på boligmarkedet og behov for transportårer, har markagrensa forblitt hellig.

• Les også:Steinar Saghaug har kjempet for Østmarka nasjonalpark i snart 50 år

Merkelig argumentasjon

Line Venn i interesseorganisasjonen for de store skogeierne (Norskog) skriver i VårtOslo at vi ikke skal gjøre marka til et museum. Og hevder at vi må unngå å gjøre deler av marka til nasjonalpark, fordi den da vil bli et museum. Det er merkelig argumentasjon, slik det ofte blir når interesseorganisasjoner for en industri skal finne andre grunner enn egen profitt når de ønsker frie tøyler i naturen.

Ser Line Venn på Jotunheimen, Hardangervidda, Rondane eller Ytre Hvaler som museer? I så fall kan jeg godt si rett ut at jeg gjerne vil gjøre deler av marka til et museum. Om nasjonalparker er museer, kan du gjerne kalle meg museumsvokter. Oslo MDG vil ha nasjonalpark i Østmarka og i store deler av Nordmarka.

• Les også: Etter styrtregn og flom kan resten av Oslo lære vannhåndtering av Sogn hagekoloni

Fra granåker til villmark

For Marka er tur og friluftsområde for over en million mennesker. Den den inneholder et unikt artsmangfold som er under sterkt press, blant annet på grunn av flatehogst og industripreget skogbruk. I Marka bør mennesker og miljø stå i sentrum. Her får skogindustrien finne seg i å komme sist til bordet.

Museum er stedet der noe unikt blir tatt vare på, slik at folk får se og oppleve det. Marka slutter ikke å være unik om man kutter ut flatehogst og store skogsmaskiner. Den vil faktisk bli mer unik når deler av området restaureres fra granåker til villmark og vi får tilbake det opprinnelige artsmangfoldet, og når friluftslivet prioriteres foran tømmerdrift.