Syklist, gående og bilister på St. Hanshaugen i Oslo. Foto: Sykkelprosjektet / Youtube
– Hvor kommer behovet for å skjære alle syklister over én kam fra?
Hvorfor har det seg sånn at enkeltstående opplevelser med en råsyklist gang på gang fortjener spalteplass i media?
Sykkel er mitt hovedframkomstmiddel. Så sant sykkelen er i orden, brukes den som nyttekjøretøy, til turopplevelser og til trening. Hver dag året rundt sykler jeg. Jeg er en hverdagssyklist, med andre ord. Jeg er (snart) 40 år, men fargesprakende klær er først og fremst forbeholdt den mørke årstida. Og som saksopplysning kan det også nevnes at jeg aldri bruker kondomdrakt.
Hvor fins sykkelkaoset?
Med så mye tid på sykkelsetet, skulle man nesten tro at jeg stod midt oppi denne pågående ”krigen” mellom syklister, bilister og fotgjengere. Så hvor finnes egentlig denne kaoslignende situasjonen, der både fotgjengere og biler meies ned i hopetall av disse gærne syklistene?
Sist i rekken til å rette pekefingeren mot syklister, er Elise Nyborg Eriksen her i Vårt Oslo. Hun mener at syklister praktisk talt med døden i hvitøyet gir dårlig rykte til alle syklister. Terskelen for å gi spalteplass til dem som rakker ned på syklister, er lav. Og det er når disse enkeltstående og få opplevelsene får oppmerksomhet at det gis et inntrykk av at syklister generelt ikke vet å oppføre seg. Det vil si at Eriksen er med på å bygge opp under at syklister, og da altså inkludert henne selv, ferdes på en lite hensynsfull måte.
Alle syklister er ikke like
Det går ikke en uke uten at jeg er innblandet i en nestenulykke ved at en bilfører er uoppmerksom. Det hender også ofte at jeg må bremse for fotgjengere som løper over gata uten å se seg for, og langt fra nærmeste gangfelt, for å rekke bussen. Disse opplevelsene til tross, jeg har ikke behov for å skrive om fotgjengere og bilføreres oppførsel. Disse hendelsene er unntak, og de aller fleste jeg møter i trafikken vet å oppføre seg uten å sette seg selv eller andre i fare.
I stedet for å bidra til stormen i vannglasset og irritere seg på den ene syklisten som feier av gårde, burde syklister heller konsentrere energien sin på å engasjere seg i tiltak for bedre framkommelighet for syklister.