— Hva er prisen når Tøyen blir hipsternes nye førstevalg?

Offentlige midler og store investeringer fra eiendomsutviklere har de siste årene flyttet hipsterhovedstaden fra Grünerløkka til Tøyen. De opprinnelige beboerne presses ut.

Først kommer hipsterne - så eiendomsutviklerne. Som kamikazepiloter i byfornyelse, uansett hvor hipsterne går, følger utviklerne etter. Når leieprisene og boligprisene da stiger, blir de opprinnelige beboere presset ut. På sikt blir hele det pre-eksisterende lokalsamfunnet kastet ut med dem.

Slik er den aksepterte fortellingen om gentrifisering, et begrep først brukt for mer enn 50 år siden av den tyskfødte britiske sosiologen Ruth Glass for å beskrive endringene hun observerte i Nord-London, men det er et fenomen som har vært i sentrum for hvordan byene utvikles i århundrer.

Hvem er gentrifisten

Gentrifister er som oftest unge, barnløse, billøse, akademikere i etableringsfasen som ønsker å bo i sentrale byområder, nær kollektivknutepunkt, og i gangavstand til arbeidsplassen sin. Gentrifisten har ofte selv vokst opp i utkanten av byen, i et rekkehus eller i et villaområde, siden dette var idealet til foreldregenerasjonens middelklasse.

Oslos gentrifiseringshistorie

Moderne gentrifisering i Oslo begynte med hippiene på 60- og 70-tallet, som etablerte seg i de fattige områdene i byen den gang, som trehusbyene på Rodeløkka og Kampen og hagebyene på Ullevål, Ekeberg og Lille-Tøyen. Det fortsatte med blant annet Vika, som tidlig på 80-tallet var et av de rimeligste stedene i byen å bo, men ble fort det dyreste med utbyggingen av Aker Brygge i jappetiden.

Det gamle arbeiderklassestrøket, Grünerløkka har siden 90-tallet forvandlet seg totalt. Den tradisjonelle befolkningen med fattige arbeidere og tilflyttere, har søkt til drabantbyene lengre øst, mens akademikere, hipstere, kunstnere, og andre fra bedrestilte familier har flyttet inn. Grünerløkka har på få år gått fra å bli sett på som et farlig og nedslitt fattigstrøk, til nå å bli betraktet som hipt og trendy. Akkurat det samme skjer for tiden i Gamlebyen, på Grønland og Tøyen.

Hipsterhovedstaden Tøyen

Gentrifiseringen på Tøyen er først og fremst politisk skapt gjennom tiltak som Tøyenløftet. Offentlige midler og store investeringer fra eiendomsutviklere har de siste årene fått opp nye og trendy boligprosjekter og pyntet opp Tøyen-fasaden. Sammen med messingen på Tøyen torg kom nordiske kafeer, kreative arbeidsplasser og hippe utesteder. Dette har vært nok til å flytte hipsterhovedstaden fra Grünerløkka til Tøyen. Veksten av hipstere og andre gentrifister går i takt med boligprisene; en toroms leilighet på Tøyen som gikk for rundt 2,5 millioner i 2012, selges i dag for over fire millioner. Nye boligprosjekter skyter i været, samtidig selges kommunale boliger til unge og freshe etablerere med støtte fra foreldre – Tøyens opprinnelige beboere presses ut.

Men er det ikke positivt med byutvikling, også i fattigere områder?

Byutvikling er positivt, så lenge det skjer i samarbeid med lokalsamfunnet. Byutviklingen må komme nedenfra, og den må representere hele befolkningen i et strøk, ikke bare de som roper høyest. Ekte byutvikling er ikke økt husleie eller høyere boligpriser. Ekte byutvikling er større og rimeligere boliger, bredere og bedre offentlig tilbud, nye lokale arbeidsplasser, leie-til-eie muligheter, og en blanding av boliger i hele byen.

Bli med og diskuter!

Hvis du er skikkelig provosert nå så ønsker jeg deg velkommen til første episode av debattprogrammet, Søndag kveld fra Tøyen, den 2. april i kjelleren på Tøyengata bodega.

Her ønsker vi å få svar på hva gentrifisering er, hva man skal gjøre med det, og om byutvikling kan skje uten at lokalbefolkningen presses ut? Er det et problem, eller er gentrifisering egentlig bare positivt?

Søndag kveld fra Tøyen er et nytt debattprogram der gjestene i programmet i hovedsak er vanlige folk fra lokalområdet. Inspirert av "Du skal høre mye" fra Rorbua i Tromsø, vil vi på samme måte fylle kjelleren på Tøyengata bodega, men i stedet for å bare fortelle vitser – ønsker vi å høre fortellinger og meninger fra folk som blir debattert av et panel på en uformell måte. VårtOslo ønsker med dette lokale debattprogrammet å skape engasjement rundt den aktuelle saken/påstanden som er tema for ukesluttprogrammet fra Tøyen.