Iffit Qureshi med 18 sterke historier fra Holmlia: - Her er det samhold og respekt for mangfold

Humans of Oslo er historien om deg og meg. Om naboen din og butikken på hjørnet. Bak Facebook-siden, som ble lansert i 2012, står fotojournalisten Iffit Quereshi.

Nå er det imidlertid historier fra sør i Oslo som er tema for Qureshi. Utstillingen #HOMElia ved paviljongen i Holmliaparken ble åpnet av ordfører Marianne Borgen (SV) tirsdag. Og er igjen en hyllest til oslofolk. Men denne gangen handler det om hovedstadens sørligste innbyggere.

— Nedlatende påstand om svenske tilstander

— Mange forteller sterke historier om å flykte fra krig og starte på nytt mens andre flokket til bydelen på grunn av store boliger til lave priser, forteller Iffit Qureshi.

— Det som knytter folk sammen er det at alle elsker Holmlia. Uansett hvem man prater med finnes det en lojalitet og stolthet over å tilhøre stedet som har et negativ rykte, sier fotojournalisten.

— Det er ikke mulig å nevne Holmlia, en av bydelene i Oslo med mest mangfold, uten at noen beskriver utviklingen der som «svenske tilstander». Denne type nedlatende uttalelser er med på å danne en forestilling om bydeler med mangfold som farlige, preget av vold, hærverk og kriminalitet, mener Iffit Qureshi.

• Les også: Lærer Gulraiz Sharif, fra Grünerløkka, skriver om pakistansk kultur, norsk hygge og lillebroren

— Opplevde vandring på Holmlia som et sjokk

Utstillingen #HOMElia tar for seg 18 personer fra Holmlia. Omlag 12.000 mennesker bor i den sørøstligste delen av Oslo, som ligger en drøy mil fra sentrum av byen. Utbyggingen på Holmlia startet på Sloreåsen på tidlig 1980-tall.

I 1982 åpnet Holmlia senter, som er knutepunktet for flere bussruter. T-banen går ikke til bydelen. I stedet er det tog eller buss som gjelder hvis man skal reise kollektivt til og fra sentrum.

— Jeg opplevde min første vandring på Holmlia som et lite sjokk. Det var 30 år siden jeg hadde vært der sist, og det var nesten som om tiden hadde stått stille. En del områder hadde forfalt og man kunne se at det var et stort behov for rehabilitering, sier Iffit Qureshi.

• Les også: - Jeg er hvit, du er svart. Politiet vil ikke komme, sa 30-åringen og gikk løs på taxisjåføren i Heimdalsgata

Drapet på Benjamin Hermansen

— Biblioteket var slitt og området rundt den populære kebabsjappa hvor ungdom ofte henger trengte ny asfalt og oppgradering. Utenfor blokkene fløt søppel ved søppeldunkene. Leilighetene og balkongene kunne ikke skjule de store klasseforskjellene. Det gjorde vondt å se. Tenk at folk bor sånn i rike Norge i 2020, sier fotojournalisten.

Holmlia kom sterkt i fokus da 15 år gamle Benjamin Hermansen ble knivdrept av nynazister i 2001. Tre personer ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for det rasistisk motiverte drapet.

Kort tid etter drapet ble det arrangert fakkeltog over hele landet. 40.000 mennesker møtte opp i bitende kulde ved Youngstorget i Oslo. Det er også reist en minnestatue over Benjamin Hermansen på Holmlia.

• Les også: Frikjennelsen av Fanny Bråten (Sian) for hatefull ytringer blir stående. Anke er avvist av lagmannsretten

— Svik mot en hel generasjon

— Området rundt minnestatuen gjorde sterkt inntrykk. Under sto ordene «Glem ikke». Jeg begynte å lure om det var nettopp det som hadde skjedd – at Holmlia hadde blitt glemt av de som kunne gitt området et realt løft, sier Iffit Qureshi.

— Jeg husker drapet som et vendepunkt på et personlig, lokalt og nasjonalt plan. Det var første gang jeg opplevde at det norske samfunnet hadde sviktet en hel generasjon, sier fotojournalisten.

— Etter å ha vandret rundt i området i nesten seks uker og snakket med tilfeldige mennesker i gatene, i parsellhagen og i Holmlia kulturkafé, oppdaget jeg et annet Holmlia enn det vi leser om i media. Et Holmlia som resten av Norge ikke blir kjent med, forklarer Qureshi.

• Les også: Se 45 bilder fra SIANs mislykkede markering på Mortensrud torg

Politikere sviktet og ildsjeler dukket opp

— Både ungdom og voksne med all slags bakgrunn har en stor kjærlighet til Holmlia. Til tross for utfordringene finnes det en enorm dugnadsånd. Dette er et sted hvor folk har kunnet realisere drømmer. Å kjøpe sitt første hjem, oppleve trygghet for første gang etter å ha vært på flukt, eller etablere seg som arbeidsinnvandrere.

— Dette er et sted hvor alle, uansett etnisk og kulturell bakgrunn, bidrar til å skape et trygt miljø for hverandre. Der politikerne sviktet tok ildsjelene initiativet og satte i gang diverse aktiviteter med penger fra egen lomme. Folk vokste og ble rikere, ikke på materielle goder, men på erfaringer og kontaktnettverk, forklarer fotojournalisten.

— På Holmlia er det et sterkt samhold. Det eksisterer en forståelse og respekt for mangfoldet. Ungdom forteller at de blir ikke mobbet på Holmlia. Her opplever de å bli akseptert for den de er, avslutter Iffit Qureshi.