Frikjennelsen av Fanny Bråten (SIAN) for hatefull ytringer blir stående. Anke er avvist av lagmannsretten
«...det blir importert morderzombier, seksualpredatorer, tilbakestående kultur. Kultur fra Midtøsten», sa Fanny Bråten (SIAN) i en appell på Eidsvolls plass for to år siden. Nå er påtalemyndighetens ønske om rasisme-dom forkastet.
Lørdag 1. september for to år siden sto Fanny Bråten, nestleder i SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) på Eidsvolls plass og holdt appell. I etterkant ble hun tiltalt for to brudd på straffelovens paragraf 185. Både for å ha medvirket til eller utdelt brosjyrer og for "forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig å ha satt frem en diskriminerende eller hatefull ytring".
I 2019 ble Bråten frikjent for begge tiltalene i Oslo Tingrett. Men påtalemyndigheten anket beslutningen. Nå har Borgarting lagmannsrett avvist anken.
«Det må trekkes et skille mellom kritiske ytringer om et emne – det være seg av kulturell, religiøs eller annen art – og ytringer som angriper en eller flere personer», skriver lagmannsretten i sin i kjennelse.
"De driter på balkongene og steiner syklister"
I appellen til Bråten fremkommer det en rekke utsagn som påtalemyndigheten beskriver som hatefulle ytringer.
«Lekberg, er byen i Sverige. En liten kommune. Dem har en video som viser hvordan det blir når det blir importert morderzombier, seksualpredatorer, tilbakestående kultur. Kultur fra Midtøsten. Folk blir steina ned når de er på sykkeltur, dem skiter ned balkongene og hagene demmes, dem banker på dørene og krever servering. Det er blitt et shithole. Shithole! Da trenger det ikke være så jævlig dyktig i pluss og minus før vi skjønner på sikt hvor vi er på vei. Hva når det blir nok innvandrere fra Midtøsten og Afrika, ikke med islam for det er fyfy og sin kultur, sin kultur, og tar over. Skal vi sitte på ræva å fornekte sannheten folkens, til dem kommer og tar husene våre», står det i et utdrag fra appellen til Bråten.
Lagmannsretten: — Bråten vil beskytte muslimer
«Uttalelsene som ble fremført under appellen utgjør diskriminerende eller hatefulle ytringer som innebærer en overtredelse av straffelovens paragraf 185. Ytringene hadde en kvalifisert krenkende karakter i form av grove nedvurderinger av en gruppes menneskeverd» sier påtalemyndigheten, som anket beslutningen om å frikjenne Bråten for tiltalen.
Lagmannsretten mener derimot at Bråtens appell kan tolkes som et kritisk innlegg rettet mot Stortinget. De peker på andre deler av appellen hennes, som inneholder positive uttalelser rettet mot "frihetselskende muslimer", samt et ønske om å "beskytte muslimske jenter" og ta avstand fra undertrykkelse av muslimer.
Lagmannsretten vurderer derfor ikke uttalelsene hennes som et brudd på straffelovens paragraf 185.
Påtalemyndigheten: — ikke rettet mot Stortinget
Lagmannsretten mener heller ikke at Bråten kan straffes for å ha påstått kriminell virksomhet hos en gruppe. Til tross for beskrivelsene av muslimer som «seksualpredatorer» og «mordere».
De mener uttalelsene er «noe diffust formulert». Men også her er påtalemyndigheten uenig:
«Tingrettens lovanvendelse, der det ble konkludert med at ytringene hadde et utydelig meningsinnhold og var rettet mot Stortinget, er uriktig. Det er ikke tale om politiske ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten.»
— Ingen av ytringene krenket menneskeverd
Lagmannsretten konkluderer derfor med at anken over frikjennelsen av Bråten skal forkastes. Bråten er frikjent for tiltale og har, ifølge retten, ikke brutt straffelovens paragraf 185. Noe hun selv er helt enig i.
«Ingen del av ytringene krenket noens menneskeverd. Det ble ikke tatt til orde for inngrep i andres rettigheter, og ytringene var ikke rettet mot islam eller muslimer i sin alminnelighet. Snarere var hensikten å fremheve muslimske kvinners rettigheter og deres behov for beskyttelse fra ekstremister.», erklærer Bråten i Lagmannsretten.
