DEBATT
Vannprosjektets hovedproblem var ikke at det burde vært bygget før, men at det var dårlig planlagt og styrt, henviser bystyrerepresentant Per-Trygve Hoff (H) til.
Foto: Javad Parsa / NTB og Oslo Høyre
– Vi kan nesten ikke åpne nyhetene uten å høre om nye, større budsjettskandaler fra byrådet
I stedet for å fortelle oss hva byrådet vil gjøre med sine hyppige og betydelige budsjettoverskridelser, velger Arbeiderpartiet å angripe Høyre med rent tøv. Men det kan jo også være oppklarende.
I et innlegg
i VårtOslo gjengir jeg alvorlig kritikk fra kommunerevisjonen knyttet til
byrådets svake styring av kommunens største og mest kostbare
investeringsprosjekter i Oslo. I flere rapporter avdekker kommunerevisjonen alvorlige
feil og mangler i planleggingsfase, organisering, rapportering og overordnet
styring av byrådets store prosjekter de senere årene.
Bare i
prosjektene Stovner Bad, Manglerud Bad, Ny vannforsyning, Nye Jordal Amfi og Nytt Tøyenbad, foruten
Fornebubanen og Karbonfangstprosjektet på Klemetsrud har kostnadene økt med et
ti-talls milliarder kroner. Dette er milliarder som i stedet kunne gått til
kommunens helse- og sosialtjenester og redusert våre skatter og avgifter.
Da hjelper det sørgelig lite at Arbeiderpartiets Henrik
Dahl Jacobsen viser til at mindre, ferdigstilte prosjekt i 2021 kostet 700
millioner mindre enn budsjettert. Dahl Jacobsen forsøker ikke engang å svare på den alvorligere
kritikken fra kommunerevisjonen.
Flexus-prosjektet
og VM
I stedet graver
Dahl Jacobsen frem to gamle prosjektert som viser at ting kunne gå galt før
også. Ja, det kunne det. Men han måtte over 20 år tilbake i tid for finne
eksempler. Flexus-prosjektet startet opp i år 2000.
I 2003
vedtok bystyret å søke VM med de investeringer som da ville bli nødvendige i anlegg
og annen infrastruktur. På dette tidspunktet var bystyret klar over at det ikke
forelå kvalitetssikrede budsjetter for hva dette ville koste.
I 2005 var
bystyret likevel enige om at VM og ny hoppbakke måtte man ha, ikke minst var Arbeiderpartiets
gruppeleder Rune Gerhardsen en ivrig forkjemper. Et kvalitetssikret budsjett
forelå først i 2007, og i 2008 ble det utvider med nye anlegg. I 2009 valgte
ansvarlig byråd å gå av da det ble klart at budsjettet som nå var på 1,4 milliarder
kroner, bygget på feil forutsetninger.
Sprekken var
på hele 600 millioner kroner, det samme som budsjettet for Stovner Bad nettopp
sprakk med, fra et lavere utgangspunkt. Dahl Jacobsens påstand om at budsjettet
sprakk med 4400 prosent er altså det rene vås.
Fyrer løs
Men det var
den gang. I 2023 kan vi nesten ikke åpne nyhetene uten å høre om nye, større
budsjettskandaler. Så hva har dette byrådet lært av tidligere feil?
I stedet for
å ta ansvar for den tunge kritikken fra kommunerevisjonen, fyrer
Arbeiderpartiets representant av en rekke pussige påstander, til dels om helt
andre forhold:
«Vannprosjektets
hovedproblem var at det burde vært bygget før.» Nei; hovedproblemet var dårlig
planlegging, budsjettering og styring – referer kommunerevisjonens rapport. I
tillegg måtte altså byrådet gå fordi hun ikke overholdt sin informasjonsplikt til
bystyret.
God
økonomistyring er å investere når det er nødvendig, ikke mange år i forveien,
noe som vil binde kapital og påføre kommunen unødvendige kapitalkostnader
«Eiendommer
for milliarder er solgt på billigsalg» påstår Dahl Jacobsen og viser igjen Arbeiderpartiets
manglende forståelse for kostnadene ved bundet kapital. Ved å selge eiendommer
kommunen selv ikke benytter eller evner å vedlikeholde, frigjøres kapital til
andre gode formål, som ellers ville økt kommunens gjeld og finanskostnader.
Vanskjøtsel
og forfall
Andre formål
har vært kjøp av mer egnede boliger og eiendommer og investeringer i helse- og
sosiale tiltak. Sammen har dette gitt mer velferdsnytte enn verdistigningen på
død eiendom. Tror ikke Arbeiderpartiet det, kan jo Arbeiderpartiet kutte sine
velferdsbudsjetter og putte pengene i eiendomsinvesteringer i stedet.
Historien er
full av fortellinger om verdifulle eiendommer som kommunen har vanskjøttet og latt
forfalle. Derfor etterlyste Høyre fjor en kommunal strategi for
eiendomsforvaltning.
Vi sparket i
gang en prosess med å kartlegge hvilke eiendommer kommunen faktisk eier og
bruker med status og -planer for eiendommen. I disse dager ser vi at også dette
byrådet har fått oversikt over eiendommer som kan og skal selges. Det var på
tide.
Av og til kan
det også være hensiktsmessig å overlate eiendomsforvaltningen til profesjonelle
aktører og leie inn arealer med tilhørende funksjonalitet og vedlikehold – og
senere kjøpe eiendommer tilbake, om kommunens behov har endret seg. Her har
byrådet mye å hente.
Absurd
påstand
«Absurd gjentagelse
av gamle feil». Høyre
stemte sist høst, som Dahl Jacobsen skriver, for å gjennomføre en kontrakt
byrådet hadde fremforhandlet om kjøp av en eiendom på Majorstuen ferdig tilrettelagt
for barnehage.
I motsetning
til Frp i samme sak, mente vi at kommunen bør stå for sine avtaler. Men dette
bør ikke hindre kommunen å finne den beste eier- og driftsform fremover, og
denne kan inkludere salg. Det er god eiendomsforvaltning, uten ideologiske
skylapper.
Til slutt gjentar
Arbeiderpartiets representant igjen sin absurde påstand om at «Høyre i høst la
frem et ulovlig budsjett, bruker kommunens sparepenger og tryller vekk
ansatte.»
Faktum er det
stikk motsatte: Arbeiderpartiet, MDG og SV måtte i høst ta penger fra kommunens
oppsparte pensjonsfond for å finansier sitt 2023 budsjett. Ellers hadde
byrådets overforbruk vært ulovlig. I
tillegg påstår Dahl Jacobsen at «Høyres driftsbudsjett går 600 millioner
kroner i underskudd i 2024». Heller ikke dette kan Dahl Jacobsen
dokumentere. Fordi det er galt.
I stedet for
å fortelle oss hva byrådet vil gjøre med sine hyppige og betydelige budsjettoverskridelser,
velger Arbeiderpartiet å angripe Høyre med rent tøv. Men det kan jo også være
oppklarende.