— Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering

Går det som vi i Eiendom Norge tror, stiger prisene med nesten ti prosent i 2021. Sykepleieren med 580.000 kroner i gjennomsnittslønn kan kun kjøpe en av 40 boliger som selges i Oslo i følge Sykepleierindeksen fra Eiendomsverdi.

Om et år eller to har sykepleieren sannsynligvis ikke råd til noen av boligene i hovedstaden.

• Les også: — Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa

— Yrkesgrupper er ekskludert

Store yrkesgrupper som tjener mindre enn sykepleieren er for lengst ekskludert fra boligmarkedet i Oslo hvis de ikke er så heldige at de har kundeforhold i Norges raskest voksende bank: Foreldrebanken.

Oslos kraftige boligprisvekst er i stor grad et resultat av politikernes valg om å ikke gjøre noe. Eller, det er gjort noe. De siste 20 årene er det i gjennomsnitt bygget 3000 boliger i året mens befolkningen har vokst tilsvarende med 10.000 i året. Det blir høye boligpriser av slikt. Faktisk en prisøkning på 105 prosent på ti år.

I Bergen og Trondheim har man bygget mye mer boliger i forhold til befolkningsveksten. Resultatet er halvparten av Oslos prisvekst. Det kommer den trolig til å være fremover også. Det er bra for sykepleieren. I begge byer kan han nemlig kjøpe rundt 30 prosent av boligene som selges.

— Turbogentrifisering

Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnormen bidrar alt sammen til turbogentrifisering av Oslo. Færre boliger enn det som etterspørres og i tillegg forbud mot å bygge de boligene kjøperne vil ha, er oppskriften på å gradvis tømme byen for inntektsgruppe etter inntektsgruppe som ikke har fått innvilget lån i foreldrebanken.

Noen ønsker seg en tredje boligsektor med prisregulerte eie- og leieboliger. Uansett hva man måtte mene om det, hjelper ikke denne nye boligsektoren hvis boligene som bygges ikke kommer i tillegg til de 3000 boligene som normalt bygges. Den løser ikke hovedproblemet, som er boligunderskudd. Den tredje boligsektor handler kun om hvorvidt fordeling av (for få) boliger skal foretas av markedet eller av et kommunalt kontor.

— Kun én løsning på boligkrisa

Hvis kommunes ambisjon om å bygge 1000 boliger i året i en tredje boligsektor ikke kommer på toppen av de 3000 som normalt bygges, blir det knallhard konkurranse om de gjenværende 2000 som tilbys i markedet. Dette vil drive boligprisene i været og presse nye grupper ut av byen.

På sikt et det kun en løsning på Oslos boligkrise. Det er å sørge for at det bygges mange nye boliger. Det blir ikke en eneste ny bolig av at politikerne skylder på utbyggerne eller omvendt. En massiv økning av reguleringsreserven, kortere tid på behandling av reguleringsplaner og effektive og seriøse utbyggere er noe av oppskriften.

På kort sikt kan man løse opp i leilighetsnormen. Når byen skriker etter flere boliger og småleiligheter selges til kr 250.000 pr m2 er det på tide å revurdere om det er riktig å kreve at 40 prosent av leilighetene som bygges skal være over 80 kvadratmeter.

— Vil bidra til å lette presset

«Henning Lauridsen er kanskje langt ute på jordet, men Arild Hermstad og MDG har forlatt virkeligheten. Prismekanismen kan de ikke ha hørt om. Vi kan avsløre for Hermstad at forbud mot små leiligheter i sentrum betyr høyere priser for små leiligheter. Hvor dyre vil han ha dem», skriver Trygve Hegnar i lederen i Finansavisen i forbindelse med at Eiendom Norge har forslått overfor Nikolai Astrup at staten midlertidig skal sette leilighetsnormen til side.

Man kan mene hva man vil om saken, men på kort sikt et det ett av de få tiltakene som kan bidra til å lette noe av presset på boligmarkedet i Oslo.

Eiendom Norge er bransjeforeningen for eiendomsmeglingsforetak.