— Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa

Det var ikke mange som kunne tenke seg hvordan det er å være hjemløs, før Petter Uteligger lagde en dokumentarserie for TV2. Der var det sterke historier som ble fortalt, og en hel nasjon ble bevisstgjort.

Som 11-åring begynte Lena Melissa Nilsen å ruse seg på amfetamin. Det var starten på et hardt liv på gata, og etter hvert også heroinbruk og hjemløshet.

Les også: – Nei takk til en sentralisert politistasjon for hele Oslo øst. Vi trenger lokale politiposter i bydelene

— Valgte heller å sove på gata

Nå har livet tatt en annen vending. Lena Melissa har jobbet to år på Erlik Kaffe i Akersgata. Nå er hun rusfri og mestrer livet. Likevel bekymrer hun seg for de mange hjemløse og rusavhengige i Oslo under korona.

— Mange velger å heller gå på gata enn å være på hospits, det er fordi det er forferdelige forhold der. Man må også betale en månedspris på cirka 13.000 kroner, noe mange ikke har råd til. Jeg valgte heller å sove på gata og være våken noen netter og deretter sove hos noen venner, forteller Lena Melissa.

Reidar Karlsen har solgt bladet Erlik Oslo i to år. På den måten får han betalt utgifter, forteller han. Men under korona er bladsalget blitt vanskeligere. Stengte kjøpesentre gjør at alle må stå utendørs.

Krangler med romfolk

— Nå går det greit, fordi vi har ikke de tiggerne som går rundt her. Nå som romfolket er borte, går det veldig greit å selge. Når de er her, er det håpløst, da går de oppå deg for å krangle. De tror de nesten eier hele parken her, forteller Reidar utenfor Nationaltheateret stasjon.

Det er ikke alltid like greit å stå ute på gata og selge blader. Reidar forteller at det stort sett er hyggelig og sosial å selge Erlik Oslo. Men fra tid til annen opplever han ubehagelige folk.

— Du har de som kaster penger etter deg, og de som skal nedverdige deg enda mer, forteller bladselgeren.

Ett av stedene Oslos hjemløse kan både varme seg, få seg et måltid, rene klær og toalettartikler er hos Blå Kors.

— Er for strenge koronaregler

Jostein Hågan har hatt jobben som virksomhetsleder for Blå Kors i 19 år. Og kjenner gatelivet i Oslo godt.

— Hos oss heter det gjester og ikke brukere, fordi vi driver en kaffe for rusavhengige og uteliggere. For oss er det viktig at vi har et tilbud som er best mulig for dem, sier Hågan.

Ali Moghaddampour, som er driftsleder for Blå Kors kontaktsenter, sier han er for de strenge restriksjonene i Norge. Han har mistet tre familiemedlemmer i hjemlandet Iran.

— Alle klager og sier at det er for strenge regler, men jeg syns ikke det er strengt. Jeg har snakket med moren min, og hun forteller hvilket helvete hun gikk igjennom da hun fikk påvist korona, forteller Ali.

— Vi er delvis finansiert av staten, men for å kunne drifte er vi helt avhengig av gaver og eller frivillige som ønsker å bidra. Vi har rundt 50 frivillige som hjelper til slik at vi kan opprettholde tilbudene vi har. Uten frivillige kunne vi ikke hatt mulighet til å gjøre det, forteller Ali.

— Utrolig mange familier sliter

For å slippe inn som gjest ved kontaktsenteret, må man først gå gjennom en samtale. Dette er for å vite om du tilhører gruppen som de hjelper. Under korona har Blå Kors åpnet opp også for andre grupper enn før. Men det stilles ett krav - du må tilhørighet i Oslo.

— Vi har mange flere husstander enn det du tror. Vi hadde et prosjekt rett før jul der vi delte ut julegaver og julemiddager til familier, forteller Ali.

— Vi oppsøkte også gjester med barn. Det er utrolig mange familier som sliter, og det er blitt enda flere. Ofte har det vært én i familien som har jobbet, men som nå har blitt permittert, forteller Ali.

— I den siste tiden har vi merket en ny type gjester, de er ikke gjestearbeidere. Det virker som om de er gjennomreisende, de er jo fattige folk. Vi har hatt gjester fra Bulgaria og Romania, men jeg vet ikke hvordan de har kommet seg inn til Norge, sier driftslederen.