– Mia opplevde at hun ble gratis arbeidskraft som kunne utnyttes. Slik skal det ikke være

Videregående-elev Mia Marcussen forteller i VårtOslo om dårlige opplevelser under sin praksis for å bli helsefagarbeider (i faget yrkesfaglig fordypning). Dette er leit å lese for oss som jobber i osloskolen.

Marcussen forteller at hun var ukomfortabel i flere arbeidssituasjoner og opplevde at hun ble gratis arbeidskraft som kunne utnyttes. Slik skal det ikke være. Når elevene på yrkesfag har praksis i faget Yrkesfaglig fordypning skal de settes i realistiske arbeidssituasjoner og ha relevante arbeidsoppgaver.

• Les også: Etter nesten fire år i Gamlebyen, måtte organisasjonen Kultur i Gamle Oslo rive lokalet og finne seg et nytt hjem. – Utrolig trist

Det er viktig å huske at dette fortsatt er opplæring, og elevene skal møte trygge situasjoner og få god veiledning underveis i praksisen. Dette er et felles ansvar for oss som jobber i utdanningsadministrasjonen, de videregående skolene og arbeidsplassene som sier ja til å ta inn praksiselever.

Skolen skal følge opp

Når skoleelever utplasseres i praksis, skal det utarbeides klare avtaler mellom skolen og arbeidsplassen. Det skal være tydelig hva elevene skal gjøre og hvilke kompetansemål de skal jobbe med underveis.

Skolen, vanligvis elevenes faglærer, skal følge opp praksisperiodene med besøk på arbeidsplassen og tett kontakt med både eleven og arbeidsstedet. Dårlige opplevelser eller utrygge situasjoner skal kunne fanges opp gjennom denne oppfølgingen eller gjennom elevenes logg i etterkant av praksisperiodene.

Det er utviklet en egen oslostandard for yrkesfaglig fordypning, nettopp for å sikre en best mulig praksis for alle elevene. Dersom elevene likevel opplever situasjoner de er utrygge på, skal de kunne ta opp dette med læreren sin, uten å være redd for at det går ut over karakteren i faget. Dette er et viktig prinsipp for å bidra til å sikre kvalitet i praksisperioden.

En praksiselev skal ikke være en gratis arbeidskraft som må steppe inn og overta andres arbeidsoppgaver eller settes til å utføre oppgaver de ikke har kompetanse til å utføre.

Var dessverre redusert kvalitet

Når det er sagt har vi i all hovedsak gode erfaringer med våre bedrifter og samarbeidspartnere og opplever at elevene stort sett sitter igjen med gode opplevelser etter sine praksisperioder. Likevel opplever vi fra tid til annen at noen elever er misfornøyde.

Vi har lagt bak oss en tøff periode gjennom koronapandemien, som også gjorde praksis i bedrift utfordrende. Det lå ekstra mye arbeid bak å få alle elevene ut i praksis i denne perioden.

Trass strenge regler og utfordrende arbeidssituasjoner var bedriftene flinke til å ta imot elever i praksis. Vi er kjent med at det, kanskje særlig innen helsefag, dessverre var redusert kvalitet i veiledning, siden mange lærere ikke fikk lov å besøke elevene som hadde praksis på sykehjem og helseinstitusjoner. Men lærerne hadde løpende kontakt med elevene via telefon og Teams.

- Dette var et sjokk! Renholder Zeeshan i Sporveien skjønte ingenting da han fikk både pris og gavesjekk

Ikke alt er like spennende

De fleste som er utplassert i praksis må sikkert gjøre oppgaver som kan oppleves som mindre relevante eller rutinepregede. Det er en del av en vanlig arbeidsdag for oss alle sammen – ikke alt er like spennende i en jobb.

Yrkesfaglig fordypning skal være en utprøving i et yrke. Gjennom utplassering i praksis er det noen som finner ut at de ønsker å velge noe annet enn å bli fagarbeider på dette fagområdet. Slik vil det alltid være.

Men praksisperioden skal være relevant, gi god innsikt i det framtidige yrket og være en trygg og god opplæringssituasjon. Det har vi voksne ansvaret for.