– Ullevål er hele folkets eiendom. Eiendomsinvestorene bør finne seg andre jaktmarker. Bevar Ullevål sykehus

I desember vedtok styret i Oslo universitetssykehus å legge ned Ullevål sykehus og ga samtidig grønt lys for byggingen av gigantsykehuset på Gaustad. De fire ansatte-representantene stemte imot.

Styreleder Gunnar Bovim medga riktignok at Gaustad-prosjektet ikke var risikofritt, men mente at Ullevål-alternativet var langt mer risikofylt. Ullevål er gammelt og nedslitt, mente han, og ville bli for kostbart å oppgradere til moderne standard.

Ullevål var følgelig intet reelt alternativ. Dette er kronargumentet for Nye Gaustad sine tilhengere, og er resirkulert til kjedsommelighet siden Høie var helseminister. Men er argumentet holdbart?

Vil gå raskere å bygge ut

Ullevål har pr. i dag 108 000 kvadratmeter funksjonelt areal, hvorav mye er nytt eller nesten nytt. En del er riktignok gammelt og nedslitt. Noe må rives, andre bygg kan med fordel rehabiliteres.

Det er investert store midler i oppgradering, blant annet er mor/barn-klinikken og kreftavdelingen relativt nye og mye annet er oppgradert til moderne standard.

Ullevåltomten er stor, og det er mye ledig areal for nybygg. Tomten er flat og med godt utbygd infrastruktur. Byggekostnadene pr arealenhet vil bli lavere enn på Gaustad, grunnet tomtens beskaffenhet. Tomten er tilnærmet byggeklar og kan romme et stort klinikkbygg som vil imøtekomme behovet for tilstrekkelig indremedisinsk, kirurgisk, røntgenologisk og akuttmedisinsk kapasitet og beredskap.

Byggeprosessen vil kunne ferdigstilles på langt kortere tid enn på Gaustad. Grunnet spredt bebyggelse og god tilgjengelighet, vil ikke driften i øvrige bygninger bli forstyrret i nevneverdig grad.

Dette i motsetning til på Nye Gaustad, der byggingen foregår tett inntil og til dels over eksisterende sykehusavdelinger. Ullevål-tomten tilbyr dessuten grønne og parkmessige omgivelser, noe som erfarings- og forskningsmessig bedrer trivsel og påskynder tilfriskning.

Medisinsk personell i verdensklasse

Ullevål har regionsansvar for større akuttmedisinske hendelser som naturkatastrofer, terrorhandlinger og større ulykker. Ved nedlegging av Ullevål blir akuttmedisinsk senter splittet mellom Aker og Gaustad.

Det vil føre til et svekket fagmiljø og at pasienter med livstruende skader risikerer å måtte bli transportert mellom de to sykehusene langs Ring 3, med de forsinkelser dette innebærer.

Dersom Ullevål bevares, vil fagmiljøet forbli samlet. Dette miljøet er i verdensklasse og har høstet internasjonal berømmelse for innsatsen i forbindelse med 22. juli-terroren.

Smittehåndtering ved fremtidige pandemier vil dessuten bli bedre ivaretatt med Ullevåls spredte bebyggelse. I starten av pandemien var vikarierende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad inne på det samme. Han advarte mot «massive bygg med svære tårn» som uhensiktsmessig i et smittehåndterings-perspektiv. Det samme gjelder brannberedskap.

Rådyrt, prangende og dekadent

DEBATT

Etter nedleggelsen av ABC-klinikken: – Damer, la oss innse det. Vi er ikke lønnsomme. Jeg vil påstå at den fødende kvinne ikke har noen verdi

Klima- og miljøutfordringene ved nedlegging av Ullevål er ikke konsekvens-utredet. Rive- og byggeprosjektene rundt Nye Gaustad vil føre til gigantiske utslipp av klimagasser, likeledes den massive boligutbyggingen av Ullevål-tomta i etterkant.

Dersom Ullevål videreutvikles og Rikshospitalet forblir som i dag, vil disse utslippene bli betydelig lavere. Økende bevissthet rundt rehabilitering av eldre bygg i stedet for å bygge nytt er på den politiske agendaen.

Regjeringen har følgelig bestemt å kutte dimensjonene i det nye regjeringskvartalet. Som finansminister Vedum har sagt: Vi må slutte å bygge rådyre, prangende og «dekadente» bygg og i stedet satse på større nøkternhet i framtidige offentlige byggeprosjekter. Hvorfor gjelder ikke dette for det nye gigantsykehuset på Gaustad?

20 milliarder billigere

Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus har konsekvent nektet å utrede Ullevål-alternativet, men nøyd seg med en «belysning», der Rikshospitalet tenkes flyttet til Ullevål-tomten. Dette er et falskt premiss, idet en sammenlignbar utredning forutsetter å vurdere de to sykehusene adskilt, slik de ligger i dag.

En alternativ utredning er derfor utført av eksperter på sykehusbygg og sykehusøkonomi i regi av Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus. De har anslått at Ullevål-alternativet vil bli omkring 20 milliarder billigere enn Nye Gaustad. Dette er et faktum Oslo universitetssykehus ikke vil forholde seg til.

Ullevål går til eiendomsinvestorer

La oss se på andre problematiske sider ved Gaustad-alternativet. Oslo universitetssykehus fikk i 2019 en lånegaranti fra Stortinget på 29 milliarder kroner.

Prisen på Nye Gaustad ble i 2021 estimert til minst 40 milliarder. Siden da har generell utgiftsøkning på energi, materialkostnader og lønnsutgifter vokst betydelig og sammen med normalt forventede overskridelser i statlige byggeprosjekter vil sluttsummen trolig overskride 60 milliarder kroner, kanskje mer.

Helse Sør-Øst trenger følgelig å ta opp store ekstralån og trenger å selge Ullevål-tomta for å skaffe nok egenkapital til å få innvilget statlige lån av en slik størrelsesorden. Flere eiendomsinvestorer har vist interesse for Ullevåltomta.

Blant dem er Ivar Tollefsen. Han har allerede sikret seg Ullvin, den gamle herskapelige overlegeboligen, antakelig som et springbrett for å sikre seg forkjøpsrett til tomta.

Tomta er en av «indrefiletene» i Oslo, og det antydes at den vil gå på billigsalg for anslagsvis 7-8 milliarder kroner. Avtalene rundt denne transaksjonen er unndratt offentlighet. Det vites ikke hvor langt forhandlingene er kommet, om det foreløpig er på et muntlig plan, eller om det foreligger en skriftlig kontrakt og om denne i så fall er juridisk bindende.

Denne mangelen på transparens innebærer at det hefter et demokratisk underskudd ved prosessen. Det må dessuten nevnes at da Oslo kommune i sin tid overdro Ullevål-tomta til Staten, var det under forutsetning av at den skulle reserveres til sykehusformål. Finnes denne kontrakten ennå? Og hvorfor er den i så fall brutt?

Mange vil trolig slutte

Så noen momenter om konsekvensene for sykehusdriften på Rikshospitalet under den lange byggeprosessen. Grunnet den lille tomta, er den arkitektoniske løsningen lagt tett innpå og delvis over eksisterende bygninger. Den valgte løsningen krever at deler av Rikshospitalet må rives.

I første fase blir fløyen som blant annet inneholder akuttmottak og hjerteovervåkning revet, dernest følger pasienthotellet. Erstatningslokaliteter for disse virksomhetene er så vidt vites ikke på plass.

Så følger selve byggeprosessen, som antas å strekke seg over minst 10-12 år. Denne fasen blir preget av byggestøy i alle varianter, anleggstrafikk og luftforurensning samt visuell støy.

Personalet, som allerede er på strekk grunnet slitasje etter pandemien og generell nedbemanning, vil bli utsatt for ytterligere belastninger. Risikoen for utbrenthet øker, sykemeldinger likeså. Mange vil trolig slutte og søke seg til private helseforetak, andre planlegger å skifte yrke. Vi ser slike tendenser allerede.

Pasientene blir sykere

Pluss

Karl-Bertil var tyven i dokumentarfilmen Kunstneren og Tyven. Nå er han prosjektleder for rustiltaket Huset i Oslo: — Denne jobben føles helt riktig

Pasientene på Rikshospitalet er alvorlig syke og har ofte livstruende tilstander. De trenger ro og hvile rundt oppholdet for optimal effekt av behandling. De vil imidlertid lide overlast av minst to grunner.

1. de vil fange opp det økte stressnivået blant personalet, inkludert manglende ressurser til omsorgsbiten ved sengekanten

2. de vil plages av den kontinuerlige auditive og visuelle støyen samt luftforurensningen. Man kan følgelig fastslå at byggeprosessen i stor grad vil påvirke behandlingskvaliteten i negativ retning.

Og hvordan svarer Oslo universitetssykehus-ledelsen på disse utfordringene? Jo, de sier at behandlingen skal fortsette «som normalt» under hele byggeperioden. En absurd påstand!

Pasientene flyttes til trafikkmaskin

Oppføringen av Nye Gaustad har flere alvorlige ringvirkninger. Rikshospitalet har fått internasjonal anerkjennelse for sin humanistiske utforming, lave profil og harmoniske tilpasning til terrenget og til gamle Gaustad sykehus på den andre siden av Sognsvannsveien.

Både Rikshospitalets humanistiske karakter og kulturlandskapet det inngår i blir ødelagt eller sterkt ramponert av Nye Gaustads brutalistiske framtoning.

Gamle Gaustad sykehus skal tømmes for pasienter for å gi plass til Nye Gaustad sine administrative funksjoner. Pasientene skal overføres til noen lavblokker tett inntil Sinsenkrysset, Norges største trafikkmaskin.

Nye sykehusplaner legges på is

Det er politisk konsensus om at Aker sykehus skal utvikles til lokalsykehus for hele Groruddalen. Imidlertid vil nedleggelsen av Ullevål innebære at en eller flere bydeler derfra må overføres til Aker.

Dermed blir det ikke kapasitet på Aker til å ta tilbake Stovner og Grorud bydeler fra Ahus i overskuelig framtid. Ahus hadde allerede i utgangspunktet for liten kapasitet til å betjene egne opptaksområder. Med halve Groruddalen på kjøpet er sykehuset kronisk overbelastet, med utslitt personell og overbelegg til følge.

Også øvrige sykehus i region Helse Øst vil merke konsekvenser av at Ullevål nedlegges. Nye sykehusplaner i Innlandet og andre steder må legges på is grunnet den store gjelden Helse Sør-Øst vil opparbeide i forbindelse med Nye Gaustad.

Profesjonene sier nei, oslofolk også

Siste to år er det gjennomført to meningsmålinger i Oslo, der rundt tre av fire osloborgere samt et flertall i bystyret ønsker å bevare Ullevål som lokalsykehus for hovedstaden.

Samtlige involverte fagforeninger og profesjonsgrupper deler samme syn. Plan- og bygningsetaten har fortsatt sterke innsigelser mot prosessen, som ikke er imøtekommet fra Helse Sør-Øst sin side. Likefullt valgte helseminister Ingvild Kjerkhol å ugyldiggjøre bystyrets vedtak gjennom statlig overprøving.

16. desember vedtok Helse Sør-Øst at Ullevål skal nedlegges. Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus har svart med å stevne Staten inn for domstolene for manglende utredning av miljøkonsekvensene ved byggeprosessen. Helse Sør-Øst sitt vedtak er høyst sannsynlig lovstridig i forhold til EU sitt miljøverndirektiv. Rettssak er berammet til høsten 2023, så foreløpig er ingenting avgjort. Imens jobber kalkulatorgjengen i Helse Sør-Øst på spreng for å sette i gang rivningsprosessen på Gaustad.

En del av byens sjel

Konklusjon: Det medisinskfaglig eneste rette er å bevare og videreutvikle Ullevål som lokalsykehus for hele Oslo. Multitraumeenheten på Ullevål unngår oppsplitting og kan bedre ivareta regional beredskap på dette området.

Rikshospitalet kan fortsette omtrent som før med nasjonal og regional spisskompetanse. Gaustad opprettholdes som psykiatrisk sykehus.

Aker slipper å ta imot bydeler fra Ullevål og kan utvikles som lokalsykehus for hele Groruddalen på langt kortere tid enn med dagens planer.

Ahus avlastes for to bydeler i Groruddalen og kan bedre ivareta sine primæroppgaver for Akershus øst. Og sist men ikke minst: Staten sparer om lag 20 milliarder kroner, som kan brukes til å ruste opp et underfinansiert offentlig helsevesen.

«Alle» har et forhold til Ullevål sykehus, som ansatt, pasient, pårørende, elev eller student. Ullevål er noe langt mer enn bare et sykehus. Ullevål er en del av byens sjel, dets identitet. Ullevål er hele folkets eiendom. Eiendomsinvestorene bør finne seg andre jaktmarker.