I desember
vedtok styret i Oslo universitetssykehus å legge ned Ullevål sykehus og ga
samtidig grønt lys for byggingen av gigantsykehuset på Gaustad. De fire ansatte-representantene
stemte imot.
Styreleder Gunnar
Bovim medga riktignok at Gaustad-prosjektet ikke var risikofritt, men mente at Ullevål-alternativet
var langt mer risikofylt. Ullevål er gammelt og nedslitt, mente han, og ville
bli for kostbart å oppgradere til moderne standard.
Ullevål var
følgelig intet reelt alternativ. Dette er kronargumentet for Nye Gaustad sine
tilhengere, og er resirkulert til kjedsommelighet siden Høie var helseminister.
Men er argumentet holdbart?
Vil gå raskere
å bygge ut
Ullevål har pr.
i dag 108 000 kvadratmeter funksjonelt areal, hvorav mye er nytt eller
nesten nytt. En del er riktignok gammelt og nedslitt. Noe må rives, andre bygg
kan med fordel rehabiliteres.
Det er
investert store midler i oppgradering, blant annet er mor/barn-klinikken og kreftavdelingen
relativt nye og mye annet er oppgradert til moderne standard.
Ullevåltomten
er stor, og det er mye ledig areal for nybygg. Tomten er flat og med godt
utbygd infrastruktur. Byggekostnadene pr arealenhet vil bli lavere enn på
Gaustad, grunnet tomtens beskaffenhet. Tomten er tilnærmet byggeklar og kan
romme et stort klinikkbygg som vil imøtekomme behovet for tilstrekkelig
indremedisinsk, kirurgisk, røntgenologisk og akuttmedisinsk kapasitet og
beredskap.
Byggeprosessen
vil kunne ferdigstilles på langt kortere tid enn på Gaustad. Grunnet spredt
bebyggelse og god tilgjengelighet, vil ikke driften i øvrige bygninger bli
forstyrret i nevneverdig grad.
Dette i
motsetning til på Nye Gaustad, der byggingen foregår tett inntil og til dels
over eksisterende sykehusavdelinger. Ullevål-tomten tilbyr dessuten grønne og
parkmessige omgivelser, noe som erfarings- og forskningsmessig bedrer trivsel
og påskynder tilfriskning.
Medisinsk personell
i verdensklasse
Ullevål har
regionsansvar for større akuttmedisinske hendelser som naturkatastrofer,
terrorhandlinger og større ulykker. Ved nedlegging av Ullevål blir
akuttmedisinsk senter splittet mellom Aker og Gaustad.
Det vil
føre til et svekket fagmiljø og at pasienter med livstruende skader risikerer
å måtte bli transportert mellom de to sykehusene langs Ring 3, med de
forsinkelser dette innebærer.
Dersom
Ullevål bevares, vil fagmiljøet forbli samlet. Dette miljøet er i verdensklasse
og har høstet internasjonal berømmelse for innsatsen i forbindelse med 22. juli-terroren.
Smittehåndtering
ved fremtidige pandemier vil dessuten bli bedre ivaretatt med Ullevåls spredte
bebyggelse. I starten av pandemien var vikarierende helsedirektør Espen Rostrup
Nakstad inne på det samme. Han advarte mot «massive bygg med svære tårn» som
uhensiktsmessig i et smittehåndterings-perspektiv. Det samme gjelder brannberedskap.
Rådyrt,
prangende og dekadent
Klima- og
miljøutfordringene ved nedlegging av Ullevål er ikke konsekvens-utredet. Rive-
og byggeprosjektene rundt Nye Gaustad vil føre til gigantiske utslipp av
klimagasser, likeledes den massive boligutbyggingen av Ullevål-tomta i
etterkant.
Dersom
Ullevål videreutvikles og Rikshospitalet forblir som i dag, vil disse
utslippene bli betydelig lavere. Økende bevissthet rundt rehabilitering av
eldre bygg i stedet for å bygge nytt er på den politiske agendaen.
Regjeringen
har følgelig bestemt å kutte dimensjonene i det nye regjeringskvartalet. Som
finansminister Vedum har sagt: Vi må slutte å bygge rådyre, prangende og
«dekadente» bygg og i stedet satse på større nøkternhet i framtidige offentlige
byggeprosjekter. Hvorfor gjelder ikke dette for det nye gigantsykehuset på
Gaustad?
20 milliarder
billigere
Helse
Sør-Øst og Oslo universitetssykehus har konsekvent nektet å utrede Ullevål-alternativet,
men nøyd seg med en «belysning», der Rikshospitalet tenkes flyttet til Ullevål-tomten.
Dette er et falskt premiss, idet en sammenlignbar utredning forutsetter å
vurdere de to sykehusene adskilt, slik de ligger i dag.
En
alternativ utredning er derfor utført av eksperter på sykehusbygg og
sykehusøkonomi i regi av Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus. De har anslått at
Ullevål-alternativet vil bli omkring 20 milliarder billigere enn Nye Gaustad. Dette
er et faktum Oslo universitetssykehus ikke vil forholde seg til.
Ullevål går til
eiendomsinvestorer
La oss se på
andre problematiske sider ved Gaustad-alternativet. Oslo universitetssykehus
fikk i 2019 en lånegaranti fra Stortinget på 29 milliarder kroner.
Prisen på
Nye Gaustad ble i 2021 estimert til minst 40 milliarder. Siden da har generell
utgiftsøkning på energi, materialkostnader og lønnsutgifter vokst betydelig og
sammen med normalt forventede overskridelser i statlige byggeprosjekter vil
sluttsummen trolig overskride 60 milliarder kroner, kanskje mer.
Helse Sør-Øst
trenger følgelig å ta opp store ekstralån og trenger å selge Ullevål-tomta for
å skaffe nok egenkapital til å få innvilget statlige lån av en slik
størrelsesorden. Flere eiendomsinvestorer har vist interesse for Ullevåltomta.
Blant dem er
Ivar Tollefsen. Han har allerede sikret seg Ullvin, den gamle herskapelige
overlegeboligen, antakelig som et springbrett for å sikre seg forkjøpsrett til
tomta.
Tomta er en
av «indrefiletene» i Oslo, og det antydes at den vil gå på billigsalg for
anslagsvis 7-8 milliarder kroner. Avtalene rundt denne transaksjonen er unndratt
offentlighet. Det vites ikke hvor langt forhandlingene er kommet, om det
foreløpig er på et muntlig plan, eller om det foreligger en skriftlig kontrakt
og om denne i så fall er juridisk bindende.
Denne
mangelen på transparens innebærer at det hefter et demokratisk underskudd ved
prosessen. Det må dessuten nevnes at da Oslo kommune i sin tid overdro Ullevål-tomta
til Staten, var det under forutsetning av at den skulle reserveres til
sykehusformål. Finnes denne kontrakten ennå? Og hvorfor er den i så fall brutt?
Mange vil
trolig slutte
Så noen
momenter om konsekvensene for sykehusdriften på Rikshospitalet under den lange
byggeprosessen. Grunnet den lille tomta, er den arkitektoniske løsningen lagt
tett innpå og delvis over eksisterende bygninger. Den valgte løsningen krever at
deler av Rikshospitalet må rives.
I første
fase blir fløyen som blant annet inneholder akuttmottak og hjerteovervåkning
revet, dernest følger pasienthotellet. Erstatningslokaliteter for disse
virksomhetene er så vidt vites ikke på plass.
Så følger
selve byggeprosessen, som antas å strekke seg over minst 10-12 år. Denne fasen
blir preget av byggestøy i alle varianter, anleggstrafikk og luftforurensning
samt visuell støy.
Personalet,
som allerede er på strekk grunnet slitasje etter pandemien og generell nedbemanning,
vil bli utsatt for ytterligere belastninger. Risikoen for utbrenthet øker,
sykemeldinger likeså. Mange vil trolig slutte og søke seg til private
helseforetak, andre planlegger å skifte yrke. Vi ser slike tendenser allerede.
Pasientene
blir sykere
Pasientene
på Rikshospitalet er alvorlig syke og har ofte livstruende tilstander. De
trenger ro og hvile rundt oppholdet for optimal effekt av behandling. De vil
imidlertid lide overlast av minst to grunner.
1. de vil
fange opp det økte stressnivået blant personalet, inkludert manglende ressurser
til omsorgsbiten ved sengekanten
2. de vil
plages av den kontinuerlige auditive og visuelle støyen samt luftforurensningen.
Man kan følgelig fastslå at byggeprosessen i stor grad vil påvirke
behandlingskvaliteten i negativ retning.
Og hvordan
svarer Oslo universitetssykehus-ledelsen på disse utfordringene? Jo, de sier at
behandlingen skal fortsette «som normalt» under hele byggeperioden. En absurd
påstand!
Pasientene flyttes
til trafikkmaskin
Oppføringen
av Nye Gaustad har flere alvorlige ringvirkninger. Rikshospitalet har fått
internasjonal anerkjennelse for sin humanistiske utforming, lave profil og
harmoniske tilpasning til terrenget og til gamle Gaustad sykehus på den andre
siden av Sognsvannsveien.
Både
Rikshospitalets humanistiske karakter og kulturlandskapet det inngår i blir
ødelagt eller sterkt ramponert av Nye Gaustads brutalistiske framtoning.
Gamle
Gaustad sykehus skal tømmes for pasienter for å gi plass til Nye Gaustad sine
administrative funksjoner. Pasientene skal overføres til noen lavblokker tett
inntil Sinsenkrysset, Norges største trafikkmaskin.
Nye
sykehusplaner legges på is
Det er politisk
konsensus om at Aker sykehus skal utvikles til lokalsykehus for hele
Groruddalen. Imidlertid vil nedleggelsen av Ullevål innebære at en eller flere
bydeler derfra må overføres til Aker.
Dermed blir det
ikke kapasitet på Aker til å ta tilbake Stovner og Grorud bydeler fra Ahus i
overskuelig framtid. Ahus hadde allerede i utgangspunktet for liten kapasitet
til å betjene egne opptaksområder. Med
halve Groruddalen på kjøpet er sykehuset kronisk overbelastet, med utslitt
personell og overbelegg til følge.
Også øvrige
sykehus i region Helse Øst vil merke konsekvenser av at Ullevål nedlegges. Nye
sykehusplaner i Innlandet og andre steder må legges på is grunnet den store
gjelden Helse Sør-Øst vil opparbeide i forbindelse med Nye Gaustad.
Profesjonene
sier nei, oslofolk også
Siste to år
er det gjennomført to meningsmålinger i Oslo, der rundt tre av fire osloborgere
samt et flertall i bystyret ønsker å bevare Ullevål som lokalsykehus for
hovedstaden.
Samtlige
involverte fagforeninger og profesjonsgrupper deler samme syn. Plan- og
bygningsetaten har fortsatt sterke innsigelser mot prosessen, som ikke er
imøtekommet fra Helse Sør-Øst sin side. Likefullt valgte helseminister Ingvild Kjerkhol
å ugyldiggjøre bystyrets vedtak gjennom statlig overprøving.
16. desember
vedtok Helse Sør-Øst at Ullevål skal nedlegges. Folkeaksjonen Redd Ullevål
sykehus har svart med å stevne Staten inn for domstolene for manglende
utredning av miljøkonsekvensene ved byggeprosessen. Helse Sør-Øst sitt vedtak
er høyst sannsynlig lovstridig i forhold til EU sitt miljøverndirektiv.
Rettssak er berammet til høsten 2023, så foreløpig er ingenting avgjort. Imens
jobber kalkulatorgjengen i Helse Sør-Øst på spreng for å sette i gang
rivningsprosessen på Gaustad.
En del av
byens sjel
Konklusjon:
Det medisinskfaglig eneste rette er å bevare og videreutvikle Ullevål som
lokalsykehus for hele Oslo. Multitraumeenheten på Ullevål unngår oppsplitting
og kan bedre ivareta regional beredskap på dette området.
Rikshospitalet
kan fortsette omtrent som før med nasjonal og regional spisskompetanse. Gaustad
opprettholdes som psykiatrisk sykehus.
Aker slipper
å ta imot bydeler fra Ullevål og kan utvikles som lokalsykehus for hele
Groruddalen på langt kortere tid enn med dagens planer.
Ahus
avlastes for to bydeler i Groruddalen og kan bedre ivareta sine primæroppgaver
for Akershus øst. Og sist men ikke minst: Staten sparer om lag 20 milliarder
kroner, som kan brukes til å ruste opp et underfinansiert offentlig helsevesen.
«Alle» har
et forhold til Ullevål sykehus, som ansatt, pasient, pårørende, elev eller
student. Ullevål er noe langt mer enn bare et sykehus. Ullevål er en del av
byens sjel, dets identitet. Ullevål er hele folkets eiendom.
Eiendomsinvestorene bør finne seg andre jaktmarker.
