Her løser byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG), ut den første bysykkelen i 2016 ved Østbanehallen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Her løser byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG), ut den første bysykkelen i 2016 ved Østbanehallen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Oslo suser frem som sykkelhovedstad. Internasjonalt tilrettelegges det for sykkel som aldri før

Det er lett å glemme at byer som Amsterdam en gang hadde de samme utfordringene som vi ser i Oslo i dag. Og at dagens bybilde der er et resultat av en generasjons kamp for å gjøre byen sykkelvennlig.

Publisert

Sykkelsatsningen vi har sett i Oslo de siste årene har løftet oss fra 19. til syvende plass i The Copenhagenize index, kåringen av verdens mest sykkelvennlige byer. I kampen for å redusere klimagassutslippene har sykkelen gjort et realt comeback, og storbyer over hele verden promoterer sykling som aldri før.

Utfordringer knyttet til køer på veiene, dårlig luftkvalitet og behov for å transportere et økende antall innbyggere har gjort sitt for at flere nå ser til etablerte sykkelbyer som København og Amsterdam for inspirasjon.

I Oslo har man kjent på hvordan det kan være å gi plass til sykkelen i en by tilrettelagt for kjørende. Endringene skaper debatt, og det skjer ikke bare her hjemme.

Plan Vélo i Paris

Paris investerte 150 millioner euro med mål om å bli sykkelhovedstad. Den såkalte Plan Vélo har lagt ambisiøse føringer for sykkelsatsingen. Men strategien som skulle tredoble antall sykkelturer innen 2020 møter kritikk for å være lite inkluderende.

I Paris har myndighetene satt i gang med en massiv satsing på sykkel, kalt Plan Vélo Paris. Foto: Kosala Bandara / Flickr
I Paris har myndighetene satt i gang med en massiv satsing på sykkel, kalt Plan Vélo Paris. Foto: Kosala Bandara / Flickr

Mangelfullt sykkelnettverk inn og ut av bysentrum er blant utfordringene som diskuteres på den franske nyhetskanalen France 24. Sykkelveier inn og ut av sentrum må på plass hvis sykling skal være for alle og ikke bare for dem som har råd til å bo i sentrum, påpekes det i debatten.

– Skal de nå målet om å bli en sykkelhovedstad, må det jobbes med å folkeliggjøre syklingen. Sykling må skifte fra å være en sport for topptrente, til å bli et folkelig fremkomstmiddel, sier en av debattantene.

Politibiler i sykkelfeltet

Siden det ble besluttet å gjøre gatene mer sykkelvennlige i Rochester, i USA-delstaten New York, har utviklingen gått fort.

– Sykkelnettverket fortsetter å ekspandere, men holdningene til sykler på veiene trenger modning, sier leder for Rochester Cycling Alliance, Scott MacRae, til Rochester City Newspaper.

Biler parkert i sykkelstiene er en pågående utfordring. Manglende regelverk og løsning for å rapportere biler som blokkerer sykkelstier, har ført til at mange bilister tar seg til rette.

Da den lokale nyhetskanalen bestemte seg for å dokumentere tilstanden, ble det registrert over 200 biler parkert i sykkelfelt over en periode på åtte uker, ifølge WXXI News. Deriblant en politibil som jevnlig sto parkert i sykkelstien foran skolen.

Londons hvite, middelaldrende syklister

London har hatt høye ambisjoner som sykkelby siden de fikk sin første masterplan for sykling i 2005. Men så langt har de ikke sett den veksten i antallet syklister som var forventet.

London var en by med få syklister i bybildet. Dette har endret seg drastisk, men fremdeles gjenstår en jobb for å nå ut til flere. Foto: Krautgortna / Pexels
London var en by med få syklister i bybildet. Dette har endret seg drastisk, men fremdeles gjenstår en jobb for å nå ut til flere. Foto: Krautgortna / Pexels

– Problemet med sykkelstiene er at de oppfattes som en måte å få middeladrende menn til å sykle fortere rundt i byen, uttalte byens sykkelsjef, Will Normantil The Independent. Han anerkjenner at byen har en betydelig utfordring med mangfold blant syklistene.

Ifølge den offentlige handlingsplanen, utviklet av Transport for London, er 63 prosent av Londons syklister menn og 64 prosent av syklistene hvite.

Det er flere årsaker til det, den ene er at sikkerhet er avgjørende for å få mennesker fra forskjellige samfunnslag til å sykle, sier Norman, som jobber med en rekke tiltak for å adressere mangelen på mangfold.

Fatale ulykker i Antwerpen

Antwerpen anses som en av verdens mest sykkelvennlige byer, rangert på fjerde plass i The Copenhagenize index.

Men selv i vellykkede sykkelbyer, er det ikke alt som fungerer. I Antwerpen har de sett en økning i antallet kollisjoner mellom motoriserte kjøretøy og syklister, som har endt i alvorlige skader og dødsfall de siste årene.

Video: BicycleDutch

Totalt 48 syklister omkom i trafikkulykker i Belgia i løpet av det første halvåret av 2019.

De rekordhøye tallene bekymrer guvernøren i Antwerpen, Cathy Berx, som vil innføre forbud mot bruk av hodetelefoner for syklister. Forbudet ble foreslått etter en alvorlig ulykke som involverte to syklister, hvor bruk av hodetelefoner ble ansett som årsak til ulykken.

Sykkelbyen Tel Aviv

Sykling er for europeere, folk er alt for avhengig av bilene sine, mente myndighetene i Tell Aviv. Mye har skjedd i Israels hovedstad de siste årene.

Bilkulturen står stadig sterkt, men byen har sett en enorm vekst i antall syklister.

Tel Aviv har blitt en sykkelby. Foto: Dr. Avishai Teicher Pikiwiki Israel, Wikimedia Commons
Tel Aviv har blitt en sykkelby. Foto: Dr. Avishai Teicher Pikiwiki Israel, Wikimedia Commons

Den raske utviklingen skaper nye utfordringer. Store områder mangler fortsatt sykkelfelter, og veien til et sømløst sykkelnettverk er lang. Utbyggingen av bybanen, som etter sigende skal ferdigstilles i 2021, gjør det ekstra utfordrende å tilrettelegge for nye sykkelstier.

Utgravingen av bybanen legger allerede en stor belastning på biltrafikken i sentrum, og mange er bekymret for å miste parkeringsplasser i nærheten av hjemmene sine.

Sykkelkøer i Amsterdam

Det er lett å glemme at byer som Amsterdam en gang hadde de samme utfordringene som vi ser hos voksende sykkelbyer i dag. Og at dagens bybilde er et resultat av en generasjons kamp for å gjøre byen sykkelvennlig.

Og når du lykkes, venter nye utfordringer. I Amsterdam har man sett at køer på sykkelstiene og manglende plass til sykkelparkering.

Haarlemmerdijk i Amsterdam i 1900, 1971 og 2013. Historiske fotoer fra The Amsterdam Archives. Det nyeste bildet er tatt av Thomas Schlijper
Haarlemmerdijk i Amsterdam i 1900, 1971 og 2013. Historiske fotoer fra The Amsterdam Archives. Det nyeste bildet er tatt av Thomas Schlijper

– Vi har oppnådd mye, men vi står overfor mange nye utfordringer, sier Wim Bot talsperson for Den nederlandske sykkelunionen, ifølge The Guardian. Gamle sykkelveier må rekonstrueres for å møte moderne standarder. Flere brukes av så mange syklister at de ikke lenger er brede nok, og vi har problemer med å skaffe nok parkering til alle syklene. Det byene våre trenger er en helt ny type infrastruktur. Den er rett og slett ikke egnet til så mye biltrafikk.

En ting er sikkert, sykkeltilrettelegging krever sin plass. Og det er utfordrende å kreve tilbake det som er blitt tildelt bilen, siden oppfinnelsen så drastisk endret vårt syn på transport.