– Å spare inn på fritidsklubber er å spare seg til fant

På 80-tallet eksisterte det nærmere 1.000 fritidsklubber på landsbasis. Siden den gang har antallet falt drastisk. Fra 2009 til 2016 gikk kommunale fritidsklubber i Norge ned fra 732 til 639. I tillegg var det en nedgang i antallet årsverk knyttet til fritidsklubbene.

Å spare inn på gode tiltak som fritidsklubber er å spare seg til fant! I Søndre Nordstrand har vi i lengre tid opplevd store utfordringer med ungdommer på skråplanet. Det har gitt ringvirkninger i hele Oslo, og nå kommer endelig sårt tiltrengte Oslo Sør-midler. Det er kjempebra at det endelig satses i vår bydel. Men er det ikke litt sent å vente til ungdommene havner i trøbbel og i verste fall på kant med loven, for så å sette inn tiltak for å få dem på rett kjøl igjen? Er ikke det uansvarlig politikk?

Sparekniven rammer forebygging

Forebygging og langsiktig satsing koster mindre, hjelper flere og ikke minst hindrer ødelagte liv. Det er den beste investeringen vi kan gjøre for å sikre at barn og unge har en trygg og meningsfull oppvekst. Det høres både fornuftig og logisk ut. Men vi vet så altfor godt at når spareknivene rammer bydeler og kommuner, ja da er det nettopp forebygging og langsiktig satsing som ryker først.

I bydel Søndre Nordstrand bor det ca. 38.000 innbyggere og her lever nesten hvert fjerde barn i en lavinntektsfamilie. Mange familier som bor her, har ikke råd til å sende barna på aktiviteter som koster penger. Når barna når ungdomsskolealder og prisene for å delta i idrett øker, er det stort frafall. Hvis man ikke kan delta i idrett, riding eller korps, ja da er det ikke mange alternativer igjen. For her er det en stor mangel på sosiale møteplasser som ikke krever et medlemskap.

Sats på fritidsklubbene igjen

Vi i Miljøpartiet de Grønne mener at organiserte fritidsaktiviteter er en viktig arena som forebyggende aktivitet mot ungdomskriminalitet og utenforskap. Det er et sted der man får venner, bygger et nettverk og utvikler sine sosiale ferdigheter. Nå er det på tide å se tilbake til de glade 80-årene, ta et reelt tak og satse på fritidsklubber igjen!

Men denne gangen som lovpålagt tjeneste for landets bydeler og kommuner, slik at vi slipper å havne i samme fella en gang til. Og med tilstrekkelig bemanning, kvalifiserte ansatte og krav til godt innhold og god kvalitet! Og for at det skal fungere i praksis, må det etableres normer for antall fritidsklubber vi skal ha, basert på demografiske og sosioøkonomiske kriterier.

Nå er på tide at vi voksne tar litt ansvar og sender tydelige signaler til ungdommene våre om at de er viktige for oss og at vi satser på dem. Fritidsklubber vil ikke løse alle problemer, men det er et viktig bidrag og et godt sted å starte.