Nye praktbygg av idrettsanlegg har de siste årene blitt ferdigstilt, og sist ut er nye Jordal Amfi. En fantastisk stadion som Oslo vil ha stor glede av, både som arena for underholdning, trening og rekruttering til ishockey.
Oslo Høyre er glad for at vårt budsjettforslag om å bygge den nye storstua ble vedtatt i 2015. Samtidig kan vi ikke lukke øynene for uroen som nå brer om seg i osloidretten. De siste årene har flere bekymringer meldt seg om anleggsstatusen. Vi må ikke komme i en situasjon der noens brød er andres død.
Skateanlegget råtner på rot
Bare et kort steinkast unna nye Jordal Amfi finner vi klubbhuset og banen til Vålerenga Trolls. Rett ved siden av ligger Jordal skateanlegg. Kontrasten til det nye praktbygget kunne knapt vært større.
VIF Trolls er en av få osloklubber som tilbyr barn og unge aktivitet i amerikansk fotball. Klubbhuset deres er så forfallent at det er en risikoidrett i seg selv å oppholde seg i deler av bygget.
Skateanlegget råtner på rot og har ansamlinger av treverk som ville fått ethvert Sankthansbål til å blekne. Kunstgressbanen, som tidligere var blant landets aller beste undervarmede baner, har vært anleggsplass for nye Jordal Amfi og har vært ubrukelig de siste fire-fem årene.
Nå, når hockeyarenaen er ferdig, skal banen legges på ny, og det er bra at byrådet har snudd og skal legge med undervarme. Klubbhuset derimot, skal fortsette å forfalle. Det samme skal skateanlegget. Ikke alle barn har mulighet til å drive med de store idrettene som ishockey, fotball eller turn. Nisjeidrettene må ikke glemmes på bekostning av de større grenene.
Ble lovet et løft
Lenger østover i byen finner vi tilsvarende problematikk. Haugerud IF har i mange år vært en pioner på inkludering, integrering og en hjørnestein i området Trosterud/Haugerud. Området har i mange år blitt lovet et løft.
Bystyret har vedtatt at nye skoler skal på plass og en idrettshall skal bygges. Klubben fikk lovnader fra kommunen om at idrettsanlegget skulle være på plass i om tre år, nå er hallen utsatt til 2027.
Må ta ansvaret for egne feil
De siste ukene har fotballklubbene Lyn og Skeid slått alarm om banesituasjonen. To av Oslos største klubber står uten hjemmebane på grunn av prosjekteringsfeil i Oslo kommune. Det er ikke vanskelig å føle på frustrasjonen til klubbene.
Kommunen bestiller rehabilitering. Kommunen bestiller og kjøper feil. Kunstgressbanene er ubrukelige for klubbene. Hvem står igjen med regningen? Jo, klubbene selv.
Om en taktekker legger feil og fyller stua med vann, så sendes ikke regninga til boligeier. På samme måte kan ikke Skeid og Lyn bli skadelidende for kommunens manglende innkjøpskompetanse.
Nedslående
Vi kunne sikkert ha stoppet nå, men vi kommer ikke unna to nedslående eksempler til: Holmenkollen tennisanlegg og nye Grefsenkollen alpinanlegg. To saker der Ap-byrådet tidligere har bevilget penger, gjort nødvendige vedtak, fått et så godt som samlet bystyre i ryggen, og gitt Kjelsås Alpin og Holmenkollen Tennis så falske forhåpninger at selv enhver mytologisk Sirene ville blitt sjalu.
Nå, ett år etter valget, kommer kontrabeskjeden: Vi bryr oss ikke om hvor mye ressurser, dugnadstimer, planleggingsdager eller hva kommunen tidligere har sagt: Svaret nå er nei.
Frykten vår er at denne inkonsekvente tilnærmingen vil gjelde flere prosjekter. Hva skjer med rulleskianleggene på Linderudkollen og Sogn? Hva med kunstgressbanene på Voksenkollen? BMX på Haraløkka? Hva med mulighetene for et stort idrettsløft på Grønmo og Huken? Og hva skjer egentlig med idrettsprosjektene til KFUM og BSK på Ekeberg?
Vil disse også få en kontrabeskjed fordi kommunen, som styres av de samme partiene nå som før valget, har snudd 180 grader etter et valg?
Løftene ble til tomme ord
Det står ikke på eksempler. Åsland skyteanlegg er et siste. Skyterne som mistet anlegget sitt for snart 15 år siden, har siden den gang blitt lovet et nytt. Dessverre har løftene blitt til tomme ord. Poenget er følgende: Kommunen skal være en fasilitator og tilrettelegger. Ikke et hår i suppa til frivilligheten.
Derfor var det heller ikke oppløftende å lese Ap-byrådets forslag til budsjett for osloidretten:
Null nye kunstgressbaner, kutt i så å si all støtte til realisering av idrettsanlegg i frivillig regi, forbud mot støtdempende gummigranulat i kunstgressbaner uten et alternativ, ingen ambisjon om flere undervarmeanlegg, ingen sikring av at gummigranulat kommer på avveie, ei heller noen kroner til at barn i lavinntektsfamilier skal delta i idretten.
Kommunen må være lagspiller
Misforstå oss rett, dette er ikke et innlegg for å fortelle at alt står forferdelig til i osloidretten. Det gjør det ikke. Det er helt formidabelt hvordan foreldre og lokale ildsjeler står opp for byens barn og unge. Men skal osloidretten fremdeles være denne strålende arenaen for inkludering og aktivitet, så må kommunen også spille på lag.
Derfor er det bekymringsverdig at en fellesnevner for flere av eksemplene over, er at klubbene har fått politiske lovnader. Ledende politikere har tatt idrettsildsjelene i hånda og sagt: «Dette fikser vi!».
Så går årene, klubbene tærer på egenkapitalen og bruker enorme ressurser på prosjektering, planlegging og møter, og så vipps: Lovnadene forsvinner. Politikken viser sitt stygge ansikt og går tilbake på løfter og tidligere vedtak.
Den usikkerheten kan ikke osloborgere, som sårt ønsker et bedre nærmiljø og idrettstilbud, leve med. Konsekvensen er at det blir umulig å drive med frivillig arbeid i hovedstaden. Det må kommunens styrende politikere ordne opp i. Nå må Arbeiderpartiet og Raymond Johansen våkne i idrettspolitikken.
PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.
