- Jeg har opplevd at folk helt åpenlyst anklager meg eller spør meg om jeg støtter pedofili

Jeg må beklage hvis jeg er ekstra utålmodig, irritabel og unyansert for tiden. I ti hele dager har jeg blitt bombardert med anti-skeive innlegg i aviser og sosiale medier. Jeg ser det hvor enn jeg går. Hvor enn jeg ser en regnbue, ser jeg folk klage over det. 

Hvor enn jeg ser saklige innlegg som prøver å forklare hva Pride er og handler om, ser jeg uvitende og hatefulle mennesker som sprer helt vanvittige konspirasjonsteorier.

Jeg har opplevd at folk helt åpenlyst anklager meg eller spør meg om jeg eller Pride støtter pedofili. Det har jeg aldri opplevd før, og det går sterkt utover den psykiske helsa mi.

Det tar pusten fra meg og de jeg kjenner

Jeg er oppjaget, redd og stressa. Det får meg til å glefse etter alle som snakker negativt om Pride og skeive. Fordi ut ifra mitt ståsted representerer de alle det samme. Uansett hvor nyansert eller unyansert det er. 

Det er som en tsunami skyller over meg og folka jeg er glad i. Det stopper ikke. Det tar ikke pause. Det fortsetter og fortsetter. Det tar pusten fra meg og de jeg kjenner. Samtidig som at hjertene våre slår fortere og fortere for hver dag som går. 

Det er rett og slett traumatiserende å oppleve så mye hat, mistenksomhet og uvilje på en gang.

Ingen er bygd for å oppleve så mye på en gang. I hvert fall ikke jeg. Jeg smuldrer opp av det. 

I hverdagen føler jeg at jeg er i konstant fight or flight-modus. 

Er det egentlig så jævla rart at jeg reagerer så voldsomt da? At jeg blir så sint og utålmodig? De sier at vi skeive ikke tåler kritikk, men de vet ikke hva vi skeive må tåle om dagen.

Min livsenergi går til en krig jeg er tvunget til å ta

DEBATT

– Årets Pride må bli den største festen noensinne. Vi må vise at vi ikke lar oss skremme tilbake i skapet

For enkelte kan det virke som de er de eneste som "kritiserer" pride overfor meg eller venene mine, men de er alltid en av veldig mange som gjør det. Og alle antar at de har noe fornuftig og legitimt å komme med. De kaller det kritikk, selv når det er basert på løgn.

Og "kritikk" i deres øyne er alltid legitimt, uansett hvilke premisser det bygger på.

Alle føles som de er av den samme flodbølgen som kommer rasende mot meg. Jeg løper og løper, men hvor enn jeg går, følger vannet etter. Det føles som at jeg får stadig mindre pusterom til å bare leve, elske og eksistere. All min livsenergi må gå til en krig jeg er tvunget til å ta, men som jeg ikke ønsker å kjempe, som jeg skulle ønske jeg slapp å ta hver eneste dag. 

Når vannet er i ferd med å drukne deg, hjelper det svært lite at noen av vanndråpene har "gode intensjoner" mens andre vanndråper vil drukne meg, vannet i sin totalitet er i ferd med å tilintetgjøre deg.

Vann er vann når de kommer samlet i en bølge.