– Jeg er imot å innføre tegnspråk i osloskolen, selv om jeg er døv. Her er hvorfor

Simen og Guro Helene Bondevik mener det er på tide med tegnspråk som valgfag på Oslos skoler. Dessverre er ikke dette et positivt tiltak for døve og hørselshemmede.

Selv om intensjonen er god, kan tiltaket likevel ødelegge noe de ikke ønsker å ødelegge.

Ikke nok lærere

I Norge er det i dag svært få utdannede tegnspråklærere. Disse lærerne trenger vi på døveskolene og til elever som ikke bor ved en døveskole. Disse elevene trenger nødvendig tegnspråkopplæring. Vi kan ikke begynne å spre de få lærerressursene vi har utover.

Det er rett og slett ikke nok lærere til at vi kan ha tegnspråk som et valgfag i osloskolen, og konsekvensen blir at barna som trenger gode tegnspråkferdigheter, ikke får det nødvendige tilbudet.

Ingvild (21) trosser sykdommen: – Ofte voldsomme smerter

Lærere uten utdanning

For hva er egentlig konsekvensen, hvis dette innføres av byrådet i Oslo?

Jeg frykter at skolene kommer til å benytte tegnspråktolkene vi har til tegnspråklærere på skolene. Det fører til to andre store konsekvenser:

Den første konsekvensen er at elevene som velger tegnspråk som valgfag ikke får en lærer som har lærerutdanning. En lærer som aldri har satt en karakter før eller som vet hvordan man håndterer opptil 30 elever.

Vanskeligere for døve

Den andre og kanskje viktigste konsekvensen er at det blir enda vanskeligere for døve å få dekket tolk. Når man allerede ser en stor andel som ikke får tolk til hverdagslige situasjoner, blir jeg bekymret dersom disse tolkene ender opp i osloskolen og for å undervise ungdomsskoleelever.

Jeg er ikke for tegnspråk som valgfag før vi får nok utdannede lærere. Vi får håpe at om en stund finnes det nok tegnspråklærere til at dette forslaget faktisk kan hjelpe døve og hørselshemmede barn.

Jeg håper derfor at byrådet venter en god stund før dette blir debattert.

– Jeg starter behandling i august, og en av dosene havner på valgdagen. Her må nok valgvaken vike.