STILLER TIL VALG

Ingvild Halderaker
Selfie på alenetur i fjellet

Ingvild (21) trosser sykdommen: – Ofte voldsomme smerter

Ingvild (21) forteller om arbeidsdager med hjemmekontor hvor hun har prøvd å jobbe, selv om smertene var uutholdelige. – Jeg er heldig som har et flott team rundt meg som legger til rette for meg når smertene er der, noe de dessverre ofte er.

Publisert

Hun bor i en kjellerleilighet på Ullevål sammen med en venninne. Denne høsten stiller hun til valg som KrFs 2. kandidat til bystyret.

Til daglig jobber Ingvild Husby Halderaker (21) som kommunikasjonsrådgiver for Oslo KrFs bystyregruppe. Til høsten starter hun på en bachelor i barnevern på OsloMet.

Ingvild Halderaker og Victoria Galåen.
Ingvild Halderaker (t.h.) og venninnen Victoria Galåen takket av etter flere år med lederverv i UngOrg.

– Hvor gikk sommerferien og med hvem?

– Jeg hadde en koselig tur til Paris med kjæresten, noen dager på hytta med familien og en venninnetur til København. Jeg fikk også skvist inn en telttur i fjellet. Ferien varte bare i to uker siden det er mye som skal forberedes til valgkampen, så i midten av juli var jeg tilbake på kontoret.

– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i politikken?

Kandidat til kommunevalget

Hver dag frem til kommunevalget den 11. september kan du lese et nytt intervju og bli bedre kjent med en av kandidatene til årets lokalvalg gjennom VårtOslo-spalten «Stiller til valg». I Oslo er det valg både til bystyret og byens 15 bydelsutvalg denne høsten.

– Da jeg var liten så var pappa engasjert i KrF der jeg vokste opp, på Bømlo. Han var også varaordfører der i flere år. Derfor har jeg drevet valgkamp for KrF helt siden jeg var veldig liten. Jeg meldte meg inn i KrFU med en gang jeg var gammel nok. Pappa har vært mitt politiske forbilde så lenge jeg kan huske, og en jeg alltid får støtte og gode råd fra.

I 2019 ble jeg utfordra til å bli med i Oslo KrFs fylkesstyre og tok etter hvert over som fylkesleder. Da jeg først ble aktiv i 2019 var jeg sjenert og langt fra der jeg er i dag. Etter flere år i ungdomspolitikken lærte jeg masse og utviklet meg mye som person.

Da jeg ble ferdig på videregående skole i fjor, ønsket jeg meg en pause før studier og fikk jobb på Smestad barneskole, men etter noen måneder ble jeg tilbudt jobb på Rådhuset.

Å jobbe som rådgiver på Rådhuset har bekreftet hvor godt jeg liker å jobbe med politikk. Det betyr noe hvem som sitter i bystyret, og jeg ønsker å være en stemme som løfter de som trenger det mest.

Arnfinn Halderaker og Ingvild
Ingvild på pappa Arnfinn Halderaker presteordinasjon i hjemkirken på Bømlo.

– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?

– Den 19. april. Denne dagen var det bystyremøte hvor Natur videregående skole ble reddet fra nedleggelse etter mye god og viktig jobbing fra elevene. Natur vgs er en viktig skole som betyr mye for mange og er med å gjøre Oslos skoletilbud rikere.

– … og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?

– Det er flere som har vært tøffe, og det er vanskelig å velge en spesifikk dag. Jeg sliter med endometriose, som innebærer at jeg ofte har voldsomme menssmerter, som reduserer arbeidsevnen min.

Derfor har jeg hatt flere arbeidsdager med hjemmekontor hvor jeg har prøvd å jobbe, selv om smertene er uutholdelige og jeg har følt meg neddopet på smertestillende. Jeg er heldig som har et flott team rundt meg som legger til rette for meg når smertene er der, noe de dessverre ofte er.

Maria Masemola, Ingvild Halderaker og Maja Strociak.
Onsdagskos i parken med venninner. Fra venstre: Maria Masemola, Ingvild og Maja Strociak.

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

– Det må være da jeg og kjæresten min valgte å ta steget og kalle oss kjærester, 7. januar. Kjærlighet gir masse smil, glede og sommerfugler.

– … og hva klasket du deg selv i pannen av?

– At ABC-klinikken i Oslo ble lagt ned tidligere i år. Dette gjør føde- og barseltilbudet i Oslo enda svakere, et tilbud som må styrkes, ikke svekkes. Kvinner trenger oppfølging før og etter fødsel, og de trenger ulike valgmuligheter.

Lone Flaten og Ingvild Halderaker.
Mamma Lone Flaten og Ingvild før konfirmasjonen til søskenbarn.

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

– Det må være beslutningen om å si opp jobben som skoleassistent på 1. trinn på Smestad skole for å jobbe 100 prosent for KrF på Rådhuset. Jeg trivdes godt i jobben og likte å fylle hverdagen med lek, læring og fantastiske elever.

Det ble tårevått å si ha det til klassen, men det var riktig valg likevel. Jeg husker en god blanding av både negative og positive følelser. Å skulle få jobbe 100 prosent med politikk i flere måneder gledet jeg meg til.

Aud Skår, Arnfinn Halderaker og Ingvild Halderaker.
Familien på båttur: Stemor Aud Skår, pappa Arnfinn Halderaker og Ingvild.

– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?

– Helt fram til uken før fristen til studiene var jeg fast bestemt på å skulle starte på grunnskolelærer, men hadde en liten følelse av at det ikke var det jeg egentlig ville. Etter mye fram og tilbake og råd fra venner og familie, turte jeg å endre plan.

Jeg har alltid hatt lyst til å ha en meningsfylt jobb hvor jeg kan hjelpe barn og unge med å få det bedre. En av mine hjertesaker er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst, og da er ingenting mer perfekt å studere enn barnevern.

– … og når skulle du ha holdt munn?

– Da jeg og ei venninne var på vinterferie i Miami og jeg på forhånd hadde skrytt av at jeg var god i spansk. Det viste seg at mange i Miami kun snakket spansk, og siden jeg liksom kunne spansk måtte jeg alltid stå for kommunikasjonen. Noe som endte i mye tegnspråk og flauser.

Ingvild Halderaker (til høyre) og Maja Strociak
Ingvild (t.h.) og venninnen Maja Strociak på vinterferie i Miami.

– Hvilket tall reagerte du på i år?

22 prosent: Dette er prosenttallet av norske kvinner som har blitt utsatt for voldtekt ifølge den nye rapporten som kom i vinter. En av fem kvinner, det er en av fem for mye.

– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?

Jeg vil få ned ventetiden i psykiatrien. Det er altfor lang ventetid i dag, noe som resulterer i at mange utvikler en enda dårligere psykisk helse fra de ber om hjelp til de faktisk får det. Oslo trenger en sterk psykiatri som kan være der når folk trenger det.

Powered by Labrador CMS