Hund i by krever litt mer. Hvilken hund passer best for deg? Les ekspertenes råd

I 2021 ble det registrert rundt 57.000 nye hunder i Norge, en økning på 20 prosent fra året før. Det er nå anslagsvis 580.000 hunder i landet.

I Oslo er de mest populære hundene engelsk setter, cocker spaniel, staffordshire bull terrier, golden retriever og labrador retriever. Border collie er den mest populære i Norge.

• Les også: - For en magisk dag det ble i går! For en støtte og for et samhold!

Puddel eller mops? Eller en italiensk mynde?

Men er det alle som foretar reflekterte valg om de skal skaffe seg hund, og hvilken rase eller type hund? Ekspertene mener at de fleste hunderaser kan leve og trives i byen.

Mange hunder trives med forholdsvis liten plass. Oslo har også mange tilbud til folk med hund, og det finnes store lufteområder og hundeskoler for deg med liten erfaring.

Det er imidlertid viktig at de mosjoneres, stimuleres og sosialiseres på en god måte. Hvis du ikke kan eller vil ta med hunden jevnlig på løpeturer eller turer på flere timer i skog og mark, anbefales det hunder som puddel, yorkshire terrier eller mops.

Fransk bulldog eller golden retriever, sier noen. Andre trekker fram raser med lavt behov for stimulans, for deg som vil ha hund mest som selskap. Dette er eksempelvis bishon frisee, havanais, bolognes, italiensk mynde, løwchen, west highland terrier eller malteser.

Aktivisering av hunden er det viktigste

Ulla Henriksen jobber i Hund i sentrum, og bor i leilighet i Nydalen sammen med border collien Timmo og den pyrineiske gjeterhunden Buffy.

Vi møter henne på tur ved Lillo gård. Hun mener hvilken rase man velger i utgangspunktet har mindre å si, og at om man bor i en by eller på landet ikke er avgjørende.

Hun mener at eiers personlighet, interesser, tid og aktivitetsnivå er det viktigste når man tar valget om å skaffe seg hund.

— Det er fint å ha tilgang til marka, men man kan fint ha hund uten. Det avgjørende er hvordan man aktiviserer hunden, sier Ulla.

I Norge finnes det cirka 250 forskjellige hunderaser å velge mellom. Og så er det naturligvis mange blandingshunder. Å velge hund er derfor et vanskelig, men likevel viktig valg. Rettledning kan man få ved å bruke en hunderasevelger, som det finnes flere av.

• Anicura

• Hunden.no

• Norsk kennelklubb

Ved å svare på noen spørsmål, får du anbefaling av hvilken hunderase man bør velge. Ifølge Henriksen kan hundevelgere som ligger på nettet i beste fall gi deg en pekepinn og fungere som grovsortering.

— Skal være vennen din i 10-15 år

Men er det noe man bør tenke ekstra gjennom dersom man bor sentralt i en by som Oslo, og et stykke unna skog og mark?

De generelle rådene er at det viktigste er å fokusere på de aktivitetene du ønsker å bruke hunden til. Kanskje har også familien noen forventninger? Krav til mosjon og trening, pelsstell og størrelse spiller inn.

For de fleste er det ikke ideelt å velge en hund med sterk fysikk som må stimuleres mye, raser med utpreget jaktinstinkt eller overbeskyttende vakthunder.

Ulla Henriksen sier at det er viktig å reflektere over hvorfor man ønsker seg hund. Å ha hund tar tid, og må prioriteres.

— Det viktige er hva du har å tilby en hund, ikke hva hunden kan gi deg. Hunder er sosiale vesen som må stimuleres, oppdras og tilbringe mye tid med deg. Det må du ha tid til. Og du må tenke på at din nye venn vil trenge deg i 10-15 år fremover, sier hun.

— En godt sosialisert hun følger eieren

Det kan være store variasjoner på eksempelvis gemytt innen en rase.

— Det er viktig å finne en seriøs oppdretter som har god helse og godt gemytt i fokus. Forhør deg om helse på familielinjene, møt gjerne hundemoren og se hvor omgjengelige hun er, mener Ulla.

Ulla Henriksen påpeker at hunder i Oslo bor svært tett. Hundene må derfor lære å forholde seg til hverandre på en god måte.

Opplæringen må starte i det øyeblikket valpen kommer inn døra i sitt nye hjem, og det er viktig å sette rammer for en hund på en positiv måte. Positiv læring og grensesetting er viktig for å få trygge hunder, som for små barn.

Hvordan hunden så blir, blir som for mennesker en kombinasjon av gener og oppdragelse.

— En godt sosialisert oslohund har lært å følge sin eier, gå pent forbi folk, trafikk og andre hunder på en rolig måte, uten å måtte hilse. Ikke alle hunder liker å hilse på fremmede hunder, så spør alltid om det er greit, anbefaler Ulla.

Ikke så begeistret for hundejorder

Ulla Henriksen er ikke udelt begeistret for hundejorder med frislipp av mange hunder.

— Jeg ser ofte at en hund mobber en annen, hvor den ene fortvilet prøver å komme seg unna. Hundeeierne tror de bare leker, men ofte er det ikke noen god lek. Og så smeller det, og det oppstår ubehagelige konflikter, sier hun.

Hun mener faste hundevenner er mye bedre. Og dersom man ikke har erfaring med hund, bør man før ta kurs. Både for seg selv og hunden. Holdninger i hverdagen er også avgjørende.

Holdninger i hverdagen er også avgjørende for hvor gøy du får med din 4-beinte.

— Jeg ser mange som går tur med mobilen sin, ikke hunden. Det viktige på tur er jo å ha kontakt med hunden sin. Hva er vitsen ellers?, spør hun.

— Manglende stimulering og kommunikasjon gir utrygge hunder

Inger Eva Berg i GoodDog St. Hanshaugen driver med trening av hundeatferd. Hun er enig i at hunderase i utgangspunktet er mindre viktig, og at det er flere årsaker til at hundens atferd kan bli et problem. Hun påpeker at mange ikke har erfaring med hund, og ivaretar ikke i tilstrekkelig grad hundens behov.

— Blant annet kan over- og understimulering og manglende forståelse for hundens signaler, føre til at hundene blir stresset, utrygge og aggressive, bjeffer eller kan ikke være alene, sier hun.

Som Henriksen, er Bergs holdning at det ikke finnes by-vennlige hunder.

— Hunder må stimuleres, og være mest mulig ute i skog og mark. En kort rusletur eller to rundt bygården holder ikke, mener hun.

— Generelt er ikke hunder tilpasset vårt bekvemme liv, sier hun.

Uansett rase er det treningen de får fra de er små som er det viktigste. Og bor man i en by, må man trene hunden på de potensielt stressende situasjonene de blir utsatt for. Tar du eksempelvis trikken mye, må du trene hunden på dette.

Ønsker seg hundesertifikat

I likhet med hundekollega Henriksen synes ikke Inger noe om hundejorder.

— Det er for mange hunder der som ikke kjenner hverandre og hundene blir stresset. Det blir som om jeg skulle dra på fest, hvor jeg ikke kjenner noen. Da anbefaler jeg heller en turkompis.

Berg sier det er viktig med riktig trening tidlig, slik at man får trygge hunder som trives.

— Stressbarhet er et produkt av flere ting. Jobben som oppdretter gjør er viktig, at de som eier hunden har erfaring og vet hva de gjør.

Ifølge Berg er det viktig å tenke grundig gjennom hvis man tenker man vil bli hundeeier. Helst bør alle som skaffer seg hund gjennom et kurs først.

— Et pålegg om hundesertifikat hadde vært fint, sier hun.

Berg forteller at mange nå henvender seg til dem for å få hjemme-alene trening. Det må primært gjøres en mot en, fordi hunder har ulike behov. Uansett er rådet å dra i skogen så mye som mulig, uansett hvilken hund du har. Det er der den trives og føler seg mest "hjemme".

Og hvis du etter å ha lest dette likevel vil ta med hunden din på et hundejorde, finnes det en oversikt over disse i Oslo her:

Og skulle ikke tiden alltid strekke til, kan du få hjelp av hunde-luftere. Her er noen:

• www.rover.com
• www.happyhundelufting.no
• www.hunden.no