Tobias Lindström alene mot Lars Haugen i Manglerud-målet. Lindstöm sto for både 2-0 og 4-0 under kampen.Foto: André Kjernsli
På en eller annen syk, syk måte er jeg nesten glad det ikke var publikum til stede i Jordal Amfi
Fra å ha vært en evig prügelknabe år ut og år inn, har Manglerud fått opp dampen en smule de siste to sesongene. De har vært dyktige på overgangsmarkedet og fått tak i spillere som kan utføre nydelige enkeltprestasjoner.
Etter å ha fått et par kilevinker mot Lillehammer hjemme og Storhamar borte, dro Vålerenga til Fredrikstad, vel vitende om at Stjernen har et på papiret relativt godt lag denne sesongen. De har enkeltspillere som kan prestere på høyt nivå, men ville de klare å spille som et lag mot Vålerenga?
Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.
Svaret var ikke betinget ja. De klarte det periodisk, men da Jonas Oppøyen satte 4-2 i åpent mål, var det natta. Da hadde det vært natta en stund spillemessig, men 4-2 tok helt lufta ut av Stjernen. Det var ett minutt igjen av kampen, en mannsalder i ishockey, men Stjernen ga opp.
Greit nok for Vålerenga. Greit nok for Jonas Oppøyen også, vel fortjent at det var han som fikk sette inn 4-2. Jonas gir alltid alt, og innimellom krones det.
En flau forestilling
Annonse
Så ventet det som man trodde skulle bli en vanskelig kamp hjemme i Jordal Amfi mot Manglerud Star. Fra å ha vært en evig prügelknabe år ut og år inn, har Manglerud fått opp dampen en smule de siste to sesongene spesielt. De har vært dyktige på overgangsmarkedet og fått tak i spillere som, i likhet med Stjernen, kan utføre nydelige enkeltprestasjoner.
Noe slikt så vi ikke spor av lørdag. At Manglerud reduserte to ganger i 3. periode skyldtes ikke kvalitet hos Manglerud.
Og det sier jeg ikke for å være cocky, det var bare sånn det var. På en eller annen syk, syk måte er jeg nesten glad det ikke var publikum til stede i Jordal Amfi. Makan til flau forestilling. Vålerenga gjorde jobben til det fulle, Manglerud var ikke til stede.
Søker ikke brakseire
Av en eller annen grunn ligger det ikke lenger i Vålerengas natur å søke brakseire. Man kommer opp i et visst antall mål, og så skrur man ned tempoet og tenker på neste kamp. Målforskjell betyr intet i ishockey.
Jeg skulle selvfølgelig ønske det var åpent for publikum. Og kanskje får vi det igjen januar. Og imens gråter vi stille.
