DEBATT
– Jeg er når som helst klar for en diskusjon om hvordan vi kan sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne gode og selvstendige liv. Men en slik diskusjon må være basert på fakta, ikke uverdige karakteristikker, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc.
Foto: Lise Åserud / NTB
– Byrådets mål er at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne leve mest mulig selvstendige og aktive liv
Simen Bondeviks beskrivelse av at byrådet ser på mennesker med nedsatt funksjonsevne «som annenrangs borgere» er usaklig og uverdig. Slike karakteristikker bør han holde seg for god til.
Hammersborgerklæringen, byrådets politiske plattform, er tydelig på at byrådets
mål er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne leve mest mulig
selvstendige og aktive liv. Også FNs konvensjon om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne ligger til grunn for byrådets politikk.
Det at byrådet skal arbeide for å
oppfylle de forpliktelsene som påligger oss, er én ting. Her har jeg og byrådet
vært krystallklare på at det er noe vi tar på det største alvor. Om det er
klokt å inkorporere FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt
funksjonsevne i norsk lov, er et annet spørsmål.
Betydelig usikkerhet
Norge er allerede folkerettslig bundet til FN-konvensjonen om rettigheter for
mennesker med nedsatt funksjonsevne, og bestemmelsene i konvensjonen er
gjennomført i norsk rett. Jeg understreket derfor følgende i høringssvaret
fra Oslo kommune:
Det pågår allerede et
omfattende arbeid i kommunene med å øke kompetansen om kravene konvensjonen
stiller, samt med å sikre at rettighetene oppfylles slik de er gjennomført i
norsk rett. Dette arbeidet vil ha prioritet i Oslo kommune uavhengig av om konvensjonen
inkorporeres eller ikke.
På bakgrunn av blant annet høringssvaret
fra KS, mener jeg at inkorporering av konvensjonen ikke kan skje uten at de
rettslige konsekvensene er bedre utredet. Bakgrunnen for det er blant annet den
betydelige usikkerheten knyttet til hvilken betydning uttalelser fra
FN-komiteen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil ha for
forståelsen av forpliktelsene.
Demokratisk betenkelig
Utvidelser av disse rettighetene
vil kunne få konsekvenser som må vurderes grundig. Jeg mener slike utvidelser
vil stå seg best om de besluttes av folkevalgte organer. Det gjelder særlig i
den situasjonen mange kommuner er i, med trange budsjetter og lite politisk
handlingsrom.
Min begrunnelse i høringssvaret handlet
altså om en bekymring knyttet til det kommunale selvstyret og mulig domstolsstyrt
utvidelse av rettighetsvernet som lovgiver ikke kunne forutse da forpliktelsen
ble inngått. Det mener jeg er demokratisk betenkelig.
Annenrangs borgere?
Hvordan Simen Bondevik får seg til
å hevde at det «byrådet i realiteten sier med dette høringssvaret er at de ser
på de av oss med nedsatt funksjonsevne som annenrangs borgere», er for meg
komplett uforståelig.
Partiet Sentrum og Simen Bondevik må
gjerne være uenig i høringssvaret. Jeg forventer imidlertid at Bondevik
forholder seg til virkeligheten og at han som et minimum argumenterer saklig
mot de delene av høringssvaret han er uenig i.
Ikke bare ord
Bondevik bør se til hva byrådet
faktisk sier og gjør. Byrådets mål er at mennesker med funksjonsnedsettelser
skal kunne leve mest mulig selvstendige og aktive liv. Det fordrer blant annet
at vi tilpasser systemene til menneskene, ikke motsatt.
Dette er ikke bare ord, men noe vi
jobber aktivt for å få til. Blant annet har vi bestilt en utredning av en
sentral bestillerenhet for brukerstyrt assistanse. Vi har også satt i gang en
gjennomgang av oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen sentralt for å se
om det er andre og bedre måter vi kan gi gode og likeverdige tjenester på.
Det pågår også et omfattende
arbeid i kommunen med å øke kompetansen til de ansatte om de kravene
konvensjonen stiller, og å sikre at rettighetene i den oppfylles. Dette
arbeidet skal vi fortsette å prioritere i Oslo.
Jeg er når som helst klar for en
diskusjon om hvordan vi kan sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan
leve gode og selvstendige liv. En slik diskusjon må imidlertid være basert på
fakta, ikke uverdige karakteristikker.