Flere tusen møtte opp for å være med på Frelsesarmeens julegrantenning 1. søndag i advent. Til høyre står også Julegryta klar.
Flere tusen møtte opp for å være med på Frelsesarmeens julegrantenning 1. søndag i advent. Til høyre står også Julegryta klar.

Det blir jul i år også! Grana er tent og Frelsesarmeens julegryte står klar ved Universitetsplassen

Fra Slottet følger alltid en medarbeider med på Frelsesarmeens julegrantenning på Universitetsplassen. Straks den er tent tennes også grana på Slottsbalkongen. Mange møtte i år opp til grantenning der også Julegryta ble satt ut.

Publisert

— Julegrantenning på Universitetsplassen er symbolet på håp, inkludering og omsorg, sier Frelsesarmeens kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg.

Grana tennes første søndag i advent hvert år, og slik har det vært i 102 år. Det var den legendariske Frelsesarme-offiseren, oberst Othilie Tonning, som tok initiativ til julegrantenning første gang i 1919.

— Varm og kjær juletradisjon

Othilie Tonning kalles av mange for Oslos første "sosialsjef". Lenge før det offentlige hadde hadde hjelpeordninger for de aller svakeste i samfunnet hadde hun satt ut gryter rundt i byen.

I 1901 startet hun innsamling av mat og brensel i Frelsesarmeens gryter. Målet var å hjelpe 400 familier, noe hun og armeen klarte med god margin.

Tradisjonen med julegryta lever den dag i dag og er både et viktig symbol, men også en viktig måte for Frelsesarmeen å hjelpe dagens dårligst stilte.

Med julesang fra trappene inn til Universitets aula ble 1. søndag i advent sunget inn foran flere tusen mennesker i år.
Med julesang fra trappene inn til Universitets aula ble 1. søndag i advent sunget inn foran flere tusen mennesker i år.

— Julegrantenningen er en varm og kjær juletradisjon som siden 1919 har samlet Oslos innbyggere, byens ordfører og Frelsesarmeen til en stor folkefest, sier Geir Smith-Solevåg.

Han og Frelsearmeen er bekymret for at mange også i år går en tøff jul i møte.

— Hver eneste dag møter vi fortvilte mennesker som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes, sier Frelsesarmeens kommunikasjonssjef.

— Håpet er truet

— Når vi første søndag i advent setter ut julegrytene for 121. år på rad er det derfor ikke bare fordi det er Norges varmeste juletradisjon, men for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter, sier Geir Smith-Solevåg.

I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av stedene, ikke bare i Oslo, melder Frelsesarmeens folk om stor pågang og behov for hjelp gjennom høsten.

Før julegrantenning på Universitetsplassen møtte folk opp til fakkeltog foran Østbanehallen. Så gikk toget opp Karl Johans gate og endte med den tradisjonelle feiringen av 1. søndag i advent.
Før julegrantenning på Universitetsplassen møtte folk opp til fakkeltog foran Østbanehallen. Så gikk toget opp Karl Johans gate og endte med den tradisjonelle feiringen av 1. søndag i advent.

— Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, gjentar Smith-Solevåg.

— Håpet er truet når det er vanskelig å få øye på. Og akkurat nå er det mye som gjør at folk mister håpet av syne, sier han.

— Folk står i dobbel krise under korona

Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:

  • Mye samtidig: Koronaen og dens virkninger og ettervirkninger har noen og enhver fått kjenne konsekvensene av. Når høye strømpriser, matpriser, bensinpriser og renteøkning kommer på toppen av dette, blir det dramatisk for folk som lever med små eller ingen marginer.
  • Folk står i dobbel krise: Vi ser mennesker som ikke bare mangler mat på bordet, men også opplever den psykiske overbelastningen ved ikke å kunne forsørge seg selv; kanskje for første gang. Når man ikke ser noen annen utvei enn å finansiere hverdagslivet med ytterligere kredittkortgjeld, selv om man vet det ikke er klokt, er veien kort til både psykisk og økonomisk krise.
  • Folk føler seg utenfor og alene med utfordringene sine: Utenforskap gnager spesielt når utfordringene er mange og tunge. For mange er skammen så sterk at det sitter altfor langt inne å be om hjelp.

— Gavene i Julegryta hjelper hele året

Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året - også med noe ekstra til jul.

Freslesarmeens julegryte er en godt over 100 år gammel tradisjon i Oslo - startet av den legendariske major Othilie Tonning.
Freslesarmeens julegryte er en godt over 100 år gammel tradisjon i Oslo - startet av den legendariske major Othilie Tonning.

— Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp, sier Geir Smith Solevåg.

— Men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt - og rett og slett noen som har tid til å låne bort et øre på en vanskelig dag, forklarer Frelsesarmeens kommunikasjonssjef.

Powered by Labrador CMS