– Kjøttforbruket i Oslo bør halveres. Vegetarmat må bli den nye standarden

Vi vet mye om de enorme skadene som følge av dagens landbruks- og matpolitikk og vårt skyhøye kjøttforbruk, likevel skjer det fint lite. Det er på tide å sette bærekraftig og sunn mat på den politiske agendaen.

FNs klimapanel la nylig fram nok en rapport om hvordan landbruk og annen arealbruk er en hoveddriver til klimakrisa – og hvordan global oppvarming i sin tur forringer matproduksjon. Det er ikke lystig lesning.

Vårt vanvittige vann- og arealforbruk fører til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer og radikalt redusert biologisk mangfold. Matsystemet vårt, og ikke minst industrielt husdyrhold, er en hovedårsak til dette.

• Les også: Det bugner av friske og velsmakende villgrønnsaker i Torshovdalen

Amazonas – står i brann

Konsekvensene ser vi akkurat nå: Jordas lunge – Amazonas – står i brann! Det skulle egentlig ikke vært mulig. Dette er et av de fuktigste områdene på jorda, men appetitten vår er så rå at vi setter hjemmet vårt i fare.

Amazonas produserer oksygen vi trenger og binder store mengder CO2 som bidrar til å bremse klimakrisa. Uten vår viktigste grønne lunge er vi ille ute. Likevel hogges den ned for å dyrke soya til dyrefôr, som eksporteres blant annet til Norge, så vi kan produsere stadig mer kjøtt, melk og oppdrettsfisk.

Vi prioriterer et absurd enormt forbruk av kjøtt og oppdrettsfisk, over luft å puste i og hjemmet til millioner av mennesker, plante- og dyrearter. Vi prioriterer feil

Kutt ned på kjøttet

Resultatet er også at maten blir dyrere, mindre næringsrik og knappere, og det fører til økt vannmangel, tørke, ekstremvær og svekket matsikkerhet. Løsningen klimapanelet og fagfolk verden over peker på, er å produsere og spise betydelig mer plantebasert og kutte kraftig ned på forbruket av animalske produkter.

Omfattende forskning viser at dette er den enkeltstående mest virkningsfulle handlingen vi kan gjøre for klimaet, naturen og vår egen helse. Sagt litt enkelt er det ti ganger bedre å spise fisk enn kjøtt og hundre ganger bedre å spise grønnsaker, korn og belgvekster enn kjøtt. Det er også veldig kostnadsbesparende.

Matpolitikk er et felt der de fleste norske politiske partier fortsatt baserer seg på næringsinteresser framfor miljø- og helsefaglige råd. Det betyr stadig mer intensivt dyrehold og økt kjøttkonsum.

På 40 år er kjøttforbruket fordoblet, samtidig er 60 prosent av ville dyr på jorden utryddet. Denne strutsepolitikken er i praksis en form for klima- og miljøfornektelse. Det er i alle fall en politisk feighet vi ikke har råd til.

• Les også: Kokk og sanker Jørgen Ravneberg har laget gastronomisk guide til byens grønne og aller villeste gatekjøkken

En offentlig matpolitikk

Oslo kommune fører allerede verdensledende miljøpolitikk, men selv om vi har innført vegetarmandag i kommunens kantiner, har ikke de titusenvis av måltider som ellers serveres hver dag i kommunens institusjoner, barnehager, skoler, kantiner og sykehjem, vært en del av den.

Det er på høy tid at matforbruk regnes med i offentlige utslippsregnskap, og at vi får en statlig og kommunal matpolitikk som både er miljøvennlig og helsefremmende. Oslos nye klimastrategi har fokus på forbruk, fordi det står for seks til tolv ganger så mye utslipp som direkte utslipp.

Plantebasert mat bør langt på vei bli standarden, slik de har innført i Amsterdam og er på vei til å gjøre i København. Det skal fortsatt være mulig å spise kjøtt på Oslos institusjoner, men kjøttet kommer til å spille en mindre rolle.

En rovdrift mot oss selv

Målet for Miljøpartiet De Grønne er å halvere kjøttforbruket i Oslo, i tråd med faglige råd. Maten som serveres i kommunal regi skal ikke bare være miljøvennlig, men også av høy ernæringsmessig kvalitet. Ikke minst skal den smake godt!

Vi foreslår å nedsette et rådgivende utvalg av eksperter innenfor alt fra helse og ernæring til klima og dyrevelferd, og at deres anbefalinger blir utgangspunktet for en handlingsplan for en helhetlig, grønn og helsefremmende matpolitikk for Oslo.

Oslo kommune er en storforbruker av matvarer, og innkjøpene i kommunen bør understøtte matprodusenter som tar klima- og miljøansvar. Samtidig kan kommunen være med på å inspirere osloborgere til å ta mer miljøvennlige matvalg.

• Les også: Grønland i mitt hjerte

Den rovdriften vi utøver mot verden rundt oss gjør vi også mot oss selv. Når maten vi produserer og spiser forringer vår egen, andres, dyras og planetens helse så til de grader, er det åpenbart en myndighetsoppgave å tilrettelegge for gode, sunne og miljøvennlige matvalg. Det er ikke overformynderi eller tvangs-vegetarianisme, det er å ta ansvar i tråd med sterke, kunnskapsbaserte anbefalinger.

Europas miljøhovedstad trenger en grønn matpolitikk, for mennesker, dyr og miljø!