Bussjåførene krever industriarbeiderlønna de ble lovet for tolv år siden

I 2006 inngikk arbeidsgiverne og bussjåførene en avtale på at lønn skulle ligge mer på linje med industriarbeiderlønn. De siste årene er avstanden til industriarbeiderlønnen blitt stadig større.

Dersom konflikten fortsetter kan nesten 12.000 bussjåfører tas ut i streik i hele landet.

• Les også: Buss-streik skaper hodebry for arbeidsreisende og elever

— Vi ligger 12 år bak i lønn vi ble lovet

For Victor Høy Ree-Linstad, tillitsvalgt i Yrkestrafikkforbundet, handler streiken om å få høyere lønn og bedre tid til å gjøre sikkerhetskontroll på bussene.

— Denne streiken handler blant annet om at vi må få den lønna vi ble lovet for mange år siden. Vi ligger også bak industriarbeiderlønna, noe som vi ble lovet at skulle rettes opp i for hele tolv år siden. Vi ligger langt etter, og denne lønnen som vi ble lovet vil vi ha nå, sier han og forteller at streiken også handler om hvordan arbeidstiden er fordelt.

— Streiken handler også om muligheten for å foreta bedre sikkerhetskontroller på bussene, som vi i dag bare har seks minutter på å gjennomføre.

— Seks minutter er alt for lite

— Et eksempel på en vanlig arbeidsdag kan for eksempel være at man begynner å kjøre kl.18:12, og da begynner man på jobb seks minutter før. I løpet av disse seks minuttene skal man sjekke inn på arbeidsplassen, skrive ut kjøreplanen sin, gå bort til bussen for så å logge inn på tre ulike innloggingssystemer inne på bussen. Dernest kommer sikkerhetskontrollen av bussen, som er helt essensiell før man tar fatt på kjøringa, sier han og forteller at seks minutter er alt for lite.

— Vi mener dette er alt for liten tid til å foreta en god og trygg nok sikkerhetskontroll av bussen. Vi er jo som sjåfører pliktig til å sjekke at alt fungerer i bussen før vi drar ut, men sånn som arbeidstiden er i dag får vi alt for liten tid til å gjøre dette ordentlig. Det ble vi heller ikke møtt med i disse forhandlingene, som derfor også er grunnen til at vi streiker nå.

Må jobbe kveld og helg for å få levelig inntekt

Ree-Linstad mener også det er viktig å poengtere at streiken er svært viktig for mange som berøres av for dårlige lønninger og vanskelige arbeidstider.

— For meg er denne streiken viktig, men det er mange andre som blir enda mer påvirket av dette enn meg. Som bussjåfør får man tillegg på ukurante arbeidstider, derfor jobber jeg på kveldene og annenhver helg slik at jeg kan få en mer levelig inntekt. For de som har småbarnsfamilier er ikke dette like lett.

— Det var en langvarig busstreik i 1998, da streiket de i hele seks uker. Heldigvis førte det frem til lønnsøkning den gangen. Jeg håper vi blir møtt på kravene våres nå også, sier han.

Kan ikke hente inn annen arbeidskraft

— Hovedoppfordringen vår er å la være å reise kollektivt, så oppfordrer vi også folk til å la være å reise også på grunn av pandemien, sier Øystein Dahl Johansen, kommunikasjonsansvarlig i Ruter. Han forteller at Ruter ikke vil ha muligheten til å hente inn noe arbeidskraft som kan få bussene til å kjøre under streiken.

— All busstrafikk omfattes. Dette er jo en lovlig arbeidskonflikt, og da har vi ikke mulighet til å sette inn noe ekstra kapasitet noe sted. Vi er jo ramma, selv om vi ikke er direkte part i konflikten, sier han.

— Anbudsregimet fører til uverdige forhold

Forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet, Jim Klungnes, er opprørt over at pandemien brukes som et argument for å ikke imøtegå kravene fra fagorganisasjonene.

— Vi opplever at arbeidsgiversiden bruker pandemien vi er oppe i som et påskudd. Busselskapene er ikke i noen krise og nesten ingen sjåfører er permittert. Likevel skal sjåførene nok en gang ta til takke med smuler. Det finner vi oss ikke i, sier han og legger til at det i tillegg er feil at bussjåfører må velge mellom å jobbe på fritida eller å la vær å sikre at bussen er trygg før avgang.

Noe Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Jernbaneforbundet, også mener er feil.

— Anbudsregimet i bussbransjen gjør at arbeidstiden presses, lønna holdes nede og fører til uverdige arbeidstidsordninger. Presset på sjåførene går på sikkerheten løs, sier hun.