Et hjem med sjel: Jordal Amfi er ikke bare hockey

Jordal Amfi er ikke bare hockey. Det er også Louis Armstrong, nordiske mesterskap i rock, David Bowie og 1. mai. Et hjem med sjel.

En stappfull minnebok. Stedet som ga meg mitt første selvstendige minne som treåring.

Ikke ett øye var tørt da 5000 mennesker sang «Vålerenga kjerke» etter siste kampen på en arena som har vært et samlingspunkt siden 1951. Få dager etter startet rivingen 26. januar i år.

Følelsene var sterke, forventingene mange og byantikvaren var ikke så glad. 66 år ble pensjonsalderen for bygget. Jeg er litt eldre.

Det første jeg kan huske selv fra egen barndom, er fra Jordal Amfi. Det var i 1952, og Jordal sto der skinnende nytt og flott og klart for Olympiske leker i Oslo. I mitt tredje år fikk jeg være med far på den første OL-kampen. Det ble skrekkblandet fryd i massevis da pucken kom i stor fart mot første benk der jeg satt og dukket meg igjen og igjen.

Rockeopptøyer, David Bowie og tennis

Senere ble det lite hockey, men mye annet, for meg på Jordal. De som vedtok å bygge anlegget bestemte at det skulle være åpent for allsidig bruk, også som scene for teater, konserter og kulturarrangementer.

Sonja Henie likte seg så godt på Jordal Amfi at hun tilbød seg å sponse et tak over anlegget. Tilbudet ble avslått. Det ville ødelegge arkitekturen til Rinnan og Tveten ble det sagt. Isdronningen fortsatte med sine isshow, men i 1972 kom det et tak likevel. Da ungdomshallen åpnet i 1988 ble det plass for rullebrett, rulleskøyter, cricket og tennis.

Både Louis Armstong og Jussi Björling hadde konserter på Jordal Amfi i 1952 og David Bowie i 1990. Musikk var det mye av på scenen. Og rockeopptøyer.

Når Roberto sang O Sole Mio

Likevel er det et annet minne som fyller tankene når jeg sitter og mimrer over historien.

Fra 1953 til 1969 gikk arbeiderbevegelsens barneorganisasjon Framfylkingen i tog fra Youngstorget til Jordal Amfi på selveste 1. mai. Den første tida pakket 10 000 mennesker seg inn på Jordal. Noen skulle kikke etter egne barn som gikk i toget, andre kom for å se og høre tidas kjendiser.

Der var blant andre The Moon Keys,  Vanguards,  Pussycats, Alf Prøysen, Cirkus Arnardo. Lille Grethe Kausland, Kirsti Sparbo og den unge italienske hjerteknuseren Roberto. Når han sang O Sole Mio med sin klokkeklare guttestemme var det mange jentehjerter som endret tempo.

Og sang Roberto – det husker jeg ikke helt – «Mama», er jeg overbevist om at alle morshjerter smeltet som softis under sterk sol.

"Vi vil ha fast tivoli og dyrehage"

Det var mest moro, men også alvor i anledning dagen. Vi ungene bar paroler som «Vi vil ha fast tivoli og dyrehage», «Bedre badeplasser i Oslofjorden», «Vi vil ha mindre hjemmelekser» og «Vi vil ha billigere kino». Jordal Amfi var stedet der vi kunne vise fram krava våre for hele verden.

Jordal Amfi er en eneste tjukk minnebok.

Nå kommer et nytt, flott anlegg med 5500 tilskuerplasser. Byggeprosessen skal være fossilfri og kanskje blir det solcellepaneler på taket. Et anlegg som tar vare på miljøet. Det skal stå ferdig i 2018.

Jeg håper at hele det store anlegget som har utviklet seg på Jordal vil ta vare på intensjonen om allsidig bruk der også kulturen finner en plass. Og så håper jeg vi kan få se riktig mye jente-hockey også. En storstue for alle.