Festivalsjefene Silje Lindberg (til venstre) og Lisa Maria Berg på SALTS brygge, der vil festivalen God natt Oslo blant annet presentere Sarah Zahids poesiFoto: Anders Høilund
Kom og lytt, bad, lær og svett det ut, sier festivalsjefene ved litteraturfestivalen God natt, Oslo
Ett år etter at vi trodde vi var ferdige med pandemien, innbyr litteraturfestivalen God natt, Oslo igjen til litteraturopplevelser både på bryggekanten og i badstua.
13. og14. august blir litteraturfestivalen God natt, Oslo avholdt på SALT. Festivalen ble første gang arrangert i 2018 og er nå i sitt fjerde år. Den har alltid vært en festival på siden av de mer tradisjonelle litteraturarrangementene.
– Da festivalen ble arrangert i fjor sommer, var vi nettopp ferdige med den første runden med covid. Da trodde vi at vi var ferdige med pandemien, og det var en nærmest euforisk stemning under avslutningen av arrangementet, sier festivalsjef Lisa Maria Berg. Festivalsjeftittelen deler hun med Silje Lindberg.
God natt, Oslo skal by på samtaler, paneler, konserter, performance og foredrag. Krisen mange trodde var over, viste seg å skulle pågå en stund til.
Annonse
– Vi har ikke tenkt å snakke om covid og pandemi, men det vil allikevel ligge som et bakteppe. Pandemien har gitt oss en følelse av frihetsberøvelse.
Blant høydepunktene er når Erlend Loe og Peder Kjøs skal snakke om barnet i det voksne mennesket og at vi som mennesker ikke må slutte å leke.
Festivalen kommer også til å fortsette med det populære konseptet Svett det ut, hvor publikum plassert i SALTS store badstue og blir presentert tekster av avdøde forfattere. I år er det tekster av Lars Norén og Astrid Lindgren som blir presentert, akkompagnert av gitarist Oddrun Lilja Jonsdottir.
Debatterer oversetterne
– Lesing er en individuell øvelse, men her løfter vi litteraturen ut fra lesearket og setter musikk til. Selve urscenekunsten er det å bli fortalt historier. Det er mye å glede seg til, sier Berg.
En uke til festivalstart, og alt ser ut til å være under en slags kontroll. Under festivalen tas oversetternes rolle opp . Hvem skal få lov til å oversette? Hvem kan gi en forfatter en stemme på et annet språk, i en annen kultur? Diskusjonene rundt dette har gått høyt ikke minst i kjølvannet av Amanda Gormans The Hill We Climb.