- De tre viktigste ordene under årets Pride er "jeg elsker deg". I fjor gikk to umistelige liv tapt

Det var ressurser som ikke fant hverandre, som ikke forsto landskapet vi skeive lever i og som undervurderte vårt behov for å samles. 

EOS-tjenestene og politidistriktene bør ha mye å snakke om i tiden fremover.

To umistelige liv gikk tapt. Angrepet hadde et potensiale til å bli et av de dødeligste terrorangrepene i Europa på mange år. Da gjerningsmannen ble pågrepet hadde han over 100 skudd i magasinene. 

— Mens PST tok helg

Det som likevel slår meg tyngst på et personlig nivå, er tidslinjen. 

Omtrent akkurat da 12 tjenestemenn fra Etterretningstjenesten møtte fire analytikere fra PST fredag 24. juni, satt Helge og jeg på et bord på Bislett. Vi snakket om litt mellom himmel og jord, politikk og skeives rettigheter.

PST tok helg mens Helge og jeg gikk til Pride Park. Vi dro begge tidlig hjem for det var en parade som skulle arrangeres dagen etter.

DEBATT

- Jeg har opplevd at folk helt åpenlyst anklager meg eller spør meg om jeg støtter pedofili

Kl 01:12 skyter gjerningsmannen mot Per på Hjørnet. Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen blir drept. Skuddene blir så avfyrt mot London Pub. Mange blir såret og etter to ulevelige lange minutter, blir gjerningsmannen pågrepet av sivile. 20 meter fra utestedet Elsker.

Da dette skjedde, sov jeg uvitende. Hadde det vært dagen før på minuttet hadde jeg stått utenfor London Pub og sett terroristen i øynene.

Mange meldinger og telefonanrop kom fra familie og venner. Kl 01:53 sto det på mobilen: Vennen!!! Hvor er du??? Hallo!!!

— Jeg er trygg

De tre viktigste ord man skal kommunisere under Pride er; "jeg elsker deg".

I fjor var de tre viktigste ordene; "jeg er trygg".

Dette er ord alle skeive personer i Oslo har sendt til familie, venner og kolleger. Min sjef våknet opp til det.

Ca kl 3:00 beslutter man seg for at et eget evakuerte- og pårørendesenter ikke var behov for.

DEBATT

- Jeg er først og fremst rasende, rett og slett fly forbanna! Flere sier terrorangrepet 25. juni kunne vært unngått

På samme tid vekkes jeg av Marius og Svein. Vi møttes i døren til soverommet. Dypere og lengre klemmer skal man lete lenge etter. 

Telefoner til nære og kjære ble en del av en sommernatt. Mens solen så stille pekte mot morgen, gikk den grufulle tanken frem; dette er morgenen de som hater kjærligheten ikke ønsket at jeg skulle se.

To umistelige liv fikk aldri oppleve den morgenen. Over tyve har fysiske skader som vil minne dem om det. 264 er fornærmede. Flere tusen ser seg over skulderen. Jeg er én av dem.

Vi gikk ikke alene

Pride paraden skulle gått rundt kl 13:00 på lørdag 25. juni. Den ble avlyst. Det var ikke snakk om at strekningen skulle være ugått. Maiken og jeg skulle gå. Vi gikk ikke alene.

Et av de sterke øyeblikkene var å møte på Jon Reidar Øyan foran Folkets Hus. Tårene vi begge bar på var tunge, salte og sterke. 

Omtrent samtidig avholder PST sin første pressekonferanse om hevet trusselnivå.

I løpet av helgen snakker mange med hverandre. Mye omhandler hva politi og øvrige myndigheter kommuniserer. Det er ikke lett å forstå hvor utsatt man egentlig er. 

Burde man være trygg som skeiv i Trysil eller ikke? Ytterligere sårt er det at Oslo Pride og foreningen FRI må, som offer, stå for kommunikasjonen overfor oss skeive som var livredde. Tusen takk til alle som sto i det. Tusen takk for innsatsen. Det må ha vært tungt, hardt og helt jævelig. Ofre skal ikke holde pressekonferanser.

Jeg burde ha gått på solidaritetsmarkeringen

Da regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) møtes mandagen var Oslo politidistrikt, Oslo kommune og Oslo Pride godt i gang med å planlegge solidaritetsmarkering på Rådhusplassen. 

Mens den skeive bevegelsen gjorde det arbeidet, bestemte politidirektøren etter RSU at arrangementet måtte avlyses. 

Da jeg koblet av jobb var beslutningen tatt. Den beslutningen var, i følge utvalget, i strid mot grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Jeg gikk ikke i den markeringen, men det burde jeg gjort. 

Trygg, trist, rasende

Natten 25. juni publiserte jeg på Facebook følgende om eget følelsesliv:

Jeg er trygg. Jeg er trist. Jeg er rasende.

Det er følelser som fortsatt bor i meg og det er nok ikke bare mine følelser.

Oslo er Norges kjærlighetshovedstad. Det er her livet kan utfoldes i alle tigerens striper. Da må vi også vite at de som er satt til å ta ansvar for dette kjærbare dansegulvet vet hvem vi er og hvorfor vi velger dette stedet til å kalle hjem.

Veien er ikke ferdiggått. Håper du går den med oss i år.

Happy Pride!

✕