Elen Krogh Ravna (25) taler fra Rådhuset under samenes nasjonaldag i dag

Elen Krogh Ravna (25) bor i Iladalen, studerer antropologi ved Universitetet i Oslo og leder den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh. I dag, på samenes nasjonaldag, taler hun fra Rådhuset i Oslo, om det å være same.

Hun brenner for retten til samisk undervisning for personer med samisk bakgrunn. – For det første må folk få tilbudet. For det andre må den være god nok. Generelt bør det også være mer om samene i det generelle skolepensumet, mener hun.

• Les også: – Når jeg er ute på Løkka om kvelden, blir jeg spurt om jeg ikke er for gammel til å gå ut her

Elen forteller at i klasser hvor det går en samisk elev, ender gjerne denne personen opp med å bli valgt ut av læreren til å opplyse hele klassen om samisk kultur. – Det er ikke greit i det hele tatt. Læreren bør selv ha kunnskap om samisk kultur, synes hun.

Kjemper mot samehets

Hun savner også samiske møteplasser, spesielt for personer som er unge. Ikke minst nå om dagen, under koronapandemien, er dette et savn.

– Det blir en byrde når du alltid må kjempe for ting, som å lære om ditt eget folk på skolen eller at du ender opp som læreren for andre elever. Da blir det tyngre å være seg selv. Da kan det være greit å søke til miljøer hvor man møter folk som sliter med de samme problemene og hvor man blir møtt med større forståelse for hvem du er.

Organisasjonen hun leder, Noereh (betyr ung på sør-samisk) er blant annet opptatt av å bekjempe samehets.

– Ja, også her i Oslo sliter vi med samehets. Jeg har for eksempel blitt joika etter når jeg har gått i kofte på byen. Det synes jeg ikke er greit i det hele tatt.

– Store kunnskapshull

Elen Ravna er opptatt av at samene må få til en god samtale både seg imellom og med majoritetsbefolkningen, slik at nordmenn lytter til det samene har å si.

– Historisk har rettighetene våre blitt tråkket på, og det fortsetter den dag i dag. Det er ikke greit. Man bør forstå at det er store kunnskapshull i majoritetsbefolkningen, og at samene har kunnskaper om måter å leve på som majoritetsbefolkningen ikke helt klarer å se verdien av.

Hun nevner som eksempel konflikter rundt gruvedrift, som i Repparfjorden, fjorden i Hammerfest der sjøsamer har fisket i generasjoner. En annen og like aktuell konflikt handler om utbyggingen av vindmølleparker, som på Fosen i Trøndelag og Øyfjellet i Nordland.

Ødelegger livsgrunnlaget

– Her kan det være mye penger å hente for noen, mens det ødelegger livsgrunnlaget for andre. Da må majoritetsbefolkningen lytte for å forstå, sier Ravna.

– I saker knyttet til arealinngrep blir menneskene som har levd i pakt med naturen i generasjoner gjerne satt opp mot forskere og akademikere, som kanskje aldri har vært i det aktuelle området. Mens kunnskapen til forskerne er skrevet ned i bøker, er kunnskapen fra samene selvopplevd og brakt i arv gjennom generasjoner. Dermed blir den gjerne ikke sett på som like verdifull, sier Ravna.

– Samer er stoltere enn før

Men alt er ikke mørkt. Elen peker på en viktig og positiv utvikling.

– Jeg merker at samene blir mer og mer stolte og at det ikke lenger er så skamfullt å være same. Gjennom sosiale medier blir det synlig at vi er mange og mangfoldige. En same er ikke en same, og man kan være både seg selv og same på samme tid.

Hun mener arven fra fornorskningen er i ferd med svinne hen.

– Vi ble tråkket på

– Det er blitt enklere å ta tilbake det som ble tatt fra oss, spesielt stoltheten vår, den som ble tråkket på. Det betyr at flere bruker samisk språk, kofte og tradisjoner. Tidligere var det å snakke samisk noe av det verste du kunne gjøre, forteller , sier Elen.

Hun håper at det samiske levesettet, som tradisjonelt har handlet om å leve i pakt med naturen, kan være et viktig innspill til miljø- og klimadebatten.

– Men det er ikke lett for oss samer å leve på den tradisjonelle måten heller. Vi er blitt modernisert som alle andre, sier ungdomslederen som flyttet til Iladalen i høst.