– Det er uforståelig at byrådet kan sette egen politisk ideologi foran valgfriheten til de eldre

«Nå er det vanlig folks tur». Nå er vi vel alle lei av å høre det. Arbeiderpartiets løfter før de kom i regjering har ikke vært annet enn skuffelse. En enda større skuffelse er Arbeiderpartiets politikk i Oslo. For byen har gått fra å være byen for individet til å bli byen for den gjennomsnittlige. Det mener jeg er feil vei å gå.

Mine besteforeldre er blitt gamle og om noen år kan de måtte bo på et eldrehjem. Da vil jeg at min bestemor skal ha muligheten til å velge det eldrehjemmet som er tilpasset hennes behov og ønsker. Den valgfriheten har byrådet tatt ifra min bestemor og andre besteforeldre ved å kjøpe opp de privateide eldrehjemmene i kommunen.

• Les også: Bjercke og Vea gjenvalgt på topp for Oslo Venstre

La individet bestemme

Det er helt meningsløst og uforståelig hvordan byrådet kan sette egen politisk ideologi foran valgfriheten til de eldre. Om noen ønsker å betale for å bo på et eldrehjem, bør de ha muligheten til det.

Det handler ikke om penger og lommebøker, slik byrådet alltid peker på som årsak. Det handler om å la enkelt individet selv få bestemme hva de vil gjøre med egne penger og hvilket sted de mener kan oppfylle behovene de har. Det er ikke politikernes jobb å bestemme det.

Pilene peker feil vei

Samtidig peker pilene i osloskolen feil vei. Byens tiendeklassinger er kanskje smartere enn før, men byens barneskoleelever sliter stadig mer med lesing og regning. Det er bekymringsfullt og kritikkverdig. Byrådet har fokusert på alt annet enn nettopp prestasjon og bedre læring.

De har snakket om hvordan de skal endre på inntaksmodeller som fungerer eller hvordan de skal få på plass ulike tilbud på skolen, men har aldri snakket om det aller viktigste i skolen: nettopp å lære. For Høyre er skolen et sted man skal lære og ikke bare være.

Det er sted man skal utvikle seg, jobbe for å nå sine drømmer og bli gode i å lese, skrive og regne. Et måltid i skolen vil ikke oppfylle en elevs drøm om å bli lege i fremtiden. Det som derimot vil gjøre det er en tidlig innsats i skolen, kvalifiserte lærere og tilpasset undervisning til den enkelte elev.

For det er ikke bare den gjennomsnittlig elev som skal ha lov til å lykkes. Skolen skal også fange opp de som sliter og gjøre dem flinkere, samtidig som de skal hjelpe med å videreutvikle de som allerede er skolesmarte, så de kan nå sitt fulle potensial.

Stolt av å være annerledes

Oslo er ikke en by hvor A4-løsningene vil fungere. Oslo er ikke og kan ikke være en by som kun retter sin politikk mot den gjennomsnittlige mann. For Oslo er en mangfoldig by hvor vi er stolte av å være annerledes. Hvor det ikke har noe å si om du heter Ola eller Ali, eller Aisha eller Kari. Hvor det ikke skal ha noe betydning om du er kvinne og liker menn, er mann og liker andre menn, eller om du kvinne og liker andre kvinner.

Det er en by som gir deg muligheter selv om du kanskje snakker litt gebrokkent norsk eller om du lider av noen funksjonshemminger. Oslo er og skal være en by som tilpasser seg individet og ikke mindretallet.

Dagens byråd har laget en A4-modell som kun passer den gjennomsnittlige osloborger. Enten det gjelder hvilken barnehage du skal sende ditt barn på, hva slags oppfølging du som elev får på skolen, hvilken skole du skal gå på og til og med hvilket eldrehjem du skal få bo på når du blir eldre. Dagens byråd tror at de vet bedre enn deg som individ hva det er som passer best for deg. Jeg derimot har troen på at individet vet best selv.

I dag stenger dørene på Rodeløkka postkontor. – Det er teit. Her leverer jeg pakkene mine hver dag

En bukett av mennesker

Jeg har troen på at det å gi tillit til befolkningen vil skape et Oslo for hver og en, og ikke bare for noen. Denne valgfriheten og denne tilliten er sentral for å skape en by hvor alle føler seg sett og ivaretatt. Hvor de føler at de har makt over eget liv og hvor de kjenner at politikerne har troen på at de kan fatte de rette beslutningene selv. Enten det gjelder hvilken skole en elev vil gå på eller hvilket eldrehjem en ønsker å bo på.

Det handler om å stole på at folk vil sitt eget beste – og jeg tror ikke at Raymond Johansen på rådhuset vet bedre enn individet selv hvilke tjenester som passer for alle. For vi er ikke en homogen by hvor alle har de samme behovene og ønskene. Vi er en bukett av mennesker med ulike livsforhold, behov, utfordringer og nødvendigheter – og når mangfoldet er så stort, er ikke A4-modellen til dagens byråd god nok.