Et enstemmig bystyre vil ha «Rojava»-kunst i Rosenkrantz gate. Kunstneren takker for støtten

Kraftig press fra Tyrkias utenriksdepartement og ambassadør nådde ikke frem. Alle Oslo bystyres 59 folkevalgte stemte enstemmig mot kravet om å fjerne et kunstverk i Rosenkrantz gate.

I forkant av møtet sendte utenriksdepartementet i Tyrkia og den tyrkiske ambassadøren i Norge et brev til samtlige 59 representanter i bystyret. Brevet kan leses her.

Formelt sett er det et innbyggerforslag som ble avvist av et enstemmig bystyre. Forslaget ble opprinnelig fremmet av Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge.

Tyrkerne hevder en terrorist hedres i kunstverket «Rojava: The Women’s Revolution». Dette er bakgrunnen for kravet om å fjerne det fra Oslos gater.

Takker Eivor Evenrud spesielt

Kunstneren bak verket, Gelawesh Waledkhani, er svært takknemlig for støtten fra medlemmene av bystyret.

— Jeg er glad for at bystyret kom til den avgjørelsen. Det var vel kanskje som forventet i forhold til ytringsfriheten vår som er helt grunnleggende for et velfungerende demokrati. Ved å stemme enstemmig i denne saken respekterte politikerne bestemmelsene i den norske grunnloven. Samtidig forsvarte de grunnleggende prinsipper i Norges demokratiske system, sier Gelawesh til VårtOslo.

Hun sender også en ekstra stor takk til Rødts leder av kulturutvalget, Eivor Evenrud, som har gått bredt ut i sitt forsvar av kunstverket. I etterkant har VårtOslo avslørt at Evenrud har mottatt en rekke drapstrusler i forbindelse med saken.

Tyrkia tolererer ikke sterke kvinners stemmer

— Eivor har forsvart ytringsfriheten og demokratiet. Dette tåler ikke tyrkiske myndigheter. Fordi de to begrepene er fremmede for dem. Vi trenger ikke gå veldig langt tilbake, det som skjer ved Bogazici University i Istanbul viser at Tyrkia ikke har et fungerende demokrati, hevder Gelawesh.

Hun mener at Den tyrkiske staten ikke tolerer sterke kvinners stemmer.

• Les også: Tyrkia setter press på Oslo bystyre: Sender brev til samtlige 59 representanter og krever omstridt kunstverk fjernet

— De ser på de som en trussel mot sine idealer. Slike kvinner som kjemper for sine rettigheter blir fengslet i Tyrkia. Her forsøker noen å presse Eivor til stillhet gjennom drapstrusler. Det er viktig å ikke la seg skremme og det gjør ikke Eivor.

— Viktig for demokratiet

Gelawesh sier den enstemmige avgjørelsen i bystyret er spesielt viktig i en tid der demokratiet er under press mange steder i verden.

Gelawesh er kurdiskfødt og kom til Norge som flyktning for over 20 år siden. I dag er hun bosatt i Oslo.

— Akkurat som vi kjemper for kvinnerettigheter må også kampen for demokratiske rettigheter kjempes videre. Denne avgjørelsen var ikke bare for å kun forsvare den kunstneriske friheten men også viktig i kampen for demokratiet. Det handler om å ikke ta demokratiet for gitt.

Kunstneren er overrasket over all oppmerksomheten som har kommet.

— All oppmerksomheten i media var ikke som forventet, men jeg er glad for at verket har fått Tyrkia i tale og satt kurdernes sak på agendaen.

Hedrer kvinnene som kjempet mot IS

Hva ønsker du å fortelle med verket «Rojava: The Women’s Revolution»?

— Verket er et gruppeportrett av kvinnelige, kurdiske frihetsforkjempere, sammenstilt med et sitatet: «A society can never be free without women’s revolution». Etter folkemordet i den kurdiske byen Sinjar i august 2014, ble 5000 kurdiske Jesidi-kvinner bortført av IS. Disse kvinnene ble solgt på markedene i Syria og Irak som sexslaver. Under slaget og seieren i Kobane høsten 2014, var kvinnene i flertall i frontlinjen mot IS. Dette var deres svar på det som skjedde i Sinjar, forteller Gelawesh.

• Les også: Eivor Evenrud mottok en rekke drapstrusler etter kunstbråk

Kunstverket beskriver hun som en hyllest til de modige kvinnene som kjempet i frontlinjen mot IS.

— Jeg har tegnet disse kvinnene som et symbol for kvinnens revolusjon i Midtøsten. Over 11000 mennesker har mistet livet i kampene i Rojava, som ligger vest Kurdistan og nordøst i Syria. Kampene pågår fortsatt i dag. Det handler om å hedre disse kvinnene som er symbolet for kvinners revolusjon i Midtøsten. De som kjempet på vegne av hele det internasjonale samfunnet, utdyper kunstneren.

— Handler om kvinnefrigjøring

Hun forklarer at hun med kunstverket vil fremme kvinnekamp generelt. Prosjektet fremhever den kurdiske bevegelsen som har omdefinert eller gjenopprettet kvinnens rolle som aktiv, deltakende samfunnsborger, og modig kriger i frontlinjen, mener Gelawesh.

Hun trekker frem Abdullah Öcalan og hans sitat «A society can never be free without women’s liberation» som en av inspirasjonene bak kunstverket.

— Under en reise sommeren til Rojava i 2018, så jeg med egne øyne hva som har blitt oppnådd på kort tid. Minst 40 prosent av alle som bidrar til å fatte beslutninger, på alle nivåer, må være kvinner. Verket handler om kvinnefrigjøringen i Rojava og skal hedre kvinnene som har mistet livet for et fritt Rojava.

Waledkhani understreker at kunstverket aldri har vært ment som en politisk provokasjon. Hun sier det fremmer et humant budskap om grunnleggende menneskerettigheter.

— Oslo kommune støtter terrorisme

Utenriksdepartementet i Tyrkia har tidligere krevd at bildet tas ned og anklaget Oslo kommune for å støtte terrorisme. De omtalte saken på sine offisielle sider, der kalte tyrkisk UD kunstverket «PKK-propaganda» (PKK er forkortelsen for Kurdistans arbeiderparti): «Et maleri som visstnok handler om kvinners rettigheter, men som i realiteten er propaganda for terrororganisasjonen PKK/PYD/YPG, blir vist i det offentlige rom og er i tillegg sponset av Oslo kommune».

Gelawesh Waledkhani reagerer kraftig på tyrkernes utspill.

— Det er ganske latterlig og tvilsomt at tyrkiske myndigheter kaller Öcalan for terrorist mens de har forhandlet med ham som representant for det kurdiske folket for å finne en løsning på det kurdiske spørsmålet i flere år, mener Gelawesh.

Hun hevder tyrkiske myndigheter bruker terrorstempling som en brekkstang mot alle kritiske stemmer. Ikke bare mot kurdere, men også tyrkiske kritikere.

— Det er den samme anklagen som brukes når journalister fengsles, aviser stenges, kunstnere arresteres og folkevalgte parlamentarikere avsettes.

— Tyrkisk undertrykkelse

Forstår du at det kommer tyrkiske reaksjoner på kunstverket ditt?

— Tyrkiske reaksjoner handler ikke om kun dette verket, men å terrorisere og undertrykke kurdere som kjemper for sine rettigheter. Når de ser på dette verket som en trussel og den tyrkiske statsapparatet prøver å fjerne den her i Norge kan du forestille deg hvor ille det er for kurdiske politikere og aktivister i Tyrkia, sier Gelawesh.

Hun ønsker at det snakkes mer om det hun beskriver som tyrkisk undertrykkelse av den kurdiske minoriteten.

• Les også: Fra kunstverk til verkebyll. Norsktyrkere krever kunsten fjernet. — Helt vilt

— Millioner av kurdere i Tyrkia er nektet undervisning på sitt morsmål, de er også nektet å bruke og fremheve sin kultur og identitet i det offentlige rom. Tyrkias president Erdogan benekter at det finnes et kurdisk spørsmål i Tyrkia. At PKK fører geriljakrig er ingen hemmelighet, men bakgrunnen er den grove undertrykkelsen som Tyrkias største etniske minoritet utsettes for, mener kunstneren.

Kunne du tatt bort sitatet fra Abdullah Öcalan, som er det det reageres sterkeste mot?

— Det er helt utenkelig for meg å forholde meg til sensur. Ville jeg ha gjort det hadde jeg ikke lagd dette verket. Öcalans arbeid fremmer jineologi – en filosofi og bevegelse som ønsker å bygge demokrati, sosialisme, økologi og feminisme. Og det kunne ikke dette verket vært utenom.