— Oslo bør ta seg en smultring

I tiåret som ligger foran oss må vi kutte i fossile utslipp, bli mindre avhengige av petroleumsindustrien, investere i natur og mennesker, bekjempe sult og sikre demokratiet.

26. oktober sa finansbyråd i Oslo, Einar Wilhelmsen til Klassekampen at partiet er nysgjerrige på å implementere smultringøkonomi i Oslo. Nå er det på tide å gjøre alvor av det.

• Les også: Beboerne i Krystallpalasset på Torshov kjemper mot et boligkompleks i bakgården. – Vi skal gi utbyggerne en svært vanskelig byggeprosess

En rykende fersk smultring for bærekraft

Først må vi forklare hva smultringøkonomien går ut på. Smultringøkonomi er et rammeverk, utviklet av Kate Raworth, som kan gi oss verktøy til å løse vår tids store utfordringer om ulikhet og klimaødeleggelser.

Det er såre enkelt: for å ivareta menneskenes rett til gode liv, uten at det går på bekostning av jordas tåleevne, trengs det nye mål for økonomien enn vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP).

Smultringen blir altså et styringsverktøy for å skape gode liv for alle innenfor planetens grenser.

Økonomi kan styres i tråd med jordas tåleevne

Se for deg en rykende fersk smultring som kommer rett opp av bestemors smultkjele. Målet for smultringøkonomien er at vi skal ha en samfunnsaktivitet som holder seg i smultringens saftige kjerne.

Vi må ikke skyte utenfor måleenhetene for ‘planetens grenser’, som angir smultringens ytterkant og grensen for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når økologiske vippepunkter.

Samtidig må vi oppfylle menneskelige behov og ikke la noen falle inn i smultringens innerste hull. Dette gjør vi ved å måle både kvantitativt og kvalitativt på forhold i samfunnet slik som likestilling og tilgang på mat.

Vi trenger en økonomi som ikke skaper kriser

Innenfor rammene av en vekstbasert økonomi øker vårt materielle forbruk. I rekordåret 2019 brukte vi 100 milliarder tonn materialer globalt, mens hver person i Norge brukte 40 tonn materialer hver.

Materialforbruket vårt er enormt og svært ulikt fordelt. Over hele verden ser vi at ulikhet i inntekt og formue øker, sist påvist av UNDESAs rapport i år. Byene står for størst andel av klimagassutslipp og ulikhet.

Derfor trenger vi sårt å stable på beina en økonomi med mål som faktisk fungerer for alle — ikke en økonomi som skaper nye kriser og forsterker de eksisterende.

Tiden er inne for å tenke nytt

Irland blir nå det første landet til å bruke smultringøkonomi som styringsverktøy for økonomien sin. Den irske presidenten begrunner det med at et radikalt skifte i hvordan vi tenker økologi, økonomi og samfunn.

Pandemien har gitt oss muligheter til å revurdere hva som fungerer og ikke. Vi har vært tilpasningsdyktige, og politikerne har vist handlekraft i møte med krisen. Miljøkrisen og ulikhetskrisen fortjener også en handlekraft som setter alt annet til side. Dette kan, og må, løses i flokk.

Smultringen bidrar til å holde flere tanker i hodet når vi tenker nytt om økonomien vår. Og det må vi gjøre nå.

Også Oslo må ut på nye veier

Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV, kommenterte i Klassekampen at Oslo SV er interessert i å diskutere alternativer, men påpekte også at “SV er ikke imot økonomisk vekst”.

Vi bør ikke ta et standpunkt for eller imot vekst. Vekst har i virkeligheten aldri vært et mål i seg selv, men et middel for velferdsøkning.

I stedet må vi bli vekstagnostikere. Det betyr at vi må bygge en økonomi hvor mennesker kan leve godt, uavhengig av om økonomien vår vokser eller ikke. På den måten kan vi sette oss klare mål for samfunnsutviklingen - og faktisk nå dem.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.