Beboerne i Krystallpalasset på Torshov kjemper mot et boligkompleks i bakgården. – Vi skal gi utbyggerne en svært vanskelig byggeprosess

Samboerne Stine Hoel og Ivar Kvaal er med i den lokale beboeraksjonen som kjemper imot utbyggingsplanene i det såkalte Krystallpalasset på Torshov.

Krystallpalasset består av et hundretalls boliger, beliggende i ti sameier i Presidentgata og Rosenlundgata. Kvartalet ligger på Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.

Striden står om to rader med gamle garasjer/verksteder fra 1920-tallet som står i bakgården i kvartalet. Aksjeselskapet Merkantilbygg ønsker å omgjøre garasjene til 15 nye leiligheter. Planen er å legge til en etasje ekstra på toppen av disse og en hevet takterrasse på toppen, til sammen tre etasjer.

Plan- og bygningsetaten har godkjent planene med en såkalt rammetillatelse. Forutsatt at utbyggeren følger visse vilkår (se lenger ned).

Motsetter seg prosjektet

– Vi motsetter oss hele prosjektet, avviser søknaden og vil ikke godkjenne byggeprosessen. Det nye bygget vil fjerne dagslys og utsyn, påpeker samboerne Stine Hoel og Ivar Kvaal, som har leilighet i Presidentgata 4.

– Det er heller ikke gjort rede for hvordan det er mulig å komme til med tyngre maskiner i byggeperioden, sier Henning Strøm, en av beboerne med lang fartstid som beboer. Han kjenner hele historikken bak planene om å bygge boliger i bakgården, en prosess som startet så smått i 2005.

Omstridt lekeplass i bakgården

– Vi kommer ikke til å godta kjøring gjennom bakgården. Porten i Rosenlundgata har et fundament som neppe vil tåle tungtransport. Den andre porten går via vår bakgård. Vi kommer til å nekte ferdsel her, og vi motsetter oss rigging av stillaser inn mot bakgården vår.

I uteområdet til Krystallpalasset er det opparbeidet en lekeplass, og beboerne er opptatt av at denne vil bli sterkt berørt hvis prosjektet gjennomføres. De mener det vil hindre lek og opphold i bakgården og skape utrygghet for barna.

Juridisk tvist

Hammer Arkitekter mener på sin side det er uavklart hvem som eier området rundt lekeplassen. Utbyggeren reiser også tvil om hvorvidt beboerne hadde rett til å etablere og bruke denne delen av utearealet til lekeplass.

– Lekeplassen ligger på en parsell der eierskapet og interessene ikke er bragt på det rene, etter at firmaet som eide denne delen av tomta ble oppløst for nær 30 år siden. Det kan derfor oppstå tvist om hvem som har rett til arealet, sier Hammer Arkitekter.

Beboerne mener de har hevd på denne delen av bakgården og mener resultatet påvirker hvem som kan gi tillatelsen til å starte byggingen.

– Vi er bekymret for at lekeplassen ikke er tegnet inn på tegningene og spør om barna kan bruke lekeplassen i Krystallpalasset i byggeperioden, erklærer samtlige i dugnadsgjengen VårtOslo snakker med i bakgården den solfylte og milde novemberdagen.

Frykter tungtransporten

Mange av beboerne frykter tungtransport og setningsskader og stiller seg spørrende til hvordan eventuell forurensning i grunnen skal kunne fjernes uten å skade eksisterende bygningsmasse.

– Vi mener alle at planene vil bli en belastning for naboene, med dårligere lys- og solforhold, dårligere utsikt, støy og alt i alt forringet bokvalitet, både under byggeprosessen og anleggsarbeidet og etter at det nye boligkomplekset eventuelt står ferdig, sier Hoel og Kvaal.

Hammer Arkitekter viser til at «menneskelig støy ikke er som «støy» å regne, ut fra retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging. De hevder også at lys- og solforholdene i bakgården «vil være akseptable» etter utbyggingen. Plan- og bygningsetaten har godkjent det synspunktet.

– Vil miste sollys

Også de som bor i gårdene ut mot Vogts gate 33 er sterkt misfornøyd med byggeplanene og tror ikke noe på arkitektfirmaet.

– Vi er bekymret for høyden på nybyggene, tap av sollys i bakgården og for støy og innsyn fra takterrassene, sier Jorid Gjerde, enda en av dem som har reagert på planene.

– Vi kommer nå til å organisere oss med en felles front mot byggeplanene i bakgården. Selv om planene er godkjent, vil vi kjempe mot at de skal bli gjennomført. Det kan ikke skje uten at vi gir lov til det. I så fall vil utbyggerne få en svært vanskelig byggeprosess, sier Stine Hoel, med støtte fra de andre beboerne.

Må oppfylle betingelser

Plan- og bygningsetaten understreker i sitt rammevedtak at tillatelsen til å igangsette byggearbeidene må skje etter privatrettslig avtale med naboene. Det er også stilt en rekke andre krav til utbyggerne, blant annet nødvendig rivetillatelse for eksisterende bygning i planområdet.

• Les også: 10 sameier kjemper mot blokkplaner på Torshov: — Planene er direkte ødeleggende for oss som bor her

Plan- og bygningsetaten oppfordrer i vedtaket også til godt naboskap og gir uttrykk for at de mener utearealene ved utbyggingen vil kunne gi beboerne en bedre situasjon, med et sammenhengende uteareal, redusert biltrafikk og andre miljøvennlige tiltak.

Til sammen er bruksarealet etter utbygging beregnet å bli om lag 1300 kvadratmeter.

– Demokratisk behandlet og vedtatt

Daglig leder Herman Hammer i Hammer arkitekter sier følgende i sitt svar i saken:

– Naboer har selvfølgelig en selvstendig rett til å uttrykke sin bekymring for et forestående byggetiltak, men vi minner om at tiltaket er godkjent av plan- og bygningsetaten med bakgrunn i en demokratisk vedtatt detaljreguleringsplan.

Hammer påpeker at reguleringsplanen har vært til offentlig høring og politisk behandling i byrådet. Etter klage fra naboer har planen i tillegg vært gjenstand for klagesaksbehandling hos Fylkesmannen, som opprettholdt reguleringsvedtaket.

– Hammer arkitekter har forståelse for at ethvert byggetiltak kan oppfattes som et uønsket element av naboer, men kan likevel ikke se at naboenes oppfatning skal veie tyngre enn en reguleringsplan vedtatt av byens folkevalgte representanter.

– Vil være en berikelse

Arkitekten legger også til at tiltaket er omsøkt uten dispensasjon fra gjeldende regelverk og at høyden på boligprosjektet er redusert i forhold til kravet i reguleringen.

– Hammer arkitekter mener at tiltaket vil være til en berikelse for området; Byggetiltaket vil få høy arkitektonisk kvalitet og ha en god miljøprofil med gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Tiltaket vil også bidra til en ytterligere variasjon av beboersammensetningen i nabolaget.

Arkitektfirmaet mener også at de nye boligene vil erstatte en forurensende, og trafikkfarlig, garasje- og billakkeringsvirksomhet, som etter deres mening ikke hører hjemme i en bakgård der barn ferdes.

– Utbyggingen vil medføre en stans av daglig biltrafikk inn og ut av bakgården. Det vil også medføre at eventuelle forurensede masser fjernes fra tomten, hvilket selvfølgelig være i samtlige naboers interesse, mener Herman Hammer.