10 sameier kjemper mot blokkplaner på Torshov: — Planene er direkte ødeleggende for oss som bor her

10 sameier i kvartalet Krystallpalasset på Torshov kjemper mot planer om å bygge to lavblokker i bakgården deres. — Utbygger vil ødelegge miljøet vårt.

Det sier styreleder Janne Håkonsen i sameieforeningen Rosenlundkvartalet, som er et av ti sameier i Presidentgata og Rosenlundgata på Torshov. Tradisjonelt kalles kvartalet Krystallpalasset.

— Det vi reagerer kraftigst på er byggehøyden, som vil fjerne all tilgang til sol på uteområdet vårt, sier Håkonsen til VårtOslo.

Ifølge et soldiagram i saksdokumentene, vil ikke påbygget vil ikke fjerne all sol. Ifølge diagrammet tar omkringliggende kvartal solen i bakgården før de prosjekterte byggene gjør det. Dette tror imidlertid ikke naboene på.

— I tillegg sier utbygger at prosjektet skal være til nabolagets beste, og en fordel for ungene som bor her. Så presenterer de tegninger hvor barnas lekeplass og sykkelparkeringen vår er borte, sier Håkonsen til VårtOslo.

— Merkantilbygg, som vil gjøre dette her, er et søkkrikt firma som jobber med utbygging og omregulering av eiendommer. De er bolighaier i aller høyeste grad, sier Henning Strøm, styreleder i Presidentgata 4.

— Byggene vil ruve

I tilknytning til den felles bakgården står det to rader med gamle garasjer/verksteder fra 1920-tallet. Utbygger Merkantilbygg ønsker å omgjøre garasjene til boliger og legge til en ekstra etasje på hver med flere boliger, i tillegg til takterrasser.

De ønsker blant annet også å tilføre nye grøntarealer ved blokkene.

— Det de planlegger er en dobling av bygningsmassen. I dag er det en og en halv etasje med garasje. De ønsker to etasjer med en hevet takterrasse på toppen, som gjør at det blir tre etasjer. De eksisterende blokkene våre har tre etasjer pluss loft, så byggene vil ruve godt inne i den idylliske og fine bakgården vår, sier styreleder Håkonsen til VårtOslo.

— Planene er direkte ødeleggende for oss som bor her fra før, legger hun til.

— Merkantilbygg tar seg til rette på vår eiendom

Grøntarealene som Merkantilbygg sier at de skal tilføre, er en del av de 10 sameiene. Et område hvor de har tegnet inn grusvei, huser i dag en liten lekeplass og en sykkelparkering på området som er en del av sameiene. Et område hvor utbyggeren sier at de skal sette opp et sykkelskur, er del av et annet sameie.

All eiendom som omfattes av tiltaket, inkludert dette området, eies av tiltakshaver, ifølge saksdokumentene.

Håkonsen mener hevder imidlertid at Merkantilbygg kan ha tenkt å gjøre inngrep også på områder som de ikke eier.

— Jeg mistenker at Merkantilbygg har tegnet inn grusvei for å skjule lekeplassen og sykkelparkeringen tilhørende oss. Ved at de ikke er på tegningene, vil prosjektet se fint og fjongt ut for beslutningstagerne som de viser det til, sier Håkonsen.

— Det som ikke fremgår av prosjekttegningene deres, er at de skal ta seg rette på annen manns eiendom og eksisterende friarealer. De eier akkurat området hvor de vil bygge blokkene, resten tar de seg til rette på, og det er naboene som betaler prisen, sier styreleder Strøm.

— Realistisk sett vil lekeplassen også bli skyggelagt av de nye byggene og forstyrret av byggeprosessen, selv om de ikke anlegger grusvei. I tillegg vil de lave vinduene i første etasje i den nye blokka peke rett ut mot lekeplassen, sier hun.

— Fikk nei, doblet høyden

Området som Merkantilbygg vil bygge på, med dagens garasjer, ble regulert til grøntarealer og fellesareal i 1987. Siden har det skjedd lite der.

— I 2013 sendte Merkantilbygg ut et nabolavarsel med tegninger på bygg med litt større volum enn dagens. Da sa sameiene nei. I 2014 kom de tilbake med et nytt forslag hvor de hadde doblet høyden. Hvis dette er det å ha dialog med naboen, er dialogen ikke så veldig god kan du si, sier Håkonsen.

Utbyggeren søkte likevel Plan- og bygningsetaten om tillatelse til å bygge samme år, og fikk nei på grunn av reguleringen. Nå prøver de å få omregulert tomten til boligformål.

Truer med rettssak

—  Det er snakk om en privat utbygger som skal omregulere et område som de eier bare en liten del av. Vanlig praksis er at man løser alt det privatrettslige først, så omreguleres det. Her gjør utbyggeren det omvendt, ved å presentere fine planer til politikerne og Plan- og bygningsetaten, kommenterer Strøm.

Her er det verdt å minne om at alle områdene som Merkantilbygg vil bygge på tilhører tiltakshaveren, ifølge saksdokumentene.

— Hvis reguleringen går igjennom, som den forhåpentligvis ikke gjør, kan det lett bli rettsaker i årevis. For eksempel utrykningskjøretøy, de skal ha tilgang gjennom vår bakgård, over gressplener, blomsterbed og lekeplassen til ungene. Det er klart det er helt urealistisk.

Men Håkonsen understreker at de ikke er ute etter ytterligere konflikt, hvis det kan unngås.

— Vi skal ikke være vrange. Vi tenker at den tegningen som ligger på bordet nå, med det omfanget, går vi fullstendig mot. Men vi er villige til å revurdere vårt standpunkt, dersom det foreligger noe som er vennligere for kvartalet, sier hun.

Føler seg overkjørt

Strøm reagerer også på det han oppfatter som manglende vilje til dialog med sameiene, og mener at Merkantilbygg ikke tar hensyn til dem i det hele tatt.

— Saken har vært prøvd to ganger i forhold til eksisterende reguleringsplan. De har anket hele veien til fylkesmannen, fått nei begge ganger, og nå prøver de seg på en omregulering. Og gjennom hele prosessen har det vært svært lite involvering og dialog, sier Strøm.

— Prosessen så langt har vært veldig, veldig vanskelig, rett og slett. De har prøvd seg på dialog, men i praksis bare overkjørt oss. De er særdeles konfliktorienterte, og har overhodet ikke vært interesserte i å høre på naboenes synspunkter, sier han.

Vi tok kontakt med Merkantilbygg for å høre deres versjon, men de hadde ikke anledning til å svare før artikkelen skulle publiseres. I dag skal saken opp i bydelsutvalget i bydel Sagene. VårtOslo følger opp både det og eventuelt svar fra Merkantilbygg.