– La ikke satsingen på sykkelveier ødelegge for trærne i byen vår

Jeg leser i Dagsavisen at MDG vil gire opp satsingen på sykkelveier i hovedstaden. Og igjen at sykkelveiutbygging inngår som et virkemiddel til å gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie by.

Som mangeårig helårsyklist, har jeg merket at det er blitt bedre og tryggere å være syklist. Men som grøntanleggsforvalter ser jeg at dette miljøtiltaket går svært hardt utover et annet gode som er like viktig for oss mennesker.

Trærne bedrer klimaet

Bytrærne representerer store verdier som økosystemer. Trærne gir oss tjenester som gir tilbake til oss som bor og ferdes i byen. De produserer oksygen, bedrer lokalklimaet, gir årstidsvariasjoner, har gode helseeffekter på oss mennesker og gir levested for en rekke arter av fugler og insekter.

Investeringene som er gjort ved planting, vanning og beskjæring, gir tilbake flerfoldige ganger verdien etter hvert som treet blir eldre og større. For eksempel i opptaket av nedbør i et klima som blir villere og våtere. Hvor er det man går når det regner? Jo, under et tre. Treets evne til å holde igjen vann, hjelper oss med å redusere flomtopper. Til og med når treet er døende gir det levested for en rekke arter som i hovedstaden opplever stor boligmangel.

• Les også: Hovedstaden får sykkelveinett til over 13 milliarder

Sykkeltiltakene som planlegges i 2019 vil alene utgjøre felling av flere hundre trær.

Trærne i Dronning Eufemias gate

Gaten jeg ønsker å fortelle om, er Dronning Eufemias gate i Bjørvika. Denne Oslos botaniske aveny åpnet i 2015. Den er godt kjent i grøntfaglige miljøer rundt om i verden fordi den er unik.

Gaten har rundt 300 trær fordelt på 55 arter, sorter og frøkilder. Trærne er planlagt som en «geografisk vandring» fra vest mot øst. På nordsiden er det valgt mer eksotiske arter. Dersom du starter i vest, ved Langkaigata, går du fra vestkysten i Nord-Amerika og over det amerikanske kontinentet til østkysten. Går du over Akerselva «krysser» du Atlanterhavet og befinner deg i Europa. Videre går trevandringen helt til Sør-Asia eller Bispegaten som den også kalles. Under trærne er det satt opp informasjonsskilt med opplysning om trærnes art og opprinnelse.

Sammensetningen av så mange ulike treslag gir verdifull kunnskap om nye treslag som tåler et tøft gatemiljø og som vi kan bruke som viktig klimatilpasning i hovedstaden. Fra magnolia, med sin tidlige blomstring, til rogn fra Japan med spektakulære høstfarger.

De 55 ulike treslagene i gaten er ment å skulle gjenspeile mangfoldet i Oslos befolkning. Som oss innbyggere, har de variasjon i form, farge og struktur på bladene, fruktene, frøene og trærnes trekroner.

• Les også: Trærne ved Bispegården i Oslogate måtte gi tapt for almesyke og Bane NORs byggeplaner

Ikke ødelegg trærne

Hvis det ikke engang her er plass til trær, ser det skummelt ut for resten av våre bytrær. Det å erstatte etablerte trær er kostbart og det er mange hensyn som skal tas, fallgruver i planlegging og etablering. Det koster ikke mye å bevare et tre ved å ha flere tilnærminger til gode sykkeltraseer og ved å utvide den verktøykassen som en moderne sykkelplanlegger må kunne bruke.

Mitt ønske er at sykkeltilretteleggingen ikke må ødelegge for en annen stor miljøverdi for Oslo.