- Det er viktig å skape et felleskap mot hatytringer

Det verst tenkelige skjer igjen i mitt Oslo. Uten å sammenligne motivene mellom terrorangrepene 11. juli 2011 og 25. juni i år, er handlingene et angrep på menneskeheten som setter i gang en jordskjelv av følelser hos mange. Jeg selv føler på sinne, sorg og frykt for det som har skjedd.

• Les også: — For meg, og mange andre med meg, er utrygghet det normale

— Tankene går til de etterlatte

Det etterlater også spørsmål om samfunnssvikt mot befolkningen med annen legning, trosretning, etnisitet og personer med alvorlige psykiske lidelser. Det forventes at det tas grep av samfunnet, når det gang på gang ytres hat mot mennesker, flerkultur og mangfold som leder til vold og drap.

Skyteangrepet i sentrum av Oslo ved utestedet London, krevde to uskyldige liv, 21 sårede og utallige traumatiserte folk som feiret Pride, månedens mangfold og retten til fri kjærlighetsutfoldelse. Aller mest går tankene til etterlatte av de som ble ofre for det hensynsløse angrepet og til alle de som er berørt.

— Lammet i møte med hatet

I etterkant av angrepet har trygghetsfølelsen for mange fått en knekk. Jeg kan godt forstå frustrasjonen til folk som så frem til Pride-paraden og støttemarkeringen, som begge ble avlyst av politiet av sikkerhetsmessige hensyn. Det er en sterk signaleffekt på at friheten til enkelte grupper i samfunnet reelt er begrenset.

Etter en slik episode sitter føler man seg lammet i møte med alt hatet som finnes der ute mot det som oppfattes annerledes enn egen personlige- eller gruppeoverbevisning. Det gir grunn til å tenke høyt om hva som skjer i samfunnet vårt når hatefulle ytringer får florere fritt som det gjør?

— Psykiatrien må styrkes

Ord kan drepe sies det. Det er høyere forekomst av selvmord blant skeive ungdommer og flere fra LHBT-miljøet forteller om vold og hverdagsdiskriminering som de opplever fysisk, psykisk og i kommentarfelt. Fra det samme miljøet er det verre for personer med minoritetsbakgrunn å bli godtatt, noe som organisasjonen Salam jobber for å synliggjøre.

Dette er alvorlig utvikling og et samfunnsansvar som i høy grad ligger innenfor undervisning- og helsesektoren. Særlig psykiatrien må styrkes. Det er ikke slik at disse sektorene ikke har rammeplaner og læreplaner som sier at alle barn og unge skal oppleve å bli sett, forstått, respektert og få hjelpen og støtten de har behov for. Konseptet som følges er å møte fordommer og frykt med kunnskap. Innunder det kommer kunnskap om kjønnsmangfold, seksuell orientering, ulike familieformer, grenser og gjensidig respekt, relasjoner mellom mennesker, retten til selvbestemt seksualitet, samtykke og seksuelle overgrep og trakassering.

— Radikalisering kan skje overalt

Blir dette formidlet godt nok, er vi på rett vei i arbeidet med holdningsendringer av en generasjon. Det vil ta tid, men i mellomtiden må vi sørge for å ikke fortsette å la ytringer få skape grobunn for ekstremisme og vold. Det er først og fremst et politisk ansvar. Men vi kommer ikke utenom at enhver enkeltborger også må være sitt ansvar bevisst på felleskapets påvirkningskraft mot hatefulle ytringer.

Jeg ser et fellestrekk mellom det norskmuslimske miljøet og LHBT-miljøet. Vi kjenner på den samme fordomsfulle trangsynthet, diskriminering, frykt og redsel. Mye kommer fra de ekstreme miljøene som ytrer seg hatefullt overfor skeive og muslimer, og som ønsker en polarisering av samfunnet. Det er en utvikling felleskapet hele tiden må jobbe mot. Radikalisering kan skje over alt.

— Han tok liv og skapte terror

Vi vet enda ikke hva motivet til gjerningsmannen var, i følge politiet. Men det vi vet er at det var målrettet drap utført av en person som ble fulgt opp av psykiatrien for en tung psykisk diagnose og belastende fortid.

Han var i PSTs søkelys og til tross for det så klarte han å utføre udåden. Det er ikke helt klart om han ble trigget av fordomsfulle ytringer mot skeive, om det var hans tolkning av sin ekstreme religiøse overbevisning eller om han var psykisk utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Han tok liv og skapte terror akkurat som gjerningspersonene Breivik, Manshaus og Bråten. Ingen ord kan forsvare at uskyldige mennesker blir rammet av det verst tenkelige angrepet.

— Lag et fellesskap mot hatytringer

Det er nok nå. Det er på tide å vise felleskap og solidaritet med menneskeheten uavhengig av legning, tro, kultur og etnisitet.

For å unngå en polarisering der skeive settes opp mot norskmuslimer på grunn av gjerningsmannens iranske bakgrunn, er det viktig å skape et felleskap mot hatytringer. De gangene Sian får lov til å stå i det offentlige rom og spre fordomsfulle ytringer mot muslimer i ytringsfrihetens navn og godt beskyttet av politiet, så kjenner jeg mange skeive som kjemper mot hatpraten og står skulder til skulder med norskmuslimer - både politisk og privat. Det er det felleskap handler om.

— Si fra tydelig

Vi må ikke glemme at felleskapet er gjensidig. I de siste dagene har flere muslimer i offentlighet fordømt terrorangrepet. Jeg mener at det bør ikke være nødvendig at personer med muslimsk bakgrunn skal føle på et forklaringsansvar for én persons handling, i likhet med at noen kristne skal føle ansvar for terror utført av en med kristen bakgrunn.

Jeg anser det som en selvfølge at som norsk borger så vil man, uansett hvem som angripes i vårt demokrati, stå sammen om å fordømme voldelige handlinger og forsvare alles rett til lik frihet. En god start er å si ifra tydelig når man hører noen ytre seg hatefullt. Bruke systemet og loven og anmelde hver gang man selv møter på hatkriminalitet.

Det er sammen vi er sterke mot livsfarlig hatprat og ikke enkeltvis.