Rosenkrantzgate er farget i regnbuefarger utenfor London pub. Her er det ikke fotgjengerfeltet, men selve gaten som er malt.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Statsråden setter ned foten: Pride-gangfelt er ulovlige
Kommunene har ikke lov til å male regnbuefarger på fotgjengerfeltene for å vise solidaritet med skeive. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård setter ned foten.
– Jeg oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å markere
mangfold og inkludering på annet vis, for eksempel ved bruk av flagg eller
bannere i det offentlige rom, skriver samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i et
svar til stortingsrepresentant Grunde Almeland fra Venstre.
Almeland er provosert over at Statens vegvesen har gått ut
og bedt om at det av sikkerhetshensyn blir tydeligere i lovverket at ingen har
lov til å male regnbuefarger mellom de hvite stripene i fotgjengerfelt.
«Veioppmerking skal anlegges på ensfarget dekke», heter det
i forslaget til presisering av skiltforskriften.
– Uheldig praksis
– Dette er en uheldig praksis, da det er viktig at
oppmerking utformes på en ensartet og konsekvent måte i hele landet, skriver
Vegvesenet om praksisen som startet etter masseskytingen i Oslo sentrum 25.
juni i 2022. Angrepet er ansett å være et målrettet angrep mot skeive og det
skeive miljøet i hovedstaden.
Høringsnotatet ble sendt ut 8. januar. Avisa Oslo var første
ute med å omtale det. Forskriftsendringer kommer ikke til behandling i
Stortinget, så de folkevalgte får ikke muligheten til å ta den opp debatt.
Markering mot terror
– Det første regnbuefeltet kom i stand i Rosenkrantz gate,
like ved der angrepet fant sted, ifølge Almeland. Riktignok er det veibanen og
ikke et eksisterende fotgjengerfelt som er malt i regnbuens farger – det
fremste symbolet til pride-bevegelsen.
Siden er det malt regnbuefelt i blant annet Bergen, Strømmen
og Harstad.
– Jeg håper statsråden også forstår verdien av å ha synlige
markeringer for kjærlighet og mangfold og mot hat i de ulike bybildene.
Regnbuegangfelt har så langt ikke vist seg å skape trafikkproblemer. I stedet
har de blitt viktige måter å vise folk at de hører til og er ønsket i kommunen
sin.
Alternativ veioppmerking ikke greit
– Vil statsråden avvise Vegvesenets forslag til
forskriftsendring og sikre at kommunene fortsatt har anledning til å markere
mangfold og inkludering gjennom fotgjengeroverganger med regnbuefarget
underlag? spør Almeland.
Nygård poengterer at kommunene aldri har hatt anledning til
«selv å utforme og bruke alternative veioppmerkinger». Han ønsker derfor å
presisere og klargjøre «det vi for øvrig anser som gjeldende rett etter
skiltforskriften, at veioppmerking skal etableres på ensfarget dekke».
– Pride-felt gir økt risiko
– Samferdselsdepartementets utgangspunkt har derfor vært at
slike «regnbuegangfelt» ikke er i tråd med forskriftens krav, selv om det kun
fargelegges mellom de hvite stripene, og dermed ulovlig, skriver han.
Nygård mener at markeringene bidrar til økt utrygghet og
risiko og at mangefarget oppmerking av gangfelt kan gi usikkerhet både for
bilister, gående og syklende om at dette faktisk er et gangfelt. Det kan skape
farlige situasjoner og ulykker og ikke minst gi uavklarte juridiske
ansvarsforhold ved uhell og ulykker, mener han.
– Bakgrunnen for høringen som nå pågår er at enkelte
kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ har malt med regnbuefarger mellom
gangfeltstripene for å markere og vise støtte til mangfold/pride. Dette har de
ikke adgang til, skriver Nygård i sitt svar til Venstre-representanten.
Leder Dan Bjørke i Oslo Pride spør i VG om når kjærlighet
til alle ble et punkt på det politiske spekteret. Bjørke mener regnbuegatene er
et viktig tiltak for å symbolisere et inkluderende samfunn. Pride-lederen
etterspør sterkere argumenter.