Under Melafestivalen på Rådhusplassen deler innvandrere til Norge av sin matkultur. Her en karrygryte. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix
– Er man født i Norge har man ikke vandret fra noe som helst sted, da er man norsk
Å tilføre den norske kulturen elementer fra andre kulturer får ikke den norske kulturen til å forsvinne, men gjør den sterkere og mer allsidig. En kultur er ikke noe skjørt og hjelpeløst som kan knekke og visne.
I Dagbladet argumenterer Christian Tybring-Gjedde for en permanent stans i bosettingen av flyktninger i Oslo.
Dette gjør han på bakgrunn av tall Frp har bestilt fra SSB basert på kreativ bruk av statistikk. Tallene viser at antall barn født med «innvandrerbakgrunn» har gått opp de siste årene, spesielt i Oslo Øst. Tallene tar Tybring-Gjedde til inntekt for at andre- og tredjegenerasjons “innvandrere”, føder fryktelig mange barn og er en trussel mot norsk kultur og identitet.
Spekulativ bruk av statistikk
Man finner ofte det man leter etter. Statistikken som viser at Oslo er en stadig mer segregert by er ikke direkte gal, men den har noen premisser som Tybring-Gjedde har valgt å se bort fra og som bidrar til at konklusjonen hans blir feil. Dessverre blir politikken også feil, noe som nører opp under både fremmedfrykt og intoleranse.
Slik statistikken brukes av Frp, er den både uklar og spekulativ. Det går ikke klart frem om begge foreldrene må ha innvandrerbakgrunn for at barnet skal komme med i statistikken. En av denne tekstens forfattere bor selv i Søndre Nordstrand. Nær sagt alle venninnene til datteren hennes er halvt “etnisk norske”, men oppfatter seg selv som helt norske, noe de rundt også oppfatter at de er. Det blir spekulativt å peke på dem som en trussel mot norsk kultur og identitet.
Meningsløse merkelapper
SSB skiller ikke lenger mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Det at disse kategoriene ikke lenger brukes vil ha betydning for statistikken ved at alle med innvandrerbakgrunn telles med. Antallet født med innvandrerbakgrunn fremstår langt høyere enn med bruken av de tidligere kategoriene.
Videre er tallene basert på at barn av første-, andre- og tredjegenerasjons innvandrere er tatt med i statistikken, noe som selvsagt gir et mye høyere tall enn hvis kun første generasjon var tatt med. En innvandrer er en som har “vandret” fra et land og inn i et annet. Er man født i Norge har man ikke vandret fra noe som helst sted, da er man norsk.
Å gi folk merkelapper som andre- og tredjegenerasjons innvandrer er fullstendig meningsløst og bidrar kun til å befeste fordommer og intoleranse. Det viser hvor vanskelig det er å bli godtatt som fullverdig norsk i Norge, spesielt fra et parti som Frp.
Innvandring skaper ikke segregering
Tallene gir ingen klar årsakssammenheng mellom økt antall «innvandrere» og økt segregering i Oslo. Det tallene kan tyde på, er at andre og tredje generasjon blir boende i de områdene av byen hvor de er født og oppvokst. Ikke helt ulikt “etnisk norske” i Oslo, altså. Det er antakeligvis få som er oppvokst på vestkanten som flytter til Oslo Øst.
At noen familier med norsk bakgrunn velger å flytte vekk fra områder med høy grad av innvandring, er uheldig. Men grunnen til at de flytter er ikke antallet innvandrere. Det er at området blir nedprioritert politisk og økonomisk.
Skolene og barnehagene får ikke bemanningen og ressursene de trenger, familiene får ikke oppfølgingen de trenger. Skal man kreve forsørgerevne, må man også gi dem det de trenger for å oppnå det.
Det nytter ikke å sende folk på norskkurs hvis de ikke først har fått traumebehandling og medisinsk behandling for alt de har opplevd før de kom hit. Det er mangelen på denne oppfølgingen som fører til sosial ulikhet, økt “oss og dem”-tenkning og frustrasjoner.
Samtidig bør man utfordre og oppmuntre de norske familiene til å bli, og til å integrere seg med sine naboer. Slik får man et inkluderende nabolag basert på likeverd, toleranse og pluralisme, som Tybring-Gjedde sier han ønsker.
Føler oss ikke truet
Søndre Nordstrand og Gamle Oslo er for alle de vi kjenner som bor der et godt sted å bo, mye på grunn av nettopp mangfoldet. I våre bydeler bor det mer enn 100 forskjellige etnisiteter. Hverken vi eller våre barn føler oss truet av våre naboer, vi er trygge på vår identitet, vår kultur og våre tradisjoner. Vi har aldri opplevd at en gruppe av innvandrere eller enkeltindivider har forsøkt å ta disse fra oss, tvert imot at folk er interesserte i våre skikker og tradisjoner.
Vi mener Tybring-Gjeddes uttalelser og løsningsforslag viser at han nettopp ikke ønsker likeverd og toleranse overfor enkelte grupper, og slett ikke kan tolerere det pluralistiske samfunnet vi er i Oslo. Dermed er han selv en trussel for de norske verdiene han påstår å sette så høyt.
Trist, dumt og skummelt
Hvordan kan Tybring-Gjedde på alvor mene at barn av innvandrere generelt er en mindre ressurs for Norge enn “etnisk norske”? Venninnen til en av forfatterne er førstegenerasjon innvandrer i en godt betalt fulltidsjobb i et større konsern.
Hennes mann det samme og deres tre barn er flinke på skolen og setter seg mål som ikke står tilbake for etnisk norske. Hun er med i FAU, håndballen osv. Det er mange som denne familien, men når man bor i Oslo vest og egentlig ikke er interessert i å vite om dette, men å holde på fordommene, så samler man sammen «innvandrere» til en klump og kaller den et problem. Det er både trist, dumt og skummelt.
Å tilføre den norske kulturen elementer fra andre kulturer får ikke den norske kulturen til å forsvinne, men gjør den sterkere og mer allsidig. En kultur er ikke noe skjørt og hjelpeløst som kan knekke og visne, den er sterk og smidig og fleksibel og kan romme så mye mer enn Tybring-Gjedde og hans meningsfeller synes å være bekymret for. Derfor vil vi fremdeles ønske “Refugees welcome to Oslo”.
