Anders Magnus-innslag
Anonym person på NRK Dagsrevyen mener den økte kriminaliteten i Oslo øst skyldes utlendinger.

— Vi bor på Mortensrud, i Oslo, ikke i et parallellsamfunn. Vi snakker om fremtidas arbeidstakere, om naboene våre, fremtidas mammaer og pappaer

Erfarne ungdomsarbeidere i Oslo sentrum, øst og sør med store nettverk reagerer sterkt på bildet Lørdagsrevyen tegner av ungdom.

Nyhetsreportasjen lot anonyme kilder skape et inntrykk av at halvparten av ungdommene i deler av Oslo øst ruser seg på hasj, en fjerdedel selger hasj og 100 kriminelle gjenger har fått fotfeste. Reporter Anders Magnus spurte om det var svenske tilstander i Oslo øst, og det ble skapt et inntrykk av et parallellsamfunn.

– Ungdommene jeg har kontakt med hver dag sier de aldri har hørt så mye tull før, som i nyhetsreportasjen til Anders Magnus. Fremstillingen var sensasjonell og for ensidig negativ. At det skal finnes 100 kriminelle gjenger i Oslo, høres helt usannsynlig ut. Likeså at halvparten av ungdommene i deler av Oslo øst ruser seg på hasj, sier Morad Jarodi, prosjektleder for rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak i bydel Grorud og generalsekretær i Groruddalen tenketank.

Innvandrerne blir gjort til en slagmark

Morad Jarodi
Morad Jarodi. Foto: Privat

Jarodi er ikke enig i at kriminaliteten er mye større enn for noen år siden. Men mener det alltid har vært noen som driver med kriminelle handlinger. Han synes også reportasjen mellom linjene skaper et inntrykk av at kriminaliteten skyldes innvandringen. At politiet ikke avviser påstandene fra oppslaget, er han skuffet over.

– Klart det fins utfordringer, men når stortingsrepresentant Jan Bøhler sier at vi ikke tør å snakke om disse, da lurer jeg på hvor han har vært de siste årene. Hele Groruddalssatsingen kom jo nettopp fordi mange snakket høyt om problemene i dalen. Det virker som om Bøhler driver med stemmesanking ved å kritisere innvandrere, slik det er populært å gjøre for tiden. Det er valg snart, og innvandrerne blir igjen en slagmark. Dette er ikke et innvandrer- eller et østkantproblem. Dette er et samfunnsproblem, hvor alle må ta i et tak.

Ali og Ola stiller ikke likt ved ansettelse

Jarodi er bare delvis enig i at løsningen er større ressurser til politiet.

– Mot organiserte gjenger er politi kanskje en del av løsningen. Men retorikken vi er vitne til nå, minner om en politistat, hvor østkanten ser ut til å være en no go-sone. Det hele oppfattes som tragikomisk. Ungdommer vil gjerne bidra, men når både arbeid og tiltak mangler, blir eneste løsning noe de kan føle mestring på, kriminalitet.

Han mener det er alfa omega å skaffe arbeid til alle, men opplever at Ali og Ola ikke stiller likt for å komme til jobbintervju. Sjansen for å få jobb etter intervjuet er enda mørkere.

Etnisk hvitt direktørsjikt i Groruddalen

Lett er det heller ikke å komme seg oppover i hierarkiet og bli en rollemodell for andre. De tre øverste nivåene i samtlige av bydelene i Groruddalen inkluderer så å si bare etnisk norske ansatte. Blant alle direktørene, enhetslederne og avdelingslederne er det bare 1 person med innvandrerbakgrunn, ifølge Jarodi. Samtidig har halvparten av menneskene i Groruddalen innvandrerbakgrunn.

– Hvordan skal folk med innvandrerbakgrunn integrere seg i disse nettverkene. Ansatte på lavere nivå kan ha flerkulturell bakgrunn, men jo lenger du kommer opp i hierarkiet, jo hvitere blir det. Her er en del av integreringen feilslått. Folk med innvandrerbakgrunn har god utdanning, men mangler nettverkene som gjør at de når opp til toppen.

Alt for mange murer mot ungdom

Jarodi tror at noe av løsningen er tidlig innsats i skolen, slik politikerne sier. Frafallsproblematikken i videregående skole er det sjokkerende lite aktivitet rundt, mener han, til tross for at en svært stor andel av ungdom mellom 19 og 25 år ikke har fullført videregående skole.

Prosjektlederen mener det fins alt for mange murer mot ungdom som har falt i utenforskap. Når det eneste fokuset blir økt politi i gatene, tyder det på manglende kreativitet.

– I dagens arbeidsmarked, med høye krav til ungdom, skyves personer uten utdanning ut av samfunnet. Vi trenger flere arbeidsplasser. Når det gjelder skole, trenger vi flere veier tilbake til utdanning for dem som har falt ut. Personer som har gjort en feil i oppveksten må få lov til å skjerpe seg. Det gjelder også om de har en plett på rullebladet.

– De som har falt ut bør få muligheten til å lære seg noe nyttig, slik at de kan utvikle seg og få redskaper til å bygge seg opp, sier Morad Jarodi.

Vil heller vite hvor mange som dropper ut av skolen

Omar Gilani er utdannet kriminolog og jobber som prosjektleder for Samarbeid for inkluderende dialog ved Senter for flyktningekompetanse og integrering i bydel Gamle Oslo. Han synes deler av NRK-reportasjen til Anders Magnus bommer.

Omar Gilani
Omar Gilani. Foto: Privat

– Det er veldig mye fokus på hasj og rus. Jeg vil heller ha tall på hvor mange som dropper ut av skolen. Hvor mange det er som diskrimineres på arbeidsmarkedet. Hvilken yrkesfremtid en 14-åring på Mortensrud går i møte kontra en 14-åring på Smestad.

Han synes NRK Dagsrevyen spiller på frykt og er redd for at folk blir skeptiske til å flytte og bo i Oslo øst. Det er viktig å belyse utfordringer unge personer står ovenfor, men mener det bør skje uten å stigmatisere barn og ungeUngdomsarbeideren er opptatt av at økonomi og fattigdom er en viktig del av bakteppet.

Lite penger skaper færre muligheter

– Det ligger en antagelse i NRK-reportasjen at det er mer rus på Oslo øst enn på Oslo vest. Jeg er ganske sikker på at man kan finne mye av det samme på Oslo vest. Men i Oslo øst spiller den sosioøkonomiske faktoren en større rolle. I områder med lavinntektsfamilier er det ekstra viktig med tilbud på fritiden, siden de har mindre penger til å gjøre ting på fritiden. Hvem er det for eksempel som står på ski på Tryvann? For mange er det kjempedyrt å reise dit eller til klatreparken. De kommer seg ikke dit, om ikke skolen eller fritidsklubben dekker turen. Selv det å spille fotball i en hall er dyrt for mange.

Feil å skylde på halve Oslo

Gilani skulle ønske det var mer fokus på tiltak som kan hjelpe de unge.

– Belyser man et samfunnsproblem, bør man også komme med forslag til tiltak. Ikke bare hausse opp problemene og skylde på halve Oslo. Hva slags hjelp får de unge i Oslo øst og hva trenger de? Om det er mye rus blant de unge, er det vel mangel på gode tiltak på fritiden da. De eneste tiltakene jeg leser politikere er opptatt av i etterkant av reportasjen, er mer ressurser til politiet og å stoppe innvandringen.

Gilani synes det er på tide med gode og store investeringer som retter seg mot barn og unge. Han tror ikke ekstra ressurser til politiet vil fjerne rekruttering til kriminalitet og gjenger.

Viktigere med arbeid enn politi

– Mer ressurser til politiet er absolutt ikke løsningen. Synlig politi på kvelden kan skape trygghet, men det er kortsiktig. I et demokratisk velferdssamfunn bør man tenke helt annerledes. Vi bør legge til rette for at barn og unge kommer inn i utdanning, leksehjelp og ikke dropper ut av skolen. Det er viktigere å ta tak i arbeidsledigheten enn å gi økte ressurser til politiet.

Han er opptatt av hva som skal til for å demme opp mot rekrutteringen til kriminalitet.

Fritidstilbud og svømmehaller trengs

– Vi snakker om svært unge folk her. Da må vi tenke på hva som passer for dem: myke og inkluderende tiltak. Er dop og gjenger et spesielt problem på Oslo øst, må man se på hva Oslo vest har, som ikke Oslo øst har. Hvor mange fritidstilbud har vi for eksempel i Oslo øst? Vi har hatt drukningsulykker i øst som skyldes mangel på svømmehaller og svømmeopplæring. Hvorfor ikke pusse opp og lage flere svømmehaller?

Ikke farlig på Mortensrud

Mudassar Mehmood fra Mortensrud, er fotballtrener på Klemetsrud junior og jobber som assistent på Bjørnsletta ungdomsskole. Han har jobbet mye med forebyggende arbeid og var initiativtager til Fredens ring, markeringen mot skuddene på synagogen på St. Hanshaugen.

Mudassar Mehmood
Mudassar Mehmood. Foto: Privat

– Det er ikke farlig på Mortensrud. Fotballbanen er full av folk som leker og har det gøy. Vi har problemer på Mortensrud, men ikke slik de ble beskrevet av Anders Magnus, sier Mudassar Mehmood.

– Når ungdommene henger sammen, er de gjerne høylydte, men det betyr ikke at de gjør noe ulovlig. Jeg har bodd her i tjue år og det har vært et rolig område.

Sterkt tvilende til Dagsrevyens tall

Han er enig i at det har vært en negativ utvikling på Mortensrud de siste tre-fire årene, men mener at tallene til Dagsrevyen er oppblåste.

– Det er ikke i nærheten av en fjerdedel av de unge på Mortensrud som selger dop, det kan jeg si med en gang. De tallene er ikke reelle. Om det fins 100 gjenger på Oslos østkant, sitter Dagsrevyen på informasjon ingen andre har. Det stiller jeg meg sterkt tvilende til.

– Hensikten bak innslaget er sikkert god, men Dagsrevyen-oppslaget er først og fremst egnet til å skremme. For eksempel kan mennesker, som til nå ikke har vært redde for å gå hjemmefra alene, begynne å bli redde for dette.

Narkotikasalget burde vært stoppet tidligere

Mehmood mener politikere og media må snakke med ungdommene, ikke bare om dem.

– Når de unge blir stigmatisert og beskyldt for det ene og det andre, er det demotiverende. De tenker at andre folk er mot dem. På Mortensrud bor det flotte ungdommer som bidrar i frivillig arbeid og i politikken. Hvorfor får ikke de oppmerksomhet?

Mehmood er enig i at det er narkotikasalg på Mortensrud og mener det burde blitt stoppet tidligere.

– Noen sov i timen, og det ble ikke lagt til rette med tiltak når ungdomsmiljøene begynte å skli ut. For eksempel har beboere i årevis etterlyst en flerbrukshall, men blitt avvist gang på gang. Først etter ti år med trygling og kjemping fikk vi en kunstgressbane. Når ungdommene ikke har noe å finne på, blir de lettere trukket inn i uheldige miljøer.

Bor ikke i et parallelt univers

Også Melita Ringvold bor på Mortensrud. Hun står bak Mortensrud festival, en frivillig arrangert folkefest av og for beboere. Ringvold har også tatt initiativet til Mortensrud manifest, en gruppe på Facebook for å dele nyheter og komme med forslag til tiltak som kan bedre bomiljøet og fellesskapet på Mortensrud.

Melita Ringvold
Melita Ringvold. Foto: Privat

– Jeg har to gutter, en på 15 og en 12-åring, så jeg har et visst innblikk i ungdomsmiljøene. Det er ikke sånn at halvparten av ungdommene bruker hasj her på Mortensrud, sier hun.

– Vi blir ofte spurt om vi lever i et parallellsamfunn på Mortensrud, og det stemmer ikke. Da skaper du et oss og dem. La meg gjøre det klart. Vi bor på Mortensrud, i Oslo og i Norge, ikke i et parallellsamfunn. Vi snakker om fremtidas arbeidstakere, om naboene våre, fremtidas mammaer og pappaer.

Har opplevd slåsskamper og fått trusler

Hun bekrefter at området har sine sosiale problemer og forteller at gutten hennes både har opplevd slåsskamper med køller mellom voksne og trusler fra andre ungdommer. Å selge hasj kan sikkert friste noen, siden det er superlettjente penger. Samtidig mener Ringvold at mediene i stedet for å stigmatisere bør se på hva som er årsakene til de sosiale problemene.

– Alle er glade for at det blir satt et fokus på kriminelle gjenger, og at folk på Mortensrud for tiden lever i deres nedslagsfelt. Når de kriminelle gjengene rekrutterer fra ungdom, skyldes det en langvarig nedprioritering av de unge. Vår bydel er blant de yngste områdene i landet. Vi har en nedslitt ungdomsklubb som er åpen én dag i uka. Skolen har ikke fast helsesøster til stede og heller ikke psykolog, noe vi burde hatt om de unge var så traumatiserte som det kan virke som på Dagsrevyen.

Trenger bibliotek og aktivitetshus

Hun mener Mortensrud trenger et bibliotek. Mange ungdommer henger rundt og har ikke så mye å gjøre. En del spiller fotball, mens andre ikke har så lyst til det, eller de har ikke økonomi til å betale treningsavgiften, som faktisk er ganske høy.

– Om vi fikk et bibliotek eller et aktivitetshus, ville det blitt enormt mye brukt. Der kunne vi ha kodekurs med kidsa, sjakkurs, gratis internett, et sted å øve og ha audition. De gutta som sklir utpå, er de samme ungene som har gått i klassen med barna mine. Vi trenger en møteplass som er ikke-religiøs. Det er nok av foreldre eller besteforeldre som ville stille opp, sier Ringvold.

Skremmer og stigmatiserer

Christian Rene Wold er tidligere dørvakt og nå miljøterapeut i for Nav i bydel Sagene.

Christian Rene Wold
Christian Rene Wold. Foto: Privat

Dagsrevyen-sakens fremste effekt er å skremme og stigmatisere, virker det som. Å male et bilde av at det snart er Sverige-tilstander i Norge og at ikke blir gjort noe for å forhindre dette, er jeg ganske uenig i.

– Meg bekjent er ikke ungdom så organiserte. Kriminaliteten skjer mer tilfeldig og sporadisk. Går en ungdom på 14 rundt med dyr jakke og sko eller vifter med en iPhone 7, skal det ikke mye til for at han får en på trynet, og mobilen blir snappet ut av hendene.

Tverrfaglig innsats trengs

Wold mener det er svakt at Dagsrevyen-reportasjen knapt nevner noe om det forebyggende arbeidet i kommunen, for eksempel å drifte ungdomsklubber, med dansekurs og musikkstudio. Han mener en viktig del av løsningen ligger i en koordinert og tverrfaglig innsats mellom foreldre, familieteam i Nav, skole og politi.

– Jeg tror vi må begynne med å reise hjem til foreldrene og få dem i tale. Det er noe bydelspolitiet er gode på.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer