– Jeg tror vi ser starten på en gullalder for Oslos matscene

17. februar offentliggjøres den nordiske Michelin-guiden for 2020. Kokker og matentusiaster fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene samles for å overvære avsløringen, og minst fire Oslo-restauranter venter spent på hvordan stjernene blir fordelt i år.

For aller første gang avholdes Michelin-seremonien i Norge, nærmere bestemt i Olavshallen i Trondheim. Per dags dato har Norge ti stjerner, seks av dem i hovedstaden: Maaemo med sine tre stjerner og Statholdergaarden, Galt og Kontrast med hver sin.

• Les også: Operaen er blitt en av byens mest attraktive lokasjoner for reklame. Men forbipasserende reagerer

Oslo tar igjen Stockholm

Mon tro hva som skjer i år; vil restaurantene beholde stjernene – noe som i så fall ville være en stor bragd i seg selv, eller får noen av dem flere? Andre Oslo-restauranter kan også seile opp. Får restaurant À L'aise, ved Colosseum kino, sin etterlengtende stjerne, eller kan det bli nykommeren Rest, i Kvadraturen, som stikker av med den gjeve utmerkelsen?

Uansett hva som skjer i midten av måneden, er det tydelig at Oslo det siste tiåret har tatt et stort jafs av etterslepet på byer som København og Stockholm når det gjelder matopplevelser. Oslo, og Norge generelt, har ligget langt etter, men nå er vi helt der oppe og kniver i teten med de aller beste matdestinasjonene i Norden.

Maaemo-effekten

At vi i tre år har hatt en tre-stjerners Michelin-restaurant i byen vår, setter på mange måter Oslo på kartet for matinteresserte fra hele verden, og dette er svært viktig også for resten av restaurantnæringen her i byen.

Fra gode kokker gror det bred fagkunnskap, entusiasme, lekenhet og ikke minst inspirasjon. En av de viktigste pådriverne til dette er uten tvil Esben Holmboe Bang, kjøkkensjefen på Maaemo, som har vært et uvurderlig bidrag til Oslos matscene.

Michelin henger høyt

Det er lenge siden 1900 da Michelin-brødrene André og Édouard prøvde å få franske bilførere til å oppleve landsbygda ved å lansere en guidebok med informasjon og tips om hvor de kunne få veihjelp, spise og sove.

Da de i 1926 startet med å gi stjerner til restauranter, var det begynnelsen på en nesten hundre år gammel tradisjon, som for mange er selve kvalitetsstempelet med stor K for restauranter og matopplevelser.

I dag er den årlige stjerneseremonien viktig og anerkjent, og det henger svært høyt å bli kalt «Michelin-kokk». Og utover ære og berømmelse er det selvsagt økonomisk lønnsomt for restaurantene.

I tillegg til utdeling av stjerner annonseres det også hedersomtalen Bib Gourmand¬ og Michelins tallerken-symbol The Michelin Plate. Per dags dato har én Oslo-restaurant den første utmerkelsen, nemlig Smalhans, mens hele 16 ulike restauranter i byen har The Plate (eller kniv&gaffel som noen kaller det). Det er svært imponerende!

Se hele listen Oslo-restaurantene som er nevnt i Michelin-guiden her.

Michelin-turister besøker byen

Michelin-guiden er nok i dag den mest aktuelle og allmenne restaurantguiden for matinteresserte kunder, også i et globalt perspektiv. Michelin er kjent og forståelige for folk flest, og det er mange som bruker Michelin-guiden nettopp som en reisehåndbok. Noen bruker den til og med så mye at vi kan kalle dem «Michelin-turister» – de velger først restauranten, så destinasjonen.

Likevel ser vi en klar tendens til at disse reisende blir værende lengre enn kun reservasjonsdagen. Da velger de kanskje å spise på en av de andre Michelin-restaurantene eller noe helt annet. De siste årene har det kommet en bølge av nye, mer avslappede spisesteder som holder et høyt gastronomisk nivå. Noen av mine favoritter er Oslo Street Food, LuLu og Katla.

Byen vår har også mange matentusiaster med en misjon om å nå ut med matglede. En gjeng jeg har fått gleden av å bli kjent med i det siste, er Oslo-gutta bak Lunsjklubben, som i mars blir å se på Matkanalen: Åtte matglade venner oppdager nye spisesteder rundt byen på upretensiøst vis.

Oslos varierte matscene kan vi være stolte av. Restaurantene, med forskjellige matkulturer og ulike prisklasser, drar nytte av hverandre og bidrar til mangfold og sysselsetting.

En ny gullalder

En av mange grunner til at Oslo blomstrer opp som en ny, spennende matdestinasjon er at vi har endret våre spisevaner. Vi oslofolk elsker å spise ute, og både vi og de utenlandske tilreisende er kunnskapsrike og krevende kunder. En klar tendens er for eksempel at restaurantene velger lokale råvareprodusenter og at kortreist mat bare blir mer og mer viktig.

I 2019 ble Michelin Guide Nordic Sustainability Award for første gang utdelt. Credo i Trondheim mottok denne for deres imponerende økologiske tilnærming og engasjement. Det viser at Michelin har tatt et tydelig steg i retning mot et mer bærekraftig fokus.

• Les også: Voksne barn har fått et nytt sted å boltre seg. På Raadhuset ved Rådhuset ligger byens nye spillmekka

Likevel blir det spennende å se hvilken status Michelin vil ha i årene som kommer. Guiden blir utfordret av både sosiale medier, blogger og andre matguider. Mange, spesielt såkalte foodies, benytter også andre mer spesialiserte kilder, som for eksempel 50Best og 360° Eat Guide.

Jeg tror og håper Oslo har gjort seg fortjent til å kalles en matdestinasjon i verdensklasse – og tror vi ser starten på en gullalder for Oslos matscene. Jeg gleder meg stort til Michelin-utdelingen den 17. februar. La det drysse stjerner over hovedstaden!