Vålerengas Colin Spaberg Olsen jubler sammen med Axel Sundberg (t.v.) og Calle Spaberg Olsen (nummer 72) etter seieren mot Grüner i nye Jordal Amfi.Foto: Fredrik Hagen / NTB
Vålerenga tar en pause på topp og fremtiden ser lys ut
En som ikke tar lett på noe i Vålerenga ishockey er raketten Calle Spaberg Olsen, hjemvendt sønn fra en tur til Sverige.
Fjordkraft-ligaen går inn i en liten høstdvale, det skulle vært landslagssamling, men på grunn av pesten er den avlyst. I stedet for å gønne på med seriespill, blir det pause. Sannsynligheten er stor for at et eller flere lag havner i karantene i løpet av sesongen, så hvorfor ikke spille på nå, og kanskje demme opp for dette ved å ligge i forkant?
Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.
Forkant er ikke er ord man bruker om forbundet. Jeg kunne lagt ut i det vide og brede om hvordan forbundet stort sett ligger i etterkant. Det skal jeg spare til en annen gang. Nå skal jeg koooose meg.
Noen tabeller figurerer med Frisk Asker på topp, dette er selvfølgelig feil. Vi har denga Frisk Asker (i Askerhallen), og selv om vi har like mange poeng har vi dem på innbyrdes oppgjør. Frisk Asker har i tillegg en kamp mer spilt enn oss. De har vært i Narvik og spilt dobbelkamp.
Annonse
Dette med dobbelkamper der oppe må jo være djevelens oppfinnelse. Kamp lørdag og søndag. Joda, vi hadde det i de sagnomsuste bonusrundene nede på 2000-tallet også. Men da var det jevnbyrdige lag som barket sammen. Her snakker vi om Narvik som blir herjet med av alle andre enn seg selv på trening.
3-1 mot Narvik er flaut
Men tilbake til vår enslige tilværelse på topp. Mitt objektive tips er at vi er kommet for å bli. Vi har denne sesongen en langt bedre og jevnere stall enn foregående år. Jeg vil påstå de siste ti år. Da vi vant seriegullet i Furuset Forum, hadde vi ikke en bred stall. Vi hadde 1,5 rekke, godt hjulpet av noen giftige backer som produserte en hysterisk mengde poeng.
Og så hadde vi få skader.
Siden jeg skrev sist, har vi knust Grüner 6-0 i Grünerhallen og hvilt oss til en seier over Narvik hjemme i Jordal Amfi. Å vinne 3-1 over Narvik på hjemmebane er nesten flaut. Ja, jeg vet, seier er seier og ikke alle dager er like. Samtidig er det vanskelig å motivere seg mot ligaens statistikk-fyll. U-hjelp til Nord-Norge.
Calle Spaberg Olsen leverer
Men på en vanskelig dag motivasjonsmessig, holder St. Halvards menn seg flytende og haler i land seieren. En som ikke tar lett på noe er raketten Calle Spaberg Olsen, hjemvendt sønn fra en tur til Sverige. Så langt har han plukket 5 poeng (1+4), og det stopper neppe der.
Våre menn Boger og Kjernsli leverte følgende rapporter fra de to oppgjørene:
Nå skal ikke jeg lage en lang tråd om dette, men det er en klar forskjell i mentalitet på eksempelvis (tatt helt ut av det blå) ishockeyspillere, håndballspillere, sjakkspillere og fotballspillere. Rangert i den rekkefølgen. Sjakkspillere tar livet av bønder i høyt tempo (kill by proxy), håndball er legalisert vold og hockeyspillere (herre som damer) reiser seg igjen.
Jada, dette er forskjellige idretter med forskjellig utgangspunkt. Men at fotballspillere lider rulledøden i hvert 3. trekk er en vederstyggelighet som skulle gitt gult kort for påtatt svimmelhet. Jada, fotballen har regler om filming (det har vi i ishockey også Bastiansen!).
Egentlig savner jeg bare Erik «Panzer» Hagen, og skriver herved ut sorgen. Hagen, som reiste seg uansett om han hadde knust skallen eller mistet kneskålene.
*Snufs* Hvor er alle helter hen? Stå opp igjen. «Panzer» kom tilbake!
Finsk back klar til dyst
Ja vel da. Men vi trenger ikke speide langt for å finne sånne helter, og Calle er en av dem. Han tar på seg gitter, en skjebne verre enn døden, og spiller det remmer og tøy kan holde. Kalle gir alt alltid
Slike gutter det vil gamle Norge ha!
Og apropos gutter gamle Norge vil ha, Tommi Taimi er klar for Vålerenga. Den finske backen tar med seg masse rutine fra mange år i toppligaer som KHL og Liiga. Mer om Tommi senere, men han skal visst være klar til 12. november.