– En dag med alkoholservering ga like mye penger i kassa som de 30 dagene de ikke kunne selge øl

VårtOslo har sett på hvordan det går med bedrifter som har skjenkebevilling i Oslo. Mange i bransjen har vært bekymret, og mange har vært redde for konkurser og tap av arbeidsplasser.

Gjennomgående opplever bransjen at smitteverntiltakene har rammet dem urimelig hardt. Men basert på oversikten over antall nye skjenkebevillinger fra næringsetaten i Oslo, har det kanskje ikke har gått så dårlig likevel?

Næringsetaten i Oslo kommune har statistikk som viser at antall skjenke- og serveringsbevillinger har gått fra 1.281 i 2019 til 1.333 mot slutten av 2021. Antall serveringsbevillinger har også økt, fra 2.944 i 2019 til 3.061 i 2021.

Ingen fiasko for Cafe Fiasco

— Vi var blant de heldige som drev med bra overskudd i forkant av pandemien. Vi holdt også åpent i desember og gjennom jula i fjor, fram til vi igjen kunne servere øl i midten av januar, opplyser daglig leder Mille Eikeland i Café Fiasco.

— Vi er et rocka ølsted, hvor det blir lite rock uten øl, så for oss slår et forbud mot å skjenke alkohol veldig hardt, sier hun.

— Den brutale realiteten er at vi på åpningsdagen i januar, da vi kunne servere alkohol igjen, omsatte like mye som vi gjorde samlet i de 30 dagene før dette, da vi ikke kunne selge øl.

Eikeland sier at de heldigvis hadde oppsparte midler da pandemien kom, og at det var viktig for å komme gjennom nedstengningene. Støtte fra myndighetene har dekket noe av tapene, men 2020 ble det første året med underskudd siden oppstarten i 1989.

Vet om steder som har gitt opp

Eikeland sier hun ikke kjenner aktører i bransjen som har gått konkurs. Hun vet imidlertid om aktører som har gitt opp og solgt virksomheten. Hun kjenner også til aktører som har lånt med sikkerhet i private boliger for å holde skuta flytende.

— Generelt sett er folk i bransjen lei. Noen klarer seg bedre, andre sliter fortsatt. Hvordan man har klart seg har vært avhengig av hva slags type aktør man er og hvilken beliggenhet man har, sier hun.

Eikeland mener at lokale bydelsrestauranter nok har klart seg bedre enn puber i sentrum. Avviklingen av hjemmekontor og mer aktivitet blant folk flest, gjør at de kommer mer og mer tilbake til normalen.

— Første kvartal er generelt sett det dårligste kvartalet for utelivsbransjen. Med det bakteppet vi gikk inn i nyåret på i år, er det nok mange som teller på knappene, sier hun.

Føler jeg fortsatt sitter midt i pandemien

Jeg skulle egentlig sluttet med dette for lenge siden. Jeg føler at bransjen jeg driver i er verdiløs, sa Oda Horgen, innehaver i Godthåb Bar&cafe på Grønland, i et intervju med VårtOslo i desember.

På spørsmål om hvordan stemningen er nå, sier Horgen at ettervirkningene fra nedstengningene fortsatt sitter i.

— Jeg føler jeg fortsatt sitter midt i pandemien. Vi har et stort etterslep av regninger å håndtere framover. Varer har blitt dyrere, strømregningene er høye, og det er vanskelig å få tak i ansatte. Men ja, jeg kommer meg gjennom, sier hun.

Skatteetaten er verst

Horgen sier at de mottok regning på merverdiavgift samtidig med forrige nedstengning, i desember. Skatteetaten er den av kreditorene som er vanskeligst å ha med å gjøre, primært i forhold til merverdiavgiften. Etter mye om og men, fikk hun betalingsutsettelse.

— Noen har valgt å legge ned, men de aller fleste har klart å klamre seg fast. Mange jeg kjenner er på vippepunktet psykisk, det har vært en stor påkjenning. Mange av mine tidligere ansatte har funnet seg jobb i andre bransjer. For dem og for meg har det vært krevende å oppleve at man ikke har trygghet og respekt for det man driver med.

— Men nå våres det, og det er snart påske. Jeg har lojale kunder, og jeg får bare håpe at folk holder seg hjemme i byen, sier hun.

Har blødd kraftig, men lever

Karl-Henning Svendsen, sjefen i Noho Norway driver steder som Prindsen Hage, Oslo Camping, Kulturhuset, The Dubliner og flere.

— De aller fleste er godt i gang igjen, melder Svendsen. Det har ikke vært noen konkurser hos oss.

Ifølge Svendsen er det største problemet at kostnadene har økt. På strøm selvsagt, men også innkjøp av mat og drikke er blitt dyrere. De kan ikke ta ut de økte kostnadene fullt ut på det de selger, og dermed presses marginen.

— Som de fleste har vi tatt tatt opp my lån for å klare oss, så dette vil vi slite med i årevis framover. Når det gjelder betaling av regninger har mange fått utsettelser. Jeg håper på ytterligere støtte fra stat og kommune, men vet ikke om det kommer.

— Mange har holdt ut, men vårmånedene blir nok helt avgjørende for mange. Vi kan fort få et konkursras til sommeren. Vi har fått henvendelser fra flere som ønsker å selge virksomheten, men vi har ikke ønsket å ta over steder med mye gjeld og betalingsutfordringer.

Det er ikke over enda

— Serveringsbransjen vil også ha en krevende tid fremover. Mange har pådratt seg ekstra gjeld for å komme gjennom pandemien. Hadde det ikke vært for at vi fikk gjennom en kompensasjonsordning og lønnsstøtte, så hadde bildet sett mye verre ut, sier Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke.

— Et flertall av serveringsstedene er drevet av selvstendige. Mange har gjort store personlige investeringer for å holde bedriften sin i live og for å kunne beholde arbeidsplassene de skaper. Resultatgraden i bransjen viser at det er krevende å drive, og de som gjør det er både modige og dyktige, sier Hammerstad.

— Reglene under pandemien har favorisert serveringssteder som også har matservering. Samtidig skal vi huske på at alkohol står for store deler av inntektene også i restauranter. De som lever av å selge alkohol og som har sin største inntjening etter midnatt, har hatt det svært krevende. Det gjelder både de selvstendige og kjedene, sier han.

Omsetningen stupte

I 2020 var omsetningen i Oslos serveringsbransje 56 prosent lavere enn i 2019. I 2021 var den 46 prosent lavere enn i 2019. I januar 2022 var den 30 prosent lavere enn i januar 2019. Dette viser tall fra NHO reiseliv.

Fagdirektør for næringspolitikk, Ole Michael Bjørndal i NHO Reiseliv, sier at han ikke er overrasket over at antall skjenkebevillinger har gått opp.

— Folk synes det er moro og meningsfullt å etablere og å drive steder. Det er også en formidabel etterspørsel fra publikum.

— Årsaken til ramaskriket etter forrige skjenkestopp var opplevelsen av urettferdighet. Mange mente at skjenkestoppen var et veldig lite treffsikkert tiltak. Dessuten er det viktig for folk å komme sammen og treffe hverandre, sier han.

Bjørndal sier at en medlemsundersøkelse fra starten av februar, fanget opp at mange aktører manglet penger til å betale regningene sine.

— Mange vil nok kreve utsettelse av betaling av skatter og avgifter for å klare seg. Store strømregninger kommer i tillegg. Vi trenger en god bypåske og en god maimåned nå for å komme i gang igjen. Så kommer sommeren, og vi håper på en ketchupeffekt som kan kompensere for en del av tapene.

Utsettelser for betaling av regninger

Bjørndal opplyser at myndighetene har vedtatt en ordning som gir bedrifter ny og forenklet mulighet til å få utsatt innbetaling av skatter og avgifter. Slik det er nå, gjelder denne ordningen for krav som forfaller i perioden mellom 1. januar og 31. mars 2022. NHO Reiseliv har bedt om at denne ordningen forlenges med tre måneder til 31. juni 2022.

— Vår siste medlemsundersøkelse viser at 33 prosent av medlemmene i serveringsbransjen som har svart, mangler penger til å betale regninger som forfaller om kort tid, grunnet koronaviruset.

Bjørndal påpeker at markedene bruker tid på å komme i gang igjen. For mange vil ytterligere betalingsutsettelser bety mye for å redusere risikoen for at levedyktige bedrifter går konkurs.

Kommunen bidrar med gratis gategrunn

Kommunikasjonsansvarlig Ninja Sandemose i byrådsavdelingen for næring og eierskap, opplyser om at Oslo kommune har utsatt fristen for levering av omsetningsoppgave og betaling av bevillingsgebyr (omsetningsavgift for skjenking av alkohol), til september 2022.

For å bøte på den krevende økonomisk situasjonen, særlig for virksomheter i sentrum, fjernes også leien for gategrunn i år.