– Ved sist nedstengning tok det ikke mer enn tre dager før NAV ringte og ba meg bytte bransje. Uten støtte føler jeg bransjen er verdiløs

Virksomhetene i utelivsbransjen frykter at en tredje nedstengning vil kunne bety kroken på døra for mange. De er derfor svært opptatt av at regjeringen nå treffer med tiltakene som skal hindre inntektstap for eiere og ansatte. Fredag vil regjeringen legge fram en modell for lønnskompensasjon.

– Det er lov å vise sinne, oppgitthet og frustrasjon, åpner næringsminister Jan Christian Vestre møtet med.

• Les også: Biskopen viser ingen nåde og sier nei til betong. Uranienborg menighetsråd må krype til korset

– Jeg vil at lønnskompensasjonsordningen som vedtas fredag treffer så godt som mulig, så vær så konkret som mulig og si akkurat det dere mener.

Vestre understreket at hans agenda er å legge best mulig til rette for å trygge arbeidsplassene, og for at eiere og arbeidstakere skal komme seg best mulig gjennom ukene framover.

– Jeg er opptatt av hva kan vi gjøre veldig raskt for å trekke permisjonene inn igjen. Enkle løsninger som virker umiddelbart. Jeg tror at de koronatiltakene vi innførte denne uken kan opphøre allerede i januar. Da har vi ikke tid til å utrede oss i hjel på ordninger, sier han.

– De ansatte forsvinner til jobber i andre bransjer

Håkon Pettersen i Dattera til Hagen opplyste om at permitteringsvarslene for ansatte i hans restaurant ble sendt på mandag.

– Vi opplever at NHO og Virke ikke snakker på vegne av oss, det vil si restaurantbransjen og de små aktørene. De tiltakene de har vært med å jobbe fram treffer rett og slett dårlig, mener Pettersen.

Pettersen understreker at utestedet er veldig opptatt av de ansatte. Mange går gjennom sin tredje permittering på under to år. Han er bekymret for medarbeidernes helse og velferd samt de økonomiske konsekvensene. Et stort problem for næringsdrivende i bransjen er at de ansatte forsvinner til andre jobber.

– Det gikk forholdsvis greit å få våre ansatte tilbake første gang, men den andre gangen var det mye verre. Nå den tredje gangen tror jeg det kan blir veldig vanskelig, hvis man ikke innfører treffsikre tiltak, sier han.

– Det vi ønsker er en lønnskompensasjon som gjør det mulig å beholde de ansatte og hvor vi kan bruke tiden fram til gjenåpningen på kursing og opplæring. Da slipper vi nok en gang å måtte bruke masse tid og ressurser på å finne og lære opp nye medarbeidere.

Mangel på skjenkebevilling = stengte dører

På spørsmål fra Vestre om hvor mange som vil stenge som en følge av mangel på skjenkebevilling, er svaret at det vil de aller fleste i Oslo. Skjenkebevilgningen avgjør om kundene kommer eller ikke. Avstandsregler og bruk av munnbind har ingen betydning.

– Mat og vin hører tett sammen i restaurantbransjen. Får man ikke vin eller øl til maten, så kommer det ikke gjester. Og kutt av skjenkebevilling betyr at 90 prosent av inntektene forsvinner.

Nevzat Arikan, medeier av en rekke restauranter i Oslo gjennom Rodeløkka invest, sier at de har mistet mange tusen reservasjoner den siste tiden.

– Jeg synes det er urettferdig at det er vi som rammes igjen. Etter siste nedstengning mistet vi 1/3 av personalet. Alle som blir permittert blir satt i arbeidsledighetskøen. De blir tvunget av NAV til å finne seg andre jobber. Da mister vi masse kompetanse.

Arikans kollega i Rodeløkka invest, Kristian Afzelius, mener lønnskompensasjonen bør være innrettet på en måte som gjør at de kan trekke permitteringene tilbake.

– Vi må få de permitterte ut av NAV og inn i virksomheten igjen med en lønnskompensasjon som gir oss mulighet til å bedrive meningsfulle opplæringstiltak. Utgangspunktet for beregningen av kompensasjonen må være at vi ved å miste skjenkebevillingen taper 90 prosent av inntektene.

Spesialordninger for Oslo

Afzelius synes det er helt urimelig at Oslo, som har vært stengt ned mye lenger enn andre steder, får de samme støtteordningene.

– Vi har vært nedstengt mye lenger, og man trenger en særordning som tar høyde for den enorme belastningen vi har vært igjennom de siste to årene. Oslo må rett og slett få en egen pakke.

Pettersen mener at man i tillegg til lønnskompensasjon bør ha en omsetningsbasert støtte. Ifølge han har mange falt utenfor de tidligere ordningene, blant annet de som hadde lave eller ingen inntekter i 2019 (utgangspunktet for beregning av kompensasjon). Hvis man skal bruke kompensasjonsordningen, må man bruke nyere regnskapstall.

– Se til Frankrike, sier Pettersen. Der dekker de 20 prosent av omsetningen til alle, flatt. Gjør noe tilsvarende og som er enkelt å implementere. Da får vi dekket husleien og litt til, sier han, og viser til at bransjen i Oslo i gjennomsnitt har en husleie på 10-14 prosent av omsetningen.

– Målsettingen bør være at man ikke taper på nedstengningen. Mange har et etterslep av underskudd, og man må ikke straffes for å tjene penger ved tildeling av støtte og kompensasjon.

- Jeg burde sluttet med dette for lenge siden

Oda Horgen, daglig leder for Godthåb Bar & cafe på Grønland, sier at de knappe to siste årene har vært svært krevende.

– Jeg har lyst til å håpe på at det blir bedre, men de to årene som har gått, har vært svært krevende, så jeg tør ikke håpe på for mye. Jeg har blitt skuffet gang på gang.

– Det har vært en beinhard sommer og høst uten nok personale. Omsetningene de siste månedene har vært god, men det har vært krevende å få tak i ansatte. Vi har mistet veldig mye personale her i byen, og vi fortsetter å miste dem.

– Med en tredje runde med permitteringer, er vi redde for at veldig få av dem kommer tilbake når det åpner opp igjen.

Horgen sier hun ikke har mottatt noe støtte, siden hun startet opp så nylig som i 2019.

– Sist gang tok det ikke mer enn tre dager før NAV ringte meg og ba meg bytte bransje. Uten støtte føler jeg at bransjen jeg driver i er verdiløs. At yrket mitt ikke har noe å si for samfunnet.

– Jeg sliter med et etterslep av kostnader etter forrige nedstengning, og jeg mangler penger til husleie nå. Jeg skulle antakelig stoppet for lenge siden, sier hun.

Veldig bra at vi får snakket med statsråden

Pettersen sier at han setter stor pris at en broget gjeng med utelivsledere får anledning til å treffes og snakke med den ansvarlige statsråden.

– Det er fint at man bor i et land hvor det er mulig. Jeg tror ikke det er så mange andre steder i verden hvor man kan få til et møte som dette, sier han.

– Vi håper og tror at vi med møtet med ministeren får stønader som gjør at vi kommer oss igjennom dette.

Han er opptatt av å gjøre kompensasjonsordningene så enkle som mulig.

– Et forslag er å finne de som har krav på kompensasjon via næringslivskode og tillatelse for skjenkebevilling. Enkelt og greit.

– Det blir nok en lengre skjenkestopp igjen

Kristian Afzelius og Nevzat Arikan er partnere og eiere av Rodeløkka invest, morselskapet til steder som Cafe Tekehtopa, Bar Babylon, Arakataka, Schouskjelleren mikrobryggeri, Pasta Fresca Populare og flere.

De opplyser at de nå har permittert 250 personer. De har ingen ansatte igjen på jobb, men de ansatte har fått lønn ut desember måned.

Politikerne prøver å roe oss og be oss tenke positivt, men det er nok veldig få som tror på en kortvarig skjenkestopp.

– Jeg har ikke noen tro på at vi kommer i gang igjen i januar, sier Arikan.

– Det blir nok ikke lenge som i fjor vinter, men jeg tviler på at vi får skjenkebevillingen tilbake før i mars. Mange har skjøvet på reserverasjonene sine fra desember til januar, og vi får nok ikke se disse gjestene på en god stund.

Begge håper de nå får kompensasjonsordninger som faktisk hjelper i betydelig grad og slik at de og deres ansatte kan klare seg. Fredag får vi svaret.